oss 150 kroner!
Den sjette av flere artikler fra/om Vietnam.
Intensjonen om å bruke mest mulig tog mellom byene i Vietnam møtte flere hindringer, blant annet at de er relativt saktegående.
Dessuten var det en del utsolgte togreiser da jeg i forkant av Tet skulle 540 kilometer nordover fra Hue til hovedstaden Hanoi. Og som i Norge er ikke fly nødvendigvis dyrere enn tog. Så da ble det fly til Hanoi der jeg ankom under Tet, eller vietnamesernes nyttårsfeiring.
Tet er ikke på en fast dato, men følger den vietnamesiske kalenderen, som er basert på både månens og solens omløp. https://en.wikipedia.org/wiki/Vietnamese_calendar
I år falt Tet på 29. januar. Men den feires i flere dager, som vår jul.
Jeg ble tatt inn i feiringen og proppet full med mat og drikke tre ganger mens jeg vandret gatelangs i Hanoi. For i motsetningen til under vår jul er det godt og varmt i mesteparten av Vietnam under Tet, slik at det meste foregår utendørs, som resten av året. Det ene drikkelaget besto av et arbeidslag som feiret arbeidsdagens slutt utenfor kistefabrikken de jobber på, som det går fram av bildet under.
I et land som er 20 ganger mer tettbebodd enn Norge må det nødvendigvis ’rasjoneres’ med antall kvadratmeter på en helt annen måte enn i Norge. I sentrum av Hanoi befant jeg meg plutselig og uventet i «Train street», en smal gate som har blitt turistattraksjon fordi toget er tett omgitt av mennesker, cafeer og andre forretningslokaler på begge sider.
Synet var nærmest surrealistisk for meg første gang jeg så en video av det, som jeg delte videre på Facebook. Men da visste jeg ikke at det var i Hanoi. Derfor var det litt av en overraskelse da jeg ved en tilfeldig vandring fant gata og toget bare et par hundre meter fra hotellet jeg bodde i under Tet. Jeg tok noen levende bilder. https://www.youtube.com/shorts/gRMCoSZ-1ZA
Hanoi Hilton var humoristisk slang som USA-soldater brukte om Hoa Lo-fengselet, der mange av dem ble plassert som fanger under det vi kaller Vietnamkrigen i Norge. Mesteparten av fengselet er i dag museum, som blant annet viser bilder av en seinere berømt, eller snarere beryktet fange, nemlig senator John McCain, som også var republikanernes presidentkandidat da Barack Obama vant i 2008 (innsatt som president i januar 2009).
John McCain’s innsats i Vietnam var en tragedie, fordi han gikk inn i krigen med de beste intensjoner, er budskapet i en artikkel i New York Magazine i anledning av McCains død i 2018.
«Under Vietnamkrigen slapp landet vårt flere bomber over Sørøst-Asia enn alle land til sammen under andre verdenskrig, og forgiftet mer enn 3000 av regionens landsbyer med et av de dødeligste stoffene menneskeheten kjenner til.
Disse 7.662.000 tonnene med ammunisjon – og 13 millioner liter med Agent Orange – ble brukt uten hensyn til om de rammet sivile eller soldater (…)
Vietnamesiske barn som går rundt på jorden i dag risikerer fortsatt å dø ved å snuble over landminene vi plantet, eller ueksplodert ammunisjon vi etterlot. Fortsatt vil vietnamesiske babyer komme til verden med misformede hoder og gigantiske svulster som et resultat av de kjemiske stoffene vi overøste landet deres med for 50 år siden (…)
Under Vietnamkrigen (ble en) patriotisk ung amerikaner fra en militærfamilie (…) med i en luftkampanje kalt Operation Rolling Thunder (som skulle drepe minst 50 000 sivile). På sitt 23. oppdrag ble den unge mannens fly skutt ned. Han brakk begge armene og det ene benet da han traff bakken etter å berget seg ut fra flyet i fallskjerm. Nordvietnamesere slo ham når de tok ham til fange. Deretter tok de ham til et militærfengsel hvor han ble torturert, sultet og slått til randen av selvmordstanker (…)
John McCain planla ikke Vietnamkrigen. Han løy ikke for det amerikanske folket om konfliktens natur, grusomhetene den innebar, eller sannsynligheten for at den lykkes. Han stolte bare på den sivile ledelsen som gjorde det (…) USA ba John McCain om å risikere livet sitt – og drepe andre mennesker – for en krig bygget på løgner».
(Agent Orange var et plantemiddel som besto av like deler 2,4—D (2,4—diklortenoksyeddiksyre) og (2,4 5—triklortenoksyeddiksyre) I Norge ble en tilsvarende blanding solgt under navnet «Busk- og krattdreper» inntil den mistet godkjenningen i 1973. Agent Orange er kanskje mest kjent for at det ble brukt av amerikanske styrker under Vietnamkrigen (1964-1973) til å fjerne blader på trær for å hindre den kommunistiske geriljaen og nordvietnamesiske styrker i å gjemme seg i tett vegetasjon. Andre mindre brukte stoffer var Agent Purple, Pink, Green, Blue og White. Agent Orange var forurenset med dioksin, et biprodukt fra produksjonen som man ikke var klar over den gang. 1960-tallet var også en tid hvor man begynte å bli oppmerksom på skadevirkningene fra en rekke kjemikalier som ble benyttet i både jordbruk og industri. Eksponering av Agent Orange i store konsentrasjoner kan føre til helseskader. Red.)
Jeg syns denne nekrologen over John McCain er bedre enn han fortjente. For han fortsatte å ivre for USAs kriger så lenge det var tilstrekkelig liv i ham. Ikke minst var han aktiv i opptrappingen av det han og kollega Lindsey Graham kalte USA og Ukrainas felles krig mot Russland da de var i Ukraina i desember 2016. Mc Cain døde 19 måneder seinere, av kreft, i august 2018.
I neste del blir det ’tilbake til start’, eller rettere sagt til Ho Chi Minh-byen/Saigon, der jeg først ankom Vietnam 14. januar.
