oss 150 kroner!
Vi har gleden av å informere deg om at du med god margin nå oppfyller alle vilkårene for å motta engangsstøtten fra Gustave le Bons Propagandaskadeerstatningsfond, avd. Norge.
Du har jo vært en kandidat vi har holdt et øye med en stund, men det var denne kommentaren din i Dagsavisen nå sist fredag: https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2025/02/28/kom-og-tork-meg-mamma/ som fjernet enhver tvil hos oss om at søknaden din måtte prioriteres (så får heller Venstreleder Guri Melby og Big Pharmas mediemuldvarp Ingeborg Senneset finne seg i å måtte vente enda litt på svar. Men de er absolutt ikke glemt …).
Hvilke symptomer på propagandaskader er det så vi mener å ha registrert og vektlagt når vi nå altså har funnet å ville innvilge søknaden din? Vel, her er det nok å ta av, vi får nøye oss med et mindre, representativt utvalg fra kommentaren din:
Det vulgære har flyttet inn på det ovale kontor, og den eneste som snakker vettugt er en fire år gammel gutt ved navn X, som ber presidenten lukke munnen. Fire uker kjennes som fire, lange år. Så hvordan skal vi orke mer av Trump, Musk og de andre mennene i årene framover?
Som man kunne forvente fra en så typisk representant for de liberale, vestlige demokratienes skravleklasse som deg (det ville vel her ha vært mer dekkende å sette prefikset pseudo foran både liberal og demokrati, men la det nå heller være underforstått), innledes kommentaren din med en rett venstre mot president Trump – den mest lavthengende frukten man vel kan tenke seg og en som garanterer high five fra alle fraksjonene av denne ørkesløse klassen.
Nå må det understrekes at vi i Fondet ikke huser noen som helst illusjoner når det gjelder hva vi bør forvente oss av denne 47. skuespilleren i rekken av presidenter, men synes allikevel det er på sin plass å påpeke, at det å innbille seg, som du åpenbart gjør, at «det vulgære» først nå har funnet veien inn på det ovale kontor som nissen på Trumps flyttelass, må ses på som et klart tegn på propagandaskade.
Det vulgære er en sinnstilstand, snarere enn en opptreden. Det ser vi ved å gå til roten av ordet vulgær, som er de latinske vulgaris/vulgus, som betyr vanlig, allmenn/som er karakteristisk for folk flest, for massen, de brede lag. De løgnene og det hykleriet vi har blitt servert også fra alle de foregående skuespillerne i Det hvite hus har nok vært minst like ulidelig vulgære; om man ikke evner å se det, kan vel forklaringen bare være at dette er vulgariteter man har blitt så vant til å høre i det miljøet man ferdes i at de etter hvert oppleves som pur sunn fornuft. Men de er dessverre nettopp karakteristiske for (liberale, demokratiske) folk flest, med andre ord pr. definisjon vulgære.
Skravleklassens folk er typisk ikke så opptatt av hva politikerne faktisk gjør, det viktigste er alltid stilen, hvordan de tar seg ut der de sprader rundt på scenene og sjonglerer med tomme fraser som menneskerettigheter og demokrati. Derfor er Slick Willies som Clinton og Obama fortsatt helter hos denne kategorien propagandaskadde, tross at de begge var minst like komfortable med påtvungne regimeskifter og bombetokt rundt om i verden som enhver republikansk president. Mens nå, som Trump i det minste viser intensjoner om å ta vettuge grep som å ville få slutt på krigene og kutte i militærutgiftene (vi skal tro det når vi ser det), strupe finansieringen av CIAs statskupporganisatorer som USAID og NED og heller velger å satse på å gjenreise den amerikanske industrien og økonomien (med forbehold, naturligvis, om at han ikke sier det stikk motsatte i morgen), nå går pseudoene helt av skaftet over hvor frastøtende og ubehøvlet han opptrer. Han er kort og godt ikke flink nok til å hykle og spille statsmann, han sier rett ut hva han har tenkt å gjøre, og den slags er uutholdelig for de liberale demokratenes sarte sinn, som er fullstendig avvent med å høre ord som har den minste likhet med noe sant fra politikerhold.
Kan man ønske seg et mer treffende bilde på dette enn Gahr Støres ansiktsuttrykk 9 minutter og 2 sekunder inn i YouTube-opptaket fra J.D. Vance’s innlegg under Munich Peace Conference? Virkelig et kostelig syn. Så ukomfortabelt er det åpenbart for politikere som stort sett flyter rundt i et snevert og klamt ekkokammer av halvsannheter og hykleri plutselig å få høre et sannhetens ord – i dette tilfellet at EU-politikerne selvsagt er alt annet enn demokratiske, at de glatt kansellerer valg de ikke liker resultatene av og antyder at det vil de om nødvendig fortsette med, drømmer om å stenge uønskede partier ute og knapt klarer å vente med å få satt lokk på all fri meningsutveksling.
Den neste lavthengende frukten du har valg å plukke er – heller ikke veldig overraskende – den russiske presidenten:
Der Russland forbyr homofili, står homofile og heterofile ukrainere side om side og kjemper i kamuflasjeuniform.
Vel, nei – Russland forbyr selvsagt ikke homofili, det ville vel i så fall ha vært både latterlig og fåfengt. Presidenten har selv understreket at hva folk måtte bedrive innen husets fire vegger er noe myndighetene ikke skal bry seg med; det som imidlertid nå har blitt forbudt, det er å drive LGBT++-propaganda rettet direkte mot barn, slik vi ser det blir gjort her i Vesten. Russiske myndigheter har åpenbart forstått at denne patetiske Pride-programmeringen bare er et ledd i en raust sponset internasjonal kampanje, ett av mange elementer i WEF-globalistenes bestrebelser på å undergrave tradisjonelle og religiøse familieverdier. Idealborgeren deres er et kjønnsforvirret, rot- og hjemløst enkeltindivid som ikke stifter familie eller får barn, siden denne kategorien stakkarer er de enkleste å styre, mens sterke, harmoniske familier kan utgjøre små, selvstendige celler innad i samfunnet. Når målet som alltid er total kontroll med befolkningen, blir familien sett på som en trussel.
Det har vært lett å hate Putin for hans hjernevask av russerne. Selv om Putin og hans menn får overbevist Trump om at Ukraina startet krigen, må vi huske at Russland også sa at de aldri gikk inn på Krim i 2014, og heller ikke gikk til krig i 2022 – det var en spesialoperasjon. De juger så de tror på det selv.
Siden du åpenbart finner det så lett å hate Putin (bør ikke sånne irrasjonelle antipatier forresten heller tas opp med psykiateren din enn å brettes ut i media?) – har du noen gang tillatt deg selv å reflektere et øyeblikk over om du ikke bare viljeløst kan ha latt deg rive med av denne mektige tsunamien av NATO-propaganda som nå har oversvømt vestlige medier fullstendig siden senvinteren -22, rettet nettopp mot å demonisere den russiske presidenten og alt russisk? Har du i det hele tatt benyttet deg av noen som helst andre informasjonskilder enn NRK og Schibsted-mediene, som vi jo vet henter stort sett alt det utenrikspolitiske stoffet sitt fra de tre sterkt sensurerte og alt annet enn objektive pressebyråene AP, Reuters og AFP?
Kan du i det minste i prinsippet være enig i at alle mulige forskjellige synspunkter i en sak fortjener å belyses før man etter en grundig analyse og med åpent sinn forsøker å nærme seg et mest mulig korrekt bilde av virkeligheten? Hvis du svarer ja på dette spørsmålet, kan du vel umulig ha unngått å registrere det totale fraværet av slike alternative synspunkter på plattformer som Dagsnytt 18, Dagsrevyen og Debatten. – Hva tror du grunnen kan være til at man for eksempel aldri ville finne på å invitere folk som Glenn Diesen, professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge og spesialist på russisk utenrikspolitikk og geopolitikk, George Chabert, professor ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Bjørn Nistad, doktor i russisk historie, eller for den saks skyld det garvede zoon politikon Pål Steigan til debatter i NRK?
(Begrepet zoon politikon stammer fra første bok av Aristoteles’ Politikken, der han argumenterer for at mennesket er et zoon politikon, et politisk dyr. Red.)
Et retorisk spørsmål, selvsagt, svaret vet vi jo: alle de nevnte har alternative perspektiver på bakgrunnen for konflikten i Ukraina, og slike synspunkter må åpenbart for alt i verden ikke få slippe til i norske medier. Bør ikke bare en sånn omstendighet være nok til å vekke mistanke om at alt ikke er helt som det skal her? Urgammel visdom forsikrer oss jo om at sannheten alltid står støtt på egne ben, den tåler å bli utfordret fra alle hold, fordi den faktisk er, den har reell substansialitet. Løgnen, derimot, er ikke, den har ingen slik substans og vil derfor heller ikke kunne utholde noen direkte konfrontasjon med sannheten uten å bli avslørt som den tomme kimæren den er. (Ifølge gammel folketro ville den vel ha hvest hatsk og forsvunnet tilbake ned i jorda igjen).
Alle de offisielle løgnene om Ukrainakonflikten ville med andre ord aldri ha overlevd en konfrontasjon i studio med intellektuelt redelige, kunnskapsbaserte synspunkter og reell dokumentasjon. De ville ha implodert. Og nettopp derfor er det at de heller aldri kan tillates å bli konfrontert med saklige motargumenter. For problemet stikker jo i at dette er løgner man er helt avhengige av å opprettholde – hvordan skulle vi ellers kunne forsvare å overføre stadig nye milliarder til det gjennomkorrupte regimet i Ukraina og til våpenindustrien i USA, overføringer som de skuespillerne som opptrer i rollen som politikere på Tinget selvsagt håper vil bli behørig registrert og verdsatt i globalistenes maktsentra og med tiden potensielt kunne utløse sinekyrejobber i internasjonale politiske organisasjoner.
Når det gjelder hvorvidt Russland noen gang har hevdet at de «aldri gikk inn på Krim i 2014», som du skriver, så skjønner vi ikke helt hva du sikter til her. Russerne behøvde vel strengt tatt aldri «å gå inn» i det hele tatt, siden de allerede var temmelig massivt til stede der på halvøya med sin store marinebase. Noen «annektering» fra russisk side var aldri nødvendig. En folkeavstemning ble organisert, internasjonale observatører ble også invitert, og resultatet viste at minst 95 prosent av dem som bodde på Krim uttrykkelig ønsket å få halvøya tilbake igjen under russisk jurisdiksjon, slik den hadde vært det før den ukrainske partisekretæren Nikita Khrusjtsjov med et pennestrøk bare ga den bort til Ukraina SSR i 1954. Med andre ord har Krim blitt russisk igjen som en følge av en demokratisk, frivillig tilslutning og uten maktbruk av noe slag.
Vi kan ikke her gå mye dypere inn på bakgrunnen for den russiske spesialoperasjonen i Ukraina. Men det er vel bare de mest håpløst propagandaskadde som fortsatt ikke har fått med seg at Russland fullstendig mot sin vilje ble tvunget inn i denne proxykrigen med Ukraina som slagmark fordi Vesten nå atter en gang (det kan se ut som dette bare må skje minst én gang hvert århundre: 1812, 1941, 2022) ser det som livsnødvendig å forsøke å underlegge seg landet med militærmakt. At dette lenge har vært under forberedelse fra NATOs side, er nærmest latterlig enkelt å dokumentere. Det er bare å starte med å åpne dette offisielle dokumentet fra Pentagons tenketank RAND fra 2019:
https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_briefs/RB10000/RB10014/RAND_RB10014.pdf
Dokumentet heter altså Overextending and Unbalancing Russia. Her sies det med rene ord at USAs politikk overfor Russland går ut på intet mindre enn å overbelaste og destabilisere landet. Den eneste grunnen til å gå inn for en sånn politikk, må vel være en intensjon om å få det landet som skal utsettes for den til å gi etter og bryte sammen, slik at den angripende parten kan rykke inn og ta over styringen. – Er det helt umulig å skjønne at russerne faktisk tar det på dødsens alvor og ser seg nødt til å reagere når det landet som alene står for 37 prosent av klodens pengebruk på «forsvar» åpent erklærer at planene deres er å bryte ned og ta over kontrollen av landet deres?
Til slutt: Det er naturligvis helt i tråd med ånden i kommentaren din at man der også finner rimelig groteske avsnitt som dette:
(…) Nok en nedslående nyhet om et oppegående, vestlig land som sliter med vaksineskepsis. Barna er de som lider av folks konspiratoriske redsler…
Vi skal inn i tiktokalgoritmene til barna våre og mate dem med vett og vaksinepropaganda. Vi må vise dem at hvis ikke vi stopper dette, blir det uvaksinert elefantmann på sirkus og ville vesten som rår.
Intet mindre, altså. Vel, det er ikke akkurat noen nyhet at blant den liberale skravleklassen er propagandaskadene relatert til alt som har med «vaksiner» å gjøre nærmest epidemiske. Som vanlig kan ingen statistikk eller reelle data endre klokkertroen på injeksjonenes velsignelse:
Fra NRK i går, mandag: «Dødeligheten var 9,7 prosent høyere enn ventet i aldersgruppen 20–39 år i fjor, viser en FHI-rapport». Ingen rapportert forhøyet dødelighet under selve «pandemien», merkelig nok, men etter at vaksineprogrammet ble påtvunget befolkningen, har tallene fortsatt å ligge stabilt på omkring 10 prosent over normen.
Internett flommer over av artikler og intervjuer med anerkjente leger og forskere som advarer mot disse genmanipulerende mRNA-injeksjonene og som tar til orde for å forby dem, samtidig erkjenner nå stadig flere av dem også åpent at det selvsagt aldri var noen «pandemi», bare en banal influensabølge utstyrt med klør og hoggtenner for å skremme befolkningen til å ta disse fullstendig nytteløse sprøytene som har vist seg fatale for så mange. (At det i tillegg var andre, både økonomiske og politiske, grunner til å arrangere en slik fake pandemi lar vi ligge her).
Så hva skal vi si – er vaksiner generelt det vidundermiddelet vi blir forsikret om, er det dem vi har å takke for at vi har klart å stanse eller i alle fall holde i sjakk en rekke sykdommer? Eller er det sånn at immunforsvaret vårt faktisk er satt opp for å skulle kunne takle alt det som blir kastet på oss uten intervensjoner med kunstige stimuli utenfra, såfremt vi i utgangspunktet har en sunn sjel i et sunt legeme?
Roman Bystrianyk heter en amerikaner som har brukt tiår på å tråle arkiver og biblioteker (han startet før Internett var allemannseie) for å skaffe seg data om vaksinenes rolle, om noen, i bekjempelsen av sykdommer. Det han etter dette lange og omfattende studiet fant, kan svært kort og generelt sammenfattes i grafen nedenfor:
Nå viser dette konkrete diagrammet resultatene for meslingevaksinene, men han hevder bildet er så godt som identisk for alle de forskjellige sykdommene han har gjennomgått.
Så hva viser egentlig grafen? Den vannrette linjen år eller tiår, på noen grafer enda lengre perioder; den loddrette antallet utbrudd av den aktuelle sykdommen over perioden. Bystrianyk har for noen sykdommers vedkommende søkt opp data fra flere hundre år tilbake. Det generelle bildet er entydig: det viser hvordan hyppigheten av alvorlige sykdommer reduseres drastisk etter hvert som folk får orden på de sanitære forholdene, først og fremst i de større, tettbefolkede byene; når de får rent vann og avløp, kloakken ikke lenger renner fritt gjennom gatene, når de slutter å lempe avføringen rett ut av vinduet, ikke lenger bor med husdyrene under samme tak og når ernæringen blir stadig bedre, slik at folk stort sett får nok å spise. I sum styrker alle disse faktorene folks immunforsvar, slik at sykdommene ikke lenger krever like mange liv under utbrudd som før.
Men så, når utbruddene av de alvorligste sykdommene generelt er redusert til ned mot null og ikke lenger representerer noen som helst trussel mot folkehelsen, nettopp da er det, som den vannrette pilen til høyre på diagrammet viser, at vaksineprogrammene kommer inn, og – frekkheten lenge leve! – vil tiltuske seg all æren for at sykdommene nå er under kontroll!
Nå iler vi til med å understreke at vi i Fondet ikke påberoper oss noen som helst kompetanse
i helsespørsmål og derfor aldri ville drømme om å gi medisinske råd. Det vi har presentert ovenfor må ikke tas som annet enn en generell oppfordring om ikke blindt å stole på noen selvbestaltet autoritet i spørsmål av så stor betydning som egen eller våre barns helse. Dette i skarp kontrast til deg, Sigrid, som selv om du presenterer deg selv som komiker og derfor neppe har mer greie på helsespørsmål enn det vi har, ikke ser ut til å nøle et sekund en gang med å drive den mest aggressiv propagandaen for vaksiner som altså en rekke leger og forskere mener har vært en ren tragedie og som beviselig har ført til en betydelig økning i antallet tilfeller av hjerteproblemer og brå død blant unge og generelt bidratt til å svekke immunforsvaret og booste utviklingen av kreftsykdommer i befolkningen. Sannelig litt av et ansvar å ta på seg – vi er oppriktig forbauset over at du mener å kunne stå inne for dette.
Men som propagandaskadd fikk du trolig ikke med deg bagateller som at intet mindre enn 17 tusen leger og forskere, blant dem én Nobelprisvinner i medisin, like etter at pandemibløffen var sluppet løs over oss, signerte et opprop hvor de advarte mot å ta disse såkalte vaksinene, som var blitt rushet igjennom systemet uten forsvarlig testing. Det er vel unødvendig å nevne at dette selvsagt var en fullstendig uinteressant nyhet for NRK og de norske mediene. Og det er vel grunn til å tro at du antagelig er blant dem som fortsatt setter sin lit til den fullstendig avkledde Big Pharma-svindleren Anthony Faucis feltrop Trust the science! Vel, en mer latterlig oppfordring kan man vel knapt tenke seg:
In science consensus is irrelevant. What are relevant are reproducible results. The greatest scientists in history are great precisely because they broke with the consensus. There is no such thing as consensus science. If it’s consensus, it isn’t science. If it’s science, it isn’t consensus. Period».
Michael Crichton, Lecture at the California Institute of Technology, Pasadena CA, Jan 17, 2003.
La oss runde av med en siste nyttig påminnelse:
When a well-packaged web of lies has been sold gradually to the masses over generations, the truth will seem utterly preposterous and its speaker a raving lunatic.
Dresden James
PS. I vedlegget til dette vedtaket vil du finne en liste med bøker og nettadresser som vi har valgt ut og mener vi tør anbefale som en detox fra de kildene du trolig jevnt over henter din toksiske åndelige næring fra. (Det er denne pakken som utgjør den konkrete engangsstøtten fra Fondet).
Ingenting spesielt fancy her – klassikere som Platon og Aristoteles, Confucius og Tao Te Ching, kirkefedre som Augustin og St. Thomas, Mester Eckhart, Dante, Shakespeare, Montaigne, Goethe, Thoreau, Lord Acton, William Blake, Orwell og Huxley, Gustave le Bon, Julien Benda, Ananda Coomaraswamy, Ortega y Gasset, Nikolaj Berdjajev, A.M. Lobaczewski, Simone Weil, Ezra Pound, o.m.a. – forfattere som har det til felles at de faktisk tror det finnes noe som heter sannhet og virkelighet bak propagandatåken, og selv om dette er ideale størrelser som vi feilbarlige skapninger bare kan strebe mot, men trolig aldri helt nå, er bestrebelsen og blikkretningen alt …
Så da gjenstår det bare å ønske deg lykke til, Sigrid! Gi nå ikke opp deg selv – husk at ifølge Evangeliets ord skal også den som først kommer i den ellevte time ha full daglønn …
For Fondet
Melpomene Ludvigsen
saksbehandler
