oss 150 kroner!
Etter å ha fått bare 21% av stemmene i første valgomgang mot George Simion som fikk 41% skal EUs kandidat til president i Romania, Nicușor Dan, ha fått 54%. Han blir dermed landets neste president. Men for demokratiet i Romania og Europa var det ikke en god dag.
Den 24. november 2024 valgte rumenske velgere Călin Georgescu, en uavhengig konservativ og nasjonalist, som den ledende kandidaten til presidentskapet. Han vant første valgrunde med 23 prosent, i et valg med flere kandidater. I enhver normal republikk ville dette utgjøre et mandat til å gå videre til en andre runde. I stedet annullerte konstitusjonsdomstolen, under intenst press fra EU, resultatet to uker senere, med henvisning til angivelig «russisk innblanding» som det ikke er framlagt noen overbevisende bevis for.
George Simion, leder av den konservative Alliansen for rumenernes union (AUR), trådte inn som Georgescus erstatter. Hans kandidatur var lovlig og ble godkjent av både det sentrale valgbyrået og konstitusjonsdomstolen. Han drev åpen valgkamp, og i første runde av det utsatte valget som ble holdt 4. mai 2025, sikret han seg nesten 41 prosent av stemmene. Hans nærmeste motstander, Nicușor Dan, EUs favoritt, en apostel for byråkratisk sentralisme, åpne grenser og transnasjonal underkastelse, fikk bare 21 prosent. Simion ledet med nesten tosifret antall stemmer i meningsmålingene før omvalget. På bakken var energien hans. Folkemengdene hans. Momentumet, umiskjennelig.
Så kom resultatet. Ifølge Romanias valgmyndigheter vant Dan mirakuløst omvalget med 54 prosent av stemmene mot Simions 46 prosent. Fra en underlegen posisjon på 20 prosentpoeng til en seier med 8 prosentpoeng, med nesten identiske stemmeandeler rapportert fra alle valgdistrikter. Den statistiske ensartetheten i selve resultatet reiser spørsmål som ingen seriøse demokratier har råd til å ignorere. Er det plausibelt at alle valgkretser, i en nasjon så mangfoldig og splittet som det moderne Romania, ville gi nesten identiske marginer?
