oss 150 kroner!
Statsminister Støre har lagt fram en ny beredskapsmelding. Han sier at vi må være forberedt på krig også i Norge. Beredskapsmessig er Norge i en sårbar situasjon. Vi har en altfor lav selvforsyningsgrad av kritiske varer, varer som mat og medisiner. Vi produserer heller ikke klær, sko og mange andre ting vi trenger.
I likhet med andre land har Norge generelle sårbarheter som datasikkerhet og forsyning av vann og strøm. En spesiell sårbarhet er våre oljeinstallasjoner. En dramatisk satsing på militær opprustning, vil svekke beredskapen ytterligere. Det satses ikke på matsikkerhet og det blir ikke flere hender i eldreomsorgen når alt personell skal brukes til militær beredskap og mulige kriger ett eller flere steder rundt omkring i verden. (NATO-forpliktelser, slik som i Afghanistan).
EU har laget en gigantisk opprustningsplan som skal finansieres gjennom lån, samt nedskjæringer av sosiale tjenester og ytelser. Norge skal følge opp det EU ønsker seg. Vi skal ruste opp så kraftig og så raskt, at vi kanskje destabiliserer situasjonen i nord, og derved øker krigsfaren. Støre sier at NATO truer ingen. Hverken motpartene eller erfaringer tilsier at dette er riktig. Veien til fred går ikke gjennom våpen. Nederlaget i Afghanistan har dessverre ikke svekket NATO-appetitten. Når flyktninger fra Nord-Afrika drukner i Middelhavet på vei til Europa, så er grunnen til dette at 6 villige NATO-land bombet den libyske velferdsstaten sønder og sammen. NATOs stedfortredere gjorde jobben på bakken, og krigen i Libya var så effektiv at de islamittiske leiesoldatene ble overført direkte til Syria. Norge fulgte på. Vi kan bare slå fast med stor sikkerhet at Norge står på feil side i den globale klassekampen. Globalt står Vesten mot resten, selv om det er splittelse mellom USA og EU.
Den norske opprustningen skal etter planen avskrekke Russland. Det nytter lite med avskrekking når motparten allerede er altfor redd, og det som trengs er avspenning. Økonomisk og militært er Russland svakere enn på lang tid og mye svakere enn NATO-landene. Ved hjelp av sine ukrainske stedfortredere, har NATO-landene svekket Russland i betydelig grad. Riktignok har Russland mange atomvåpen, men president Putin har beroliget oss. Krigen mot NATOs stedfortredere er vunnet. Russerne på Krim er i dag like trygge som før det NATO og EU-støttede statskuppet i 2014. Bruk av atomvåpen blir ikke nødvendig. Likevel fins det fortsatt så mange ukrainere, at krigen kan pågå en stund til, dersom våre stedfortredere får mer våpen og god betaling. EUs sanksjoner mot Russland handler mest om selvskading og sultestreik. Det virker ikke særlig effektivt. Russland har feiret seieren og freden 9. mai, men de har ikke glemt at de ukrainske nasjonalistene var blant de som tapte den 2. verdenskrigen. Selv om krigen i Ukraina skulle bli avsluttet snart, er det lite som taler for sikkerhetspolitisk nytenking i EU. Det mest sannsynlige scenariet, er at vi får en ny runde med rustningskappløp og kald krig.
Kampen om krigens narrativ er viktig. Bare legg merke til hvordan språket brukes eller misbrukes. USAs kriger, kalles aldri for angrepskriger. Folkemord og etnisk rensing kalles for bakkeoperasjoner når Israel er aktøren. Hører du derimot noe som kalles for fullskala, bør du straks slå på propagandafilteret. Da kommer det desinformasjon om stedfortrederkrigen i Ukraina.
Etter den kalde krigen, har NATO endret seg i betydelig grad. Ekspansjon østover, og vekst i antall medlemmer, gjør at alliansen nå spriker i mange retninger. USA har stått med betydelige militære ressurser i Europa i de siste 80 årene. Denne tida går mot slutten. Europa må klare seg uten USAs nærvær. I praksis går NATO i oppløsning. Tradisjonelt har norsk venstreside vært for at Norge skal melde seg ut av NATO. Det vi ikke må glemme, er at USA har meget viktige interesser her i landet. Statsminister Støre har forklart president Trump at norske radarer og lyttekabler gir helt nødvendig etterretning for at USA skal vite hvor russiske atomubåter befinner seg. Vi må anta at USA vil strekke seg langt for å ivareta sine interesser i Norge også når de trekker seg ut av Sentraleuropa.
Dersom vi klarer å stanse den vanvittige militæropprustningen, så kan vi følge opp med bedre beredskap og enda flere spenningsreduserende tiltak. Det bør bygges en jernbane mellom Murmansk og Kirkenes. Så kan vi spørre kineserne om hva det vil koste å forlenge en slik banen ned til Bodø. Dette prosjektet vil knytte Norge til resten av verden og vil bidra til å trygge freden og sikkerheten i hele landet.
Beredskapen mot krig, ulykker og naturkatastrofer er altfor dårlig i Norge. Den kan bli vesentlig bedre. Finland har mat og drivstoff til alle i seks måneder. Det bør være et minimum også for oss. I en krisesituasjon kan det meste av importen stoppe opp. Den generelle sjølberginga må styrkes på flere områder. Ikke bare i Norge, men i mange land. Beredskapslagre er bare ett av flere tiltak. Sjølberging er et viktig prinsipp. Vi bør ikke selge vannkrafta, men isteden bruke den til å reindustrialisere Norge. Frihandel har, med unntak for Kina, ikke ført til sosial utjevning og industrialisering av fattige land. Handel mellom land bør være balansert og regulert av avtaler. En oppdatert handelsavtale kan også erstatte EØS-avtalen og øke sjølråderetten. Slik kan vi redusere sårbarheten.
Det er paradoksalt at vi skal ruste opp forsvaret, samtidig som statens tilbud til landbruket er historisk lavt i år. Et land som ikke kan brødfø egen befolkning er ikke sjølstendig. Norge har under 40% sjølberging på landbruksvarer. Fisken kommer i tillegg, så vi vil neppe sulte i hjel med det aller første. Men oppdrettsnæringa er avhengig av importert fór. Landbruket er avhengig av det importerte proteinet i kraftfôret, og tilgang på kalium og fosfor til kunstgjødsel. Tilfluktsrom er en sak for de store byene. Der vil det likevel ikke bli plass til så veldig mange. Kommunale sentre for beredskap er en mulighet. De kan bygges ut gradvis, og yte kritiske tjenester i ulike krisesituasjoner. Både informasjon og livsnødvendigheter kan i mange tilfeller regnes som et kommunalt ansvar. Kommunal beredskap er også et godt alternativ til skadelig militæropprustning.
Samtidig som vi prøver å berge velferden, så er målet en økt trygghet og fred gjennom samarbeid og forsoning. Det er metoder som virker.
