oss 150 kroner!
Du har sikkert lagt merke til det. Plutselig har det dukket opp artikler og råd om at vi alle må skaffe oss private beredskapslagre, slik som denne artikkelen fra Kiwi: Handleliste til beredskapslageret hjemme.
Nye råd anbefaler alle å ha nødvendig mat og utstyr i egenberedskap, slik at du og din husstand kan klare dere selv i syv dager. Her får du oversikt over det du trenger av matvarer og annet til beredskapslageret.
Gjør et søk på egenberedskap, så ser du hva vi mener.
I Norge kommer disse rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Men typisk nok er det ikke gjort noe forsøk på å beskrive hva slags scenarioer de tenker seg. Er det krig de snakker om, er det sammenbrudd i samfunnsfunksjoner, hva er det vi skal være forberedt på?
DSB har naturligvis ikke suget dette fra eget bryst. Som det meste annet i Norge kommer det fra EU.
Beredskapsunionen
Nå har EU tatt dette enda et hakk lengre og vil opprette det de kaller Beredskapsunionen.
Europakommisjonen foreslår derfor en helhetlig beredskapsplan som skal forberede Europa på alle mulige slags kriser, inkludert dem vi ikke vet om vil komme.
Klar deg selv
«Klar deg selv» er et av hovedbudskapene, særlig for de første 72 timene. Kommisjonen anbefaler familier å ha beredskapslager, i likhet med norske myndigheter. Kommisjonen foreslår også å styrke Senteret for samordning av innsats ved naturkatastrofer og uønskede hendelser (ERCC).
ERCC er det viktigste grunnlaget for sivil katastrofeinnsats i EU. Senteret er spesielt viktig for kartlegging av kriser, særlig når naturkatastrofer rammer på tvers av landegrenser.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap koordinerer den norske innsatsen i ERCC.
“I forbindelse med pandemihåndteringen, har også norsk deltakelse i EUs ordning for sivil beredskap vist seg å være verdifull”, heter det i et forslag til stortingsvedtak om deltakelse i ERCC fra 2021-2027.
Svært mye av samfunnssikkerhets- og beredskapssamarbeidet mellom de nordiske landene foregår via ERCC. Det er også en viktig møteplass for norske myndigheter som gir tilgang til EUs beslutningsstrukturer.
NATO og Norge
Europakommisjonens forslag legger også opp til tett samarbeid med EUs «nabolag» og NATO. Samtidig er det medlemslandene som er i fokus. Det vil blant annet komme en strategi for å danne flere lagre med kritiske ressurser som skal komme unionen til gode, dersom Kommisjonen får det som den vil.
EU-strategi for en europeisk beredskapsunion
På nettsidene til Stortinget kan vi lese:
«26. mars la Kommisjonen fram en strategi for en europeisk beredskapsunion. Strategien søker blant annet å adressere fragmentering og mangelfull sektorvis og sivil-militær beredskapskoordinering. Rapporten bygger på Sauli Niinistös rapport om en styrking av Europas sivile og militære beredskap, der totalberedskap er et grunnleggende konsept. Blant nøkkeltiltak på Kommisjonens tiltaksliste er en revidering av EUs ordning for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism), der Norge er med som likeverdig partner».
Europa står overfor stadig flere komplekse og grensekryssende trusler og kriser. Geopolitiske spenninger, statsstøttede hybrid- og nettangrep, klimaendring og ekstremvær, COVID-19-pandemi og Russlands angrepskrig mot Ukraina har vist behov for økt beredskap og kriseplanlegging i Europa. Kommisjonen påpeker at ingen av de store krisene de siste årene har vært isolerte eller kortvarige, men er del av en bredere trend drevet av politisk, økonomisk, klimatisk, miljømessig og teknologiske endring. Kommisjonen angir tre hovedgrunner til at EU nå trenger en ny beredskapsstrategi: (i) At EUs krisehåndteringsevne er primært reaktiv, snarere enn proaktiv, (ii) at EUs beredskapsverktøykasse er fragmentert på tvers av ulike institusjoner, tjenester og byråer, og lider av mangelfull sektorvis og sivil-militær koordinering, og (iii) begrensninger i ressurstilgang og fleksibilitet i EUs finansieringsmekanismer.
Sauli Niinistös rapport om en styrking av Europas sivile og militære beredskap, skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen, la frem rundt 80 konkrete anbefalinger. Et nøkkelord i rapporten er «totalberedskap». Rapporten har vært viktig som inspirasjon for hvitboken om fremtiden til EUs forsvar som ble lagt frem 19. mars og for «The European Preparedness Union Strategy» som Kommisjonen og EUs Høyrepresentant la frem 26. mars for å bedre Europas evne til å forebygge og svare på nye trusler.
EUs nye beredskapsstrategi inkluderer 30 nøkkeltiltak og gir en detaljert handlingsplan med totalt 63 ulike tiltak for å fremme beredskapsunionens mål. Strategien fokuserer på en rekke samfunnsområder og forbedring av EUs evne til å forutse, forebygge og svare på trusler og kriser knyttet til blant annet:
- Naturkatastrofer: Flom, skogbranner, jordskjelv og ekstreme værhendelser som forverres av klimaendringer
- Menneskeskapte katastrofer: Industriulykker, teknologiske feil og pandemier
- Hybride trusler: Nettangrep, desinformasjonskampanjer, informasjonsmanipulasjon og infrastruktursabotasje
- Geopolitiske kriser: Væpnede konflikter, inkludert risiko for væpnet aggresjon mot EUs medlemsstater
Fakta-arket gir oversikt over hovedtiltak knyttet til strategiens syv hovedområder:
- Forutse fremtidige behov: Utvikle en risiko- og trusselvurdering på EU-nivå, som bidrar til å forhindre kriser som naturkatastrofer eller hybride trusler. (5 nøkkeltiltak/5 øvrige tiltak)
- Kritiske samfunnsfunksjoners motstandskraft: «Embed preparedness by design into EU policies and actions.» Utvikle minimumskriterier for beredskap for sentrale tjenester som sykehus, skoler og telekommunikasjon, og tilstrekkelig lagerbeholdning av kritisk utstyr m.v. (6 nøkkeltiltak/8 øvrige tiltak)
- Beredskap i befolkningen: Oppmuntre til å iverksette en rekke praktiske tiltak, for eksempel at innbyggerne skal kunne opprettholde viktige forsyninger i minimum 72 timer (6 nøkkeltiltak/4 øvrig tiltak)
- Offentlig-privat samarbeid: Opprette en offentlig-privat «Taskforce», utarbeide nødprotokoller for å sørge for at essensielle materialer, varer og tjenester er tilgjengelige, samt å sikre produksjonslinjer. (4 nøkkeltiltak/3 øvrige tiltak)
- Sivil-militær beredskap: Gjennomføre regelmessige EU-omfattende beredskapsøvelser (3 nøkkeltiltak/2 øvrige tiltak)
- Kriserespons: Etablere et EU-krisesenter for å bedre integrasjonen av krisestrukturer i EU (2 nøkkeltiltak/5 øvrige tiltak)
- Resiliens gjennom eksterne partnerskap: Integrere beredskap og motstandskraft i samarbeidet med NATO m.v. (4 nøkkeltiltak/5 øvrige tiltak).
Når det gjelder Norge omtaler «Totalberedskapsmeldingen» Meld. St. 9 (2024 –2025) beredskapssamarbeidet med EU nærmere. Her fremgår det blant annet at «Norge skal følge nøye med på utviklingen i EU om beredskap – og krisehåndtering, og eventuelle nye initiativer.» Her kan nevnes at EUs nye beredskapsstrategi vil revidere EUs ordning for sivil beredskap (the Union Civil Protection Mechanism) i 2025. Norge deltar i ordningen på lik linje med EUs medlemsstater. Kommisjonen vil også publisere en «Union prevention, preparedness, and response plan for health crises» i samråd med medlemsstatene og i tråd med forordningen om helsetrusler over landegrensene (revisjon). Rettsakten er innlemmet i EØS.
Beredskapen er EU-diktat
Dette var altså puddelens kjerne. Alt snakket om å lagre vann og hermetikk kommer fra et EU-direktiv.
Vi har altså en norsk stat som ikke en gang er i stand til å sikre innbyggerne mat og energi i krisetider og som nå altså gir oss beskjed om hvordan vi skal klare oss sjøl.
Dette gjøres av et EU som ønsker seg krig mot Russland og konflikt med USA og Kina og som ikke en gang har industri, økonomi eller råvarer til å klare dette.
Vi tror at det beste beredskapstiltaket Norge kunne gjøre er å melde oss ut av EØS og skape en mest mulig sjølberget norsk økonomi samt å komme oss ut av enhver militærallianse, både NATO og dens eventuelle europeiske etterfølger, som søker å trekke oss djupere inn i krig med Russland.
Bortsett fra det er det naturligvis fornuftig å tenke over sin egen beredskap i tilfelle krig eller sammenbrudd, men uten å være diktert fra Brussel.
