oss 150 kroner!
Lekkede dokumenter viser at den angivelig selvhjulpne anti-Kreml-utgiveren Mediazona, ba den britiske regjeringen om 300.000 pund. Nå som utenlandsk finansiering tørker inn, står det «uavhengige» nyhetsnettstedet overfor finanskrise.
Av Kit Klarenberg og Wyatt Reed.
The Grayzone, 24. mai 2025.
Mediazona, den selvutnevnte «uavhengige» russiske utgiveren, som samarbeider med BBC for å spore russiske troppers tapstall, ba om hundretusenvis av pund direkte fra den britiske regjeringen, ifølge en mengde lekkede offisielle dokumenter.
Etter hovedsakelig å ha rettet seg mot russere siden grunnleggelsen i 2014, av medlemmer av den vestlig-støttede truppen av provokatører, kjent som Pussy Riot, har Mediazona i stor grad holdt seg utenfor radaren til nyhetsforbrukere i Vesten. Men det endret seg med utbruddet av fullskala-krigen i Ukraina. Siden den første dagen av konflikten, har Mediazona samarbeidet med BBC Russian Service, på et prosjekt som sporer dødsfallene til russiske soldater, gjennom åpne kildekode-metoder. Mediazona beskriver «arbeidet [som] omhyggelig og tidkrevende», og krever «nådeløs innsats fra journalister».
Hvem eller hva som betalte regningen ble ikke nevnt i beskrivelsen av initiativet, som åpenbart var utformet for å oppildne til dissens og motstand mot stedfortrederkrigen, blant russiske borgere. Nå indikerer lekkede dokumenter gjennomgått av The Grayzone, at Mediazona mellom 2020 og 2023, sto i kø for enorme, hemmelige bevilgninger til anti-Kreml-agitasjon fra det britiske utenriksdepartementet, i offisiell regi av Londons ugjennomsiktige «Global Britain Fund».
Fra Pussy Riot til Mediazona
Lekkede dokumenter relatert til innsatsen knyttet til informasjonskrigføringen, viser at London øremerket et mylder av frivillige organisasjoner, rettighetsgrupper og nyhetskilder i Russland, for å motta hundretusener av pund, for å undergrave Kreml med propaganda og antatte initiativer fra sivilsamfunnet. Blant de mest fremtredende mottakerne som gjentatte ganger ble foreslått, var Mediazona.
En mulig bevilgning fra utenriksdepartementet ville ha overført hele £ 300 000 til mediet, mellom 2020 – 2023. Mediezona beskriver seg selv i søknaden som «Russlands ledende uavhengige og sosialt fokuserte medieselskap».
Forslaget skrøt av at «Mediazona bidrar til diskusjonen av mange juridiske og strukturelle problemer som hjemsøker russisk samfunn og stat, og også rapporterer om utenlandske hendelser (inkludert i Storbritannia) som har implikasjoner for russere», og la frem «hovedmålene satt for Mediazona», som inkluderte «[å utfordre] den offisielle versjonen av hendelser ved å gi publikum undersøkende journalistikk av høy kvalitet, overbevisende øyenvitneskildringer og direktesendinger fra bakken». Hvis det blir godkjent, vil Mediazona også «utvikle kritisk tenkning blant unge russere, gjennom proaktiv bruk av sosiale medier og interaktivt innhold».
Søkerne skrøt av at Mediazonas «fremtredende status på det russiskspråklige internett», betydde at «saker reist gjennom publikasjonene» ville «ha målbar resonans, og stimulere konstruktivt engasjement mellom flere interessentgrupper, inkludert offentlige tjenestemenn».
Mediazona forventes å produsere «rundt 120 nyhetsartikler per uke, minst 18 undersøkende rapporter per måned og en rekke nettfeeder levert fra avgjørende hendelser over hele Russland». Utenriksdepartementet lovet: «Denne programmeringen vil tjene til å avsløre korrupsjon og maktmisbruk, samtidig som den bringer troverdige og autentiske stemmer inn i det offentlige rom». I tillegg håpet redaksjonen å «smi nye partnerskap med nøkkelaktører i det russiske og internasjonale medielandskapet, og dermed sikre kraftige multiplikator-effekter».
Et annet sted mottok det britiske utenriksdepartementet en appell om £ 150 000 over to år på vegne av Zona Prava, en NGO som også ble grunnlagt av Pussy Riot. Organisasjonen ville avsløre påståtte menneskerettighetsbrudd i russiske fengsler, via «offentlige arrangementer» som «hotlines, rundebordssamtaler, seminarer, informasjonsarrangementer med invitasjon fra offentlige personer og regjeringsrepresentanter». I mellomtiden, i «tett samarbeid» med Mediazona, ville Zona Prava produsere «minst 800 nyhetssaker i føderale og regionale medier … minst 10 videoer» og muligens en eller to dokumentarer.
Britisk etterretning omgår loven om «utenlandsk agent»
De lekkede dokumentene gjør det klart at britene var klar over at deres aktiviteter var ulovlige, i henhold til Moskvas lov om utenlandske agenter. En søknad om støtte til Equal Rights Trust, beskriver en Global Britain Fund-mottaker, siktet for rettsoperasjoner, kryptisk referert som «målrettede strategiske søksmål», eksplisitt en britisk regjeringsfinansiert innsats for å omgå den nye loven. «Som en del av vårt nåværende prosjekt» som finansieres av det britiske utenriksdepartementet, skrev Equal Rights Trust at de «har foretatt en omfattende risikovurdering av den russiske konteksten, inkludert å gi en uavhengig konsulent i oppdrag å produsere en rapport om loven om utenlandske agenter». Som et resultat er «ERT nå godt bevandret» i ulike «prosedyrer for å redusere risikoen ved å overføre midler til Russland», som «tillot den pågående vellykkede implementeringen av aktiviteter, til tross for loven om utenlandske agenter».
Disse prosedyrene inkluderte «diversifisering av midler for overføring, løpende vurdering av overføringsmetoder, klare kommunikasjonslinjer med mottakeren om når og hvordan overføringer gjøres, nøytrale koder og betalingsreferanse for bankinformasjon, og maksimale beløp per overføring og antall overføringer ved bruk av samme metode».
ERT konkluderte med at «det er enklere og tryggere for alle involverte å jobbe uten en formell partner for å distribuere midler til prosjektmottakere», og i stedet «jobbe med en rekke uformelle partnere gjennom konsulentavtaler». ERT ble sagt å ha «brukt denne tilnærmingen med stor suksess i lignende miljøer».
Det er ukjent om Global Britain-prosjektene som involverte Mediazona gikk videre, og i så fall om de brukte slike «prosedyrer» for å vaske pengene. Men nyhetskanalens langvarige offentlige allianse med den britiske staten, via prosjektet som kartlegger russiske krigstap med BBCs russiske tjeneste, fremhever kanalens oppfattede nytte som en kanal for agitasjons-propaganda mot Kreml.
Mediazona langer ut mot skadelige lekkasjer med injurierende påstander
Hvis finansieringen strømmet til Mediazona under «Global Britain», ville det ikke ha vært første gang London i det skjulte støttet gruppens aktiviteter. I februar 2021, avslørte lekkasjer rapportert av The Grayzone, hvordan Mediazona, sammen med Meduza, hadde mottatt skjult støtte fra britisk etterretning i form av «publikumssegmentering og målrettingsstøtte», noen år tidligere. Bistanden var del av en bredere hemmelig bestrebelse for å «svekke den russiske statens innflytelse». Mens Mediazonas toppledelse ikke utstedte noen offisiell uttalelse eller respons på avsløringene, kom det raskt et slags svar.
Dager etter at The Grayzones rapportering dukket opp, publiserte Mediazona en sensasjonell eksklusiv nyhet og hevdet at Amnesty Internationals beslutning om å oppheve «samvittighetsfange»-statusen til den vestlig-støttede, fengslede russiske opposisjonsaktivisten, Aleksej Navalnyj, var et resultat av en skummel Kreml-orkestrert «kampanje», ledet av «individer bundet» til den russiske statskringkasteren RT. De antatte skyldige var The Grayzones Aaron Maté, og en frilansskribent og oversetter, kjent som Katya Kazbek – ingen av dem var knyttet til RT på noen måte.
Matés tilsynelatende synd var å ha avslørt hvordan Amnesty hadde opphevet Navalnyjs status, «gitt det faktum at han tok til orde for vold og diskriminering, og han har ikke trukket tilbake slike uttalelser». Kazbek ble på sin side anklaget for å ha lagt ut en viral Twitter-tråd, som dokumenterer Navalnyjs lange historie med rasisme, fremmedfrykt og tilknytning til og promotering av nynazistiske figurer og grupper, som han konsekvent nektet å avvise. Hun ble deretter hengt ut av Bellingcat-redaktør Natalia Antonova, som avslørte sensitive private detaljer, inkludert Kazbeks hjemmeadresse.
Amnesty International utstedte en uttalelse, der de eksplisitt nektet for at «ytre press» fra noen kilde hadde påvirket beslutningen om å fjerne Navalnyj fra sin liste over «samvittighetsfanger». Ikke desto mindre ble Mediazonas skriftlige angrep raskt oversatt til engelsk av Meduza, der anklagene ble grepet av mainstream Navalnyj-tilhengere og vestlige nyhetskanaler, inkludert BBC.
Meduzas daværende undersøkende redaktør, Alexey Kovalev, syntes å erkjenne at den falske historien var hevn for artikler som avslørte Storbritannias hemmelige støtte til både Mediazona og Kovalevs arbeidsgiver, Meduza. I en tweet fra 2021, anklaget Kovalev forfatteren av denne artikkelen for å ha «sluppet løs en skjødesløs konspirasjonsteori», og insisterte på at de lekkede dokumentene som avslørte disse båndene var «falske». Avslutningsvis snerret han: «betrakt oss som kvitt».
Men dokumentene, og den nylige kunngjøringen fra både Mediazona og Meduza, indikerer at påstander om hemmelig vestlig sponsing av de angivelig uavhengige nyhetskanalene, var alt annet enn «falske».
I en lang bønn lagt ut på deres sosiale mediekontoer, med tittelen «Mediazona på randen», stønnet gruppen over at de «gikk tom for penger» og presserende trengte 5,000 månedlige abonnenter bare «for å holde seg flytende». Etter at vestlige sanksjoner tvang Visa og Mastercard ut av Russland, tørket «finansieringen fra våre lesere» ut, skrev de, og forklarte at utbruddet av proxy-krigen i Ukraina «kollapset» Mediezonas forretningsmodell «over natten».
Mediazona hevdet at de allerede hadde begynt å si opp ansatte som følge av budsjettkutt, og advarte om at hvis deres abonnentmål ikke ble nådd, vil oppsigelsene «måtte fortsette». Før krigen, hevdet de, ble utsalgsstedet finansiert «nesten [uthevelse tilføyd] helt» av leserdonasjoner. Dette åpenbare forbeholdet antyder sterkt at de hadde blitt, i det minste delvis, støttet av statlig finansiering – en oppfatning som tilsynelatende ble bekreftet i et intervju med Euractiv, 28. februar, gjort med Nikita Dulnev, direktør for Mediazonas Sentral-Asia-avdeling, som direkte knyttet mediets økonomiske problemer til Trump-administrasjonens nedstengning av USAID.
Dulnev ble beskrevet av Euractiv, som en av mange «mediefagfolk i østeuropeiske land», som frykter at Washingtons «brå finansieringskutt» til lokale propagandaprosjekter, «kan påføre varig skade på regionens medie-infrastruktur». I artikkelen beklaget Dulnev: «I årevis hadde vi en viss støtte og diversifiserte ikke mye. Det er derfor vi måtte sette arbeidet vårt på pause». Dulnevs LinkedIn-profil lister ham som tidligere ansatt i «Khodorkovskij-nettverket».
Den internasjonale propagandagruppen mot Kreml, ble dannet av Mikhail Khodorkovsky, en eksil-russisk oligark bosatt i London, som ble frigitt med medlemmer av Pussy Riot i desember 2013, som en «storsinnet gest» fra Moskva mot den russiske opposisjonen. Siden den gang har Khodorkovskij åpent planlagt Vladimir Putins fall, selv om det fulle omfanget av denne agitasjonen er ukjent.
Medgründerne av Pussy Riot, Maria Alyokhina og Nadezhda Tolokonnikova, lanserte Mediazona nesten umiddelbart etter frigivelsen, samtidig med Khodorkovsky. En pressemelding fra 2014, med kunngjøringen av Mediezonas grunnleggelse, knyttet eksplisitt opprettelsen av mediet til mangelen på «plass til noe i [russiske] medier som kritiserer Putins politikk».
Det var dermed tydelig fra dag én, at Mediazona var ment å tjene som en forlengelse av Pussy Riots politiske aktivisme i Russland, som tidligere inkluderte Tolokonnikovas deltakelse i en offentlig orgie på et museum i Moskva i 2008, og andre brennbare, kriminelle handlinger, som ville fått gjerningsmenn fengslet nesten hvor som helst i verden. Mediezona ble raskt en pålitelig megafon for den vestlig-sponsede opposisjonsfiguren Aleksej Navalnyj, frem til hans død i februar 2024.
En New York Times rapport fra februar 2025, bekreftet at Meduza hadde mottatt ukjente midler fra USAID, en tradisjonell amerikansk etterretningsfront, som beløp seg til 15 % av den årlige inntekten. Dette budsjettunderskuddet, hevdet de, var tilstrekkelig til å sette hele utgiverens fremtid i fare, og påføre mer skade på dets operasjoner enn tidligere påståtte «cyberangrep, juridiske trusler og til og med forgiftninger av dets reportere». New York Times bemerket at finansieringen av opposisjonsmedier fra andre utenlandske regjeringer, var «liten sammenlignet med amerikansk finansiering», kuttet av Trump-administrasjonen.
Dessuten har «tradisjonelle mediestøttespillere», som CIA-tilkoblede Ford Foundation og George Soros’ Open Society Foundation, «forlatt mye av [sin] mediefinansiering» direkte. Denne brå mangelen på utenlandsk finansiering for propagandaoperasjoner mot Kreml, ble i parentes erkjent i Mediazonas desperate bønn om leserdonasjoner, den 31. mars. Det ser ut til at Mediazona også er et offer for det USA-ledede opphøret av utenlandsk finansiering av «uavhengige» medieprosjekter, rettet mot fiendtlige stater.
Etter hvert som finansieringen fra vestlige regjeringer tørker inn, har Pussy Riot lansert en side på OnlyFans. Gruppens «fetisj/kink-vennlige» offisielle profil på nettstedet, brukt av mange sexarbeidere, lover betalende abonnenter «daglige eksklusive bilder og videoer», «en-til-en-chatting», «tilpasset innhold og gjenstander» og «eksepsjonell service for alle dine personlige forespørsler».
På tidspunktet for publisering, tilbys kampanjetilbud på tre og seks måneders abonnement. Det er ukjent hvor mange medlemsland i NATO, om noen, som har benyttet seg av muligheten.
BBCMaria AlyokhinaMediazonaMeduzaMikhail KhodorkovskijNadezhda TolokonnikovaPussy RiotSTORBRITANNIADet britiske utenriksdepartementetUSAID
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som utforsker etterretningstjenestenes rolle i å forme politikk og oppfatninger.
Wyatt Reed er administrerende redaktør for The Grayzone. Som internasjonal korrespondent har han dekket historier i over et dusin land. Følg ham på Twitter på @wyattreed13.
Denne artikkelen er hentet fra The Grayzone:
BBC’s ‘independent’ Russian partner begged UK govt for funds, files show
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
John Mearsheimer: Ukraine is DOOMED/ Negotiations are Headed Nowhere
