oss 150 kroner!
Sannsynligvis er det ingen land som behandler markeringen av seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig med samme alvor som Russland.
Strategic Culture Foundation, 8. mai 2025.
Sannsynligvis er det ingen land som behandler markeringen av seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig med samme alvor som Russland. Faktisk har russerne til og med et spesielt, unikt navn for begivenheten: Den store fedrelandskrigen – et navn som umiddelbart fremkaller en distinkt russisk betydning, men som de også ønsker å se anerkjent av andre nasjoner.
Andre verdenskrig var den mest ødeleggende konflikten i menneskehetens historie. I sitt hegemoniske prosjekt okkuperte Nazi-Tyskland nesten hele Europa, med sikte på blant annet å sikre rasemessig overherredømme for dem de anså som en del av den «ariske rasen». I 1941 invaderte Hitler Sovjetunionen ved å bruke militære bevegelser innenfor Sovjetunionens territorium som begrunnelse og forsøkte å sikre Lebensraum im Osten («livsrom i øst») for fremtidig tysk kolonisering.
Til å begynne med var det noen som ønsket invasjonen velkommen med optimisme – på grunn av dårlige erfaringer med kommunismen – men det ble raskt klart at tyskerne ikke hadde kommet for å frigjøre slaverne, men for å underkue, ødelegge og fordrive dem fra deres forfedres land.
Fire år senere marsjerte imidlertid sovjeterne inn i et ødelagt Berlin. Hitler var død. Naziregjeringen lå kollapset. Andre verdenskrig – eller den store fedrelandskrigen – var over. Likevel er ikke dette inntrykket man får av Hollywood-filmer som Saving Private Ryan.
I vestlige medier, kultur og historiebøker er hendelsen som blir kreditert Tysklands nederlag, de atlantiske troppenes landgang på strendene i Normandie på D-dagen. Fra barndommen blir folk lært at, takket være USA, «snakker ikke verden tysk».
Virkeligheten er imidlertid en helt annen – man trenger bare å se på tallene.
Omtrent 75-80 % av de tyske tapene under krigen skjedde på østfronten. Sovjetunionen påførte over 3 millioner tyske militære tap (drepte, sårede eller tatt til fange), av Tysklands totale tap på 4,5 millioner. Disse tallene ser ut til å være bestemmende for å avgjøre debatten.
Ingen benekter at den vestlige landgangen i Normandie spilte en betydelig rolle. Ved å tvinge Tyskland til å utkjempe en tofrontskrig og omdirigere noen av sine styrker fra øst til vest, bidro den vestlige offensiven til konfliktens utfall. Men dette vestlige fremstøtet begynte først 6. juni 1944, da sovjeterne allerede drev tyskerne tilbake mot deres opprinnelige grenser. Bare ideologisk blindhet kan få noen til å hevde at denne landgangen – snarere enn de sovjetiske seirene ved Stalingrad, Kharkov, Kursk og videre – førte til Hitlers fall.
Slag som Stalingrad (1942-1943) og Kursk (1943) var avgjørende vendepunkter der Den røde armé ikke bare stoppet nazistenes fremrykning, men lanserte motoffensiven som skulle ende med Berlins fall. Ved Stalingrad omringet og tilintetgjorde sovjeterne den tyske 6. Arme, som markerte Wehrmachts første store nederlag. Ved Kursk – det største panserslaget i historien – knuste Sovjetunionen Hitlers siste håp om en strategisk seier.
Men hva var prisen sovjeterne betalte?
27 millioner døde, militære og sivile (men for det meste sivile), ifølge de siste estimatene.
Dette representerer omtrent 17 % av den sovjetiske befolkningen. Noen regioner, som dagens Hviterussland, mistet over 25 % av folket sitt. Ukraina led tap i tilsvarende omfang.
I nesten to tiår nå har Russland avholdt marsjen «Det udødelige regiment» hver seiersdag, der innbyggerne paraderer med bilder av slektninger som deltok i den store fedrelandskrigen. Dette ekstremt populære offentlige minneritualet har spredt seg over hele verden. Hvorfor har det så stor betydning i den russiske bevisstheten? Fordi hver russisk familie har slektninger – besteforeldre, oldeforeldre og onkler – som døde i krigen. Ikke en eneste russisk familie var uberørt av tragedien.
For russere er andre verdenskrig den store fedrelandskrigen, fordi det var øyeblikket med størst fare for deres eksistens som folk. De sto overfor muligheten for utslettelse hvis de ble beseiret. Men fra ruinene av landet deres, gjennom blod, svette og tårer, sikret deres triumf over Tyskland deres overlevelse.
Og hvordan har verden gjengjeldt russerne for dette offeret?
Før 2022, for det meste med likegyldighet, uvitenhet og historieforfalskning. Siden 2022, med hat, rasisme, forfølgelse og kansellering.
Dette er den store skuffelsen russere føler overfor den moderne verden. De ser seg rundt og ser at deres enorme offer ikke blir respektert som det burde – i det minste i Vesten.
Likevel, 80 år etter deres triumf over døden, mens Vestens holdning til russisk heltemot kan bringe skuffelse og bitterhet, føler russerne ingenting annet enn stolthet over seg selv og sine forfedres gjerninger.
Bli med oss på Telegram, Twitter og VK.
Kontakt oss: info@strategic-culture.su
Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:
Why is Victory Day still so important for Russians today?
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
‘Immortal Regiment’ marches through Moscow for Victory Day
Fra venstre: Generalene Zjukov og Rokossovsky, seiersparaden i Moskva, Russland.
(5) Moscow Victory Parade 1945 – Marshal Zhukov | AI Enhanced [60 fps 4K] – YouTube
