oss 150 kroner!
Hele 86 alvorlige nevropsykiatriske reaksjoner forekommer langt hyppigere etter mRNA-vaksinering enn etter andre vaksiner, ifølge tall fra amerikanske helsemyndigheter analysert i en preprint-studie publisert 14. april.
Studien er basert på data fra det amerikanske bivirkningsregisteret VAERS (Vaccine Adverse Event Reporting System), som administreres av CDC og FDA.
Forskerne analyserte alle innrapporterte nevropsykiatriske bivirkninger etter Covid-19-vaksinasjon og sammenlignet disse med rapporter etter influensavaksiner og andre vaksiner fra 1990 til 2024.
Funnene viser at hele 86 ulike nevropsykiatriske tilstander – blant annet kognitiv svikt, psykose, demens, selvmordstanker og voldelig atferd – er rapportert langt oftere etter Covid-19-vaksinering enn etter andre vaksiner. For flere av tilstandene var forekomsten over 100 ganger høyere enn normalt, ifølge terskelverdiene CDC/FDA selv definerer som et «sikkerhetssignal».
For alle de 86 nevropsykiatrisk tilstandene, se faktaboks:
Her er noen av de nevropsykiatriske problemene omtalt i studien:
Kognitive nevropsykiatriske lidelser (47 bivirkninger)
– Refererer til hjerneskader og funksjonssvikt, inkludert hukommelsestap, demens, blodpropp i hjernen, og hjerneslag-lignende syndromer.
Cerebral venøs sinustrombose
Cerebral trombose
Mental utmattelse
Cerebral blødning
Hjernetåke
Demens (generelt)
Demens (Alzheimers type)
Nedsatt bevissthetsnivå
Iskemisk sykdom i hjernens små blodårer
Hjerneatrofi
Cerebral dysfunksjon (generell)
Generelle nevropsykiatriske lidelser (28 bivirkninger)
– Inkluderer angst, vrangforestillinger, psykose, schizofreni og mani:
Psykotiske symptomer
Psykiske symptomer (generelt)
Panikkanfall
Schizofreni
Mani
Angst
Konversjonslidelse
Vrangforestillinger
Akutt psykose
Psykisk lidelse (kronisk)
Psykotiske symptomer (alvorlige)
Selvmords- og voldsrelaterte lidelser (11 bivirkninger)
– Omfatter vold, selvskading, selvmordstanker, selvmordsforsøk og trusler:
Selvmordstanker
Selvmordsforsøk
Selvskading
Depresjon (med suicidale tanker)
Psykiatrisk intervensjon
Selvmordstrusler
Fysisk vold
Aggresjon
Dette er en preprint-studie som ennå ikke er fagfellevurdert, og VAERS-data i seg selv kan ikke brukes til å påvise årsakssammenheng. Enhver rapport i VAERS er kun et signal – ikke et bevis. Men jo flere og sterkere signaler vi ser, desto viktigere blir det å stille spørsmålet:
Kan det være en reell årsakssammenheng?
I det følgende ser vi nærmere på mulige biologiske forklaringer – og hvorfor flere uavhengige forskere mener at kausalitet nå må vurderes som sannsynlig.
Men først:
Har FHI vist bekymring for nevrologiske problemer?
Ja det har de. Det er ikke så rart.
I 2017 publiserte Folkehelseinstituttet en oppsummering som viste at personer som ble vaksinert med Pandemrix – en nødgodkjent influensavaksine brukt i 2009 – hadde fem ganger høyere risiko for å utvikle narkolepsi sammenlignet med uvaksinerte.
Altså: FHI har tidligere anerkjent at vaksiner kan gi alvorlige og varige skader på hjernen.
Den nye studien vi nå ser på finner en opptil hundreganger økning i rapporterte tilfeller av enkelte nevropsykiatriske tilstander etter mRNA-vaksinering – blant annet kognitiv svikt, demens, psykose og selvmordstanker.
Så spørsmålet må stilles:
Er det virkelig utenkelig at også mRNA-vaksiner kan påvirke hjernen negativt hos ganske mange av oss?
Vi visste allerede i 2021 at dette var større enn Pandemrix
En annen grunn til bekymring var at både FHI og vi andre – allerede i juli 2021 – kunne se fra offisielle tall at mRNA-vaksinene hadde mer enn fire ganger så mange rapporterte alvorlige bivirkninger per 100.000 fullvaksinerte som Pandemrix hadde i 2009.
Dette ble varslet, dokumentert og kjent, men likevel tiet ned.
Pandemrix-skandalen ble senere omtalt av Preben Aavitsland som den «største vaksineskandalen i moderne tid». Hva skal vi da kalle dette?
For dersom man sammenligner per vaksinerte person, hadde vi allerede sommeren 2021 en fire ganger større skandale enn Pandemrix. Og ser man på absolutte tall, altså antall mennesker rammet, er dimensjonene naturligvis langt, langt større.
Nevrologiske vaksinebivirkninger kommer ofte snikende
Et viktig poeng å ha med seg, er at nevrologiske bivirkninger ofte ikke oppstår umiddelbart etter vaksinering. De kan komme gradvis, og først bli oppdaget måneder – eller år – etter første symptom.
Slik var det også med narkolepsitilfellene etter Pandemrix. For mange tok det år før diagnosen ble satt, selv om de første symptomene begynte kort tid — eller noen måneder etter vaksinasjon.
Og dette er ikke noe spekulativt:
I mars 2022 uttrykte FHI selv bekymring for en mulig framtidig bølge av nevrologiske lidelser som følge av vaksinering.
I sin rapport Oppdrag 610, under punktet B.13 En katastrofal nyhet, skriver FHI:
«Vi kan bli klar over en katastrofal utvikling som helt endrer synet på epidemien eller håndteringen av den. Det kan for eksempel være at man finner ut at infeksjon, eller vaksinasjon, i stor grad øker risikoen for en alvorlig sykdom som oppstår etter mange måneder, for eksempel en alvorlig nevrologisk sykdom hos de smittede eller vaksinerte…
Det er lite vi kan gjøre for å redusere en slik usikkerhet».
Dette er ikke en Facebook-status. Det er Folkehelseinstituttet. De visste. Og de fryktet det samme som mange nå opplever – og som den nye studien viser alarmerende signaler om.
Når summen av sjeldne ikke lenger er sjelden.
FHI uttrykker bekymring for én alvorlig nevrologisk sykdom som kunne dukke opp i etterkant av vaksinering.
Den nye studien antyder 86.
Hver enkelt tilstand – som psykose, demens, selvmordstanker eller hjernetåke – kan kanskje regnes som «sjeldne» isolert sett. Men når så mange nevropsykiatriske tilstander dukker opp oftere etter samme type vaksine, er det ikke lenger snakk om sjeldenhet.
Summen av det sjeldne er ikke nødvendigvis sjeldent.
Faktisk tyder tallene på at sjansen for å rammes av én eller flere av disse tilstandene etter mRNA-vaksinering kan være betydelig – særlig sett opp mot andre vaksiner.
Det er heller ikke overraskende at FHI selv i 2022 skrev at både covid-19 og vaksinen mot det, kunne gi alvorlige nevrologiske skader. Dette henger sammen med en hypotese som har vært kjent fra starten:
Spikeproteinet – det sentrale vaksineantigenet – er i seg selv toksisk. Og dette kommer vi tilbake til.
Dobbeltspiket?
Hele idéen bak mRNA-vaksinen er at en kunstig gensekvens injiseres, som deretter får kroppens egne ribosomer til å produsere det samme spikeproteinet som angivelig finnes i SARS-CoV-2-viruset.
Dette spikeproteinet produseres inne i cellene, slippes ut gjennom celleveggen og ender opp i blodbanen og vevet. Det er slik vaksinen skal lære immunforsvaret å kjenne igjen viruset.
Men det er også en underlig selvmotsigelse her:
De samme helsemyndighetene og forskningsmiljøene som i flere år har hevdet at det er spikeproteinet som forårsaker sykdommen covid-19, hevder samtidig at det samme spikeproteinet er helt ufarlig når kroppen produserer det selv etter vaksinasjon.
Så hvis spikeproteinet faktisk er toksisk – slik mye tyder på – er det grunn til å spørre:
Er vi i praksis blitt “dobbeltspiket”?
Først når vi har covid. Deretter fra vaksinen som fikk kroppen til å produsere det samme stoffet i mengde og varighet vi ikke hadde oversikt over.
Svekket immunforsvar og «dobbel covid»
I tillegg til at kroppen selv produserer spikeprotein etter vaksinasjon, vet vi nå at mRNA-vaksinene i seg selv kan svekke immunapparatet over tid – gjennom flere ulike mekanismer. Dette gjør at mange vaksinerte i lengden blir mer mottakelige for å få covid-19 – ikke mindre.
Forskning har vist at jo flere ganger man får covid, jo større risiko har man for å utvikle lang-covid. Ironisk nok kan det derfor være slik at vaksinen – i stedet for å beskytte – faktisk øker risikoen for lang-covid. Ikke bare fordi den med stor sannsynlighet gir lang-covid direkte, men også fordi den gjør deg mer sårbar for nye infeksjoner.
I så fall er det vaksinen som setter i gang hele kjeden:
mRNA → svekket immunforsvar → flere infeksjoner → langvarige plager.
Og blir man i tillegg dobbeltspiket – altså både får spikeprotein fra vaksinen og senere når man har covid – tenker jeg det er rimelig å si at vaksinen må ta en større del av «æren» for de helseproblemene vi ser i dag.
Det er altså ikke rart at FHI allerede i 2022 uttrykte bekymring for alvorlige senkomplikasjoner. Den nye forskningen tyder på at den bekymringen kanskje ikke var uten grunn.
BIOLOGISK MEKANISME FOR VAKSINEINDUSERT NEVROPSYKIATRISK SYKDOM
Pandemrix inneholdt et adjuvans (immunforsterker) kalt AS03, som kan ha overaktivert immunforsvaret.
Det antas at vaksinen hos genetisk disponerte personer førte til en autoimmun reaksjon som angrep hjernen, særlig de cellene som produserer hypokretin, et stoff som regulerer søvn og våkenhet.
Dette støtter hypotesen om at en vaksine faktisk kan påvirke hjernen og gi langvarig nevrologisk sykdom, gitt spesifikke forutsetninger.
Hva er en adjuvans – og hvorfor er det viktig?
En adjuvans er et stoff tilsatt en vaksine for å øke immunresponsen. Den gjør at kroppen reagerer kraftigere på vaksinen, slik at færre doser trengs. Men det betyr også at immunsystemet presses hardere, noe som kan føre til overreaksjoner hos enkelte – særlig de med genetisk sårbarhet.
I mRNA-vaksinene brukes ikke tradisjonelle adjuvanser som AS03, men det betyr ikke at de er «uten adjuvans». Tvert imot:
mRNA-vaksinene har flere komponenter som fungerer som adjuvanser:
1. mRNA-et i seg selv stimulerer det medfødte immunforsvaret gjennom blant annet Toll-lignende reseptorer (TLR7 og TLR8). Det kan føre til bred betennelsesaktivering.
2. Spikeproteinet som cellene produserer fungerer som antigen – og er i seg selv vist å kunne være toksisk for nerveceller og blodårer.
3. Lipidnanopartiklene (LNP) som frakter mRNA-et inn i cellene, er også immunaktiverende. Disse partiklene trigger inflammasjon og kan fordele seg til blant annet lever, milt, eggstokker og muligens hjerne.
Dermed kan man si at mRNA-vaksinen inneholder en “cocktail” av immunaktiverende komponenter – og flere av dem krysser blod-hjerne-barrieren og kan påvirke nervesystemet.
Dosen med adjuvans betyr noe for autoimmune reaksjoner
Får man for stor mengde immunstimulerende adjuvans – eller utsettes for den over for lang tid – oppstår det en overdose av immunaktivering.
Siden både mRNA og spikeproteinet har adjuvanseffekt, er det helt avgjørende å vite hvor lenge mRNA forblir i kroppen før det brytes ned – og dermed hvor lenge kroppen fortsetter å produsere spikeproteiner.
Tidlig i pandemien ble vi forsikret om at mRNA-et ville forsvinne etter bare timer eller dager. Undertegnede spurte Pfizer Norge våren 2021 om de hadde forsket på hvor lenge mRNA faktisk blir i kroppen, men det kunne de ikke svare sikkert på – for de hadde ikke egen forskning på dette.
Hvordan kunne norske helsemyndigheter «vite» at mRNA ble fort nedbrutt, men ikke Pfizer Norge? Her vet vi at de løy til oss.
Nyere forskning viser imidlertid at mRNA kan bli værende i kroppen i opptil et halvt år – og hos noen enda lenger. Hvor lenge, vet man fortsatt ikke. Men så lenge mRNA-et er aktivt, vil cellene fortsette å produsere spikeproteinet.
Også professor emeritus Jan Raa har påpekt at spikeproteinet er i seg selv toksisk, og at mRNA kan «hoppe bukk» over immunforsvarets nedregulerende mekanismer – og dermed bli værende i kroppen.
Resultatet? Mange får en ukjent og potensielt langvarig overdose adjuvans. Da er det ikke så rart at vi ser autoimmune reaksjoner – også i hjernen og nervesystemet.
«Human-likt» antigen gir høyere risiko for autoimmunitet
En adjuvans skal «hisse opp» immunforsvaret slik at det blir akkurat passe aggressivt mot det tilførte antigenet – i dette tilfellet det patologiske spikeproteinet. Her fungerer spikeproteinet både som adjuvans og som antigen.
Problemet oppstår når antigenet ligner kroppens egne celler og vev. Da kan immunforsvaret «miste dømmekraften», og begynne å angripe kroppens egne strukturer – med risiko for en rekke autoimmune sykdommer, også nevropsykiatriske.
Allerede i 2020 advarte den norske vaksineforskeren Birger Sørensen mot at spikeproteinet er ekstraordinært humanlikt:
«… 78,4 % av epitopene i spike-proteinet er identisk med oss mennesker».
Han mente dette ville føre til sykdom – og autoimmun sykdom er selvsagt en kandidat.
Vi snakker her om en cocktail av uvanlig sterke immunstimulerende stoffer (adjuvans) og et ekstraordinært menneskelignende antigen – som sammen risikerer å hisser opp immunforsvaret mot kroppen selv.
Om mRNA-vaksinen skulle vise seg å være et biovåpen, må man si at den er like genial som den er djevelsk.
«Spikopati» – en ny forklaring på langvarig vaksinebivirkning
Professor Elling Ulvestad foretok i 2022 en utredning for Norsk Sykepleierforbund, etter at flere vaksinerte sykepleiere rapporterte langvarige symptomer som fatigue, nervesmerter, hjernetåke og hodepine – og ikke ble trodd.
Ulvestad bruker begrepet «post-COVID-19-vaksinasjonssyndrom», men foreslår også en ny fellesbetegnelse: spikopati.
«Felles for de tre Covid-19-vaksinene fra Moderna, Pfizer og AstraZeneca, er at de tilfører kroppen spike-protein fra SARS-CoV-2-virusets overflate. Spike-proteinet er vist å kunne virke som et giftstoff i kroppen, og sykdommen spike-proteinet gir opphav til er foreslått betegnet ‘spikopati'».
Også Ulvestad peker på at immunaktiveringen hos noen ikke slår seg av:
«Av ulike og som regel uavklarte grunner, vil enkelte personer oppleve en immunaktivering som ikke går tilbake etter at stimulus er eliminert».
Og det er kanskje ikke så rart – når kroppen hos mange har blitt en industriell vaksinefabrikk som vaksinerer deg døgnet rundt på ubestemt tid.
Når virkeligheten ikke passer inn i narrativet
Lise Sørensens historie er ikke unik – den er bare uvanlig ærlig. Sørensen begynte ganske nylig som journalist i Document, og skrev 12 mars om hva hun gjennomgikk etter at hun vaksinerte seg med den eksmerimentelle genterapien som strengt tatt ikke er en vaksine.
Hun er én av svært mange som har opplevd svært alvorlige, langvarige helseplager etter å ha fulgt myndighetenes vaksineråd. Det er opprørende, men ikke lenger overraskende. Den nye studien som nå varsler om 86 nevropsykiatriske bivirkninger – mange av dem alvorlige – viser at dette ikke er anekdotisk. Det er et mønster.
Når til og med en liten redaksjon som Document har én alvorlig vaksineskadet journalist, er det grunn til å spørre: Hvor mange er det i de store mediehusene – som vi aldri får høre om? Hvor mange sitter der med fatigue, hjernetåke eller smerter, men tier – fordi det har blitt tabu å snakke om? Hvor mange kjenner noen, men tør ikke si det høyt?
Og ikke minst — hvor mange av dem tror de har fått lang-covid, som i realiteten har lang-vaks?
Når nesten alle etter hvert kjenner noen som har blitt syke av vaksinen, fremstår det patetisk og umenneskelig at myndighetene og de store mediene fortsatt nekter å ta dette på alvor. Tilliten forvitrer, ikke fordi folk er «konspirasjonsteoretikere», men fordi de ikke blir trodd på det åpenbare.
Hvis det er farlig å stille spørsmål, da er det noe som er farlig med svaret.
Dette handler ikke om småplukk.
Det handler om unge mennesker som mister helsa si – kanskje for livet. Om et vaksineprogram der bivirkningene ikke bare ble undervurdert, men aktivt tiet ihjel. Om institusjoner som ofret enkeltmennesker for å redde narrativet.
Vi snakker ikke lenger om tilfeldige skjebner. Vi snakker om en systemsvikt så omfattende at selve fundamentet for tillit i samfunnet slår sprekker.
Når de som advarte ble stemplet som ekstremister, og de som ble syke ble ignorert – hvem tok da ansvar?
Og hva slags samfunn er vi, hvis vi lar dette gå upåaktet hen?
Den nye studien viser med tydlighet at vi må ta et oppgjør med de som notorisk kaller lang-vaks for lang-covid.
