oss 150 kroner!
«Med USAs rundt 750 utenlandske militærbaser i rundt 80 land, er det på høy tid å stenge disse basene, spare penger og gå tilbake til diplomati»
President Donald Trump klager igjen høylytt over at de amerikanske militærbasene i Asia er for kostbare for USA å bære. Som en del av den nye runden med tollforhandlinger med Japan og Korea, ber Trump Japan og Korea om å betale for stasjonering av de amerikanske troppene. Her er en mye bedre idé: lukk basene og returner de amerikanske tjenestemennene til USA.
Trump antyder at USA yter en god service til Japan og Korea ved å stasjonere 50 000 soldater i Japan og nesten 30 000 i Korea. Likevel trenger ikke disse landene USA for å forsvare seg. De er velstående og kan sikkert bidra sitt eget forsvar. Langt viktigere: diplomati kan sikre freden i Nordøst-Asia langt mer effektivt og langt rimeligere enn amerikanske tropper.
USA opptrer som om Japan må forsvares mot Kina. La oss ta en titt. I løpet av de siste 1000 årene, hvor Kina var regionens dominerende makt i alle unntatt de siste 150 årene, hvor mange ganger har Kina forsøkt å invadere Japan? Hvis du svarte null, har du rett. Kina forsøkte ikke å invadere Japan ved en eneste anledning.
Du kan tulle. Hva med de to forsøkene i 1274 og 1281, for omtrent 750 år siden? Det er sant at da mongolene midlertidig styrte Kina mellom 1271 og 1368, sendte mongolene to ganger ekspedisjonsflåter for å invadere Japan, og begge gangene ble de beseiret av en kombinasjon av tyfoner (kjent i japansk historie som Kamikaze-vindene) og av japansk kystforsvar.
Japan gjorde på sin side flere forsøk på å angripe eller erobre Kina. I 1592 lanserte den arrogante og uberegnelige japanske militærlederen Toyotomi Hideyoshi en invasjon av Korea med mål om å erobre Ming Kina. Han kom ikke langt, og døde i 1598 uten engang å ha erobret Korea. I 1894-5 invaderte Japan og beseiret Kina i den kinesisk-japanske krigen, og tok Taiwan som en japansk koloni. I 1931 invaderte Japan det nordøstlige Kina (Manchuria) og skapte den japanske kolonien Manchukuo. I 1937 invaderte Japan Kina og startet andre verdenskrig i Stillehavsregionen.
Ingen tror at Japan kommer til å invadere Kina i dag, og det er ingen rimelig grunn eller historisk presedens for å tro at Kina kommer til å invadere Japan. Japan har ikke behov for at amerikanske militærbaser beskytter seg mot Kina.
Det samme gjelder Kina og Korea. I løpet av de siste 1000 årene har Kina aldri invadert Korea, bortsett fra ved en anledning: da USA truet Kina. Kina gikk inn i krigen på slutten av 1950 på siden av Nord-Korea for å kjempe mot de amerikanske troppene som rykket nordover mot den kinesiske grensen. På den tiden anbefalte den amerikanske general Douglas MacArthur hensynsløst å angripe Kina med atombomber. MacArthur foreslo også å støtte kinesiske nasjonalistiske styrker, da basert i Taiwan, for å invadere det kinesiske fastlandet. President Harry Truman, takk Gud, avviste MacArthurs anbefalinger.
Sør-Korea trenger avskrekking mot Nord-Korea, for å være sikker, men det ville oppnås langt mer effektivt og troverdig gjennom et regionalt sikkerhetssystem som inkluderer Kina, Japan, Russland, Nord-Korea, Sør-Korea, enn gjennom tilstedeværelsen av USA, som gjentatte ganger har stimulert Nord-Koreas atomarsenal og militære oppbygging, ikke redusert det.
Faktisk er de amerikanske militærbasene i Øst-Asia egentlig for USAs maktprojeksjon, ikke for forsvar av Japan eller Korea. Dette er enda mer grunn til at de bør fjernes. Selv om USA hevder at deres baser i Øst-Asia er defensive, blir de forståelig nok sett på av Kina og Nord-Korea som en direkte trussel – for eksempel ved å skape muligheten for et halshuggingsangrep, og ved farlig å senke responstidene for Kina og Nord-Korea til en amerikansk provokasjon eller en slags misforståelse. Russland motsatte seg høylydt NATO i Ukraina av de samme berettigede grunnene. NATO har ofte grepet inn i USA-støttede regimeskifteoperasjoner og har plassert rakettsystemer farlig nær Russland. Faktisk, akkurat som Russland fryktet, har NATO aktivt deltatt i Ukraina-krigen, og levert våpen, strategi, etterretning og til og med programmering og sporing av missilangrep dypt inne i Russland.
Legg merke til at Trump for tiden er besatt av to små havneanlegg i Panama eid av et Hong Kong-selskap, og hevder at Kina truer USAs sikkerhet (!), og vil ha anleggene solgt til en amerikansk kjøper. USA på den annen side omgir Kina ikke med to bittesmå havneanlegg, men med store amerikanske militærbaser i Japan, Sør-Korea, Guam, Filippinene og Det indiske hav nær Kinas internasjonale sjøveier.
Den beste strategien for supermaktene er å holde seg utenfor hverandres baner. Kina og Russland bør ikke åpne militærbaser på den vestlige halvkule, for å si det mildt. Sist gang det ble forsøkt, da Sovjetunionen plasserte atomvåpen på Cuba i 1962, endte verden nesten i atomutslettelse. (Se Martin Sherwins bemerkelsesverdige bok, Gambling with Armageddon for de sjokkerende detaljene om hvor nær verden kom til kjernefysisk Armageddon). Verken Kina eller Russland viser den minste tilbøyelighet til å gjøre det i dag, til tross for alle provokasjonene av å møte amerikanske baser i deres egne nabolag.
Trump leter etter måter å spare penger på – en utmerket idé gitt at det amerikanske føderale budsjettet blør 2 billioner dollar i året, mer enn 6% av USAs BNP. Å stenge amerikanske utenlandske militærbaser ville være et utmerket sted å starte.
Trump så til og med ut til å peke på den veien i begynnelsen av sin andre periode, men kongressrepublikanerne har bedt om økninger, ikke reduksjoner, i militærutgifter. Men med USAs rundt 750 oversjøiske militærbaser i rundt 80 land, er det på høy tid å stenge disse basene, spare penger og gå tilbake til diplomati. Å få vertslandene til å betale for noe som ikke hjelper dem eller USA er et enormt tap av tid, diplomati og ressurser, både for USA og vertslandene.
USA bør inngå en grunnleggende avtale med Kina, Russland og andre makter. «Du holder dine militærbaser utenfor nabolaget vårt, og vi vil holde våre militærbaser utenfor dine». Grunnleggende gjensidighet blant stormaktene vil spare billioner av dollar i militære utgifter i løpet av det kommende tiåret og, enda viktigere, ville skyve dommedagsklokken tilbake fra 89 sekunder til atomvåpen Armageddon.
Denne artikkelen har blant annet blitt publisert av Consortium News.
