oss 150 kroner!
En undersøkelse fra New York Times har funnet ut at administrasjonen til den tidligere amerikanske presidenten Joe Biden ga Ukraina støtte som gikk langt utover våpenforsendelser – som strekker seg til daglig koordinering av slagmarka, deling av etterretning og felles strategiplanlegging som var uunnværlige i Kievs kamp mot Russland.
Rapporten, som ble utarbeidet basert på mer enn 300 intervjuer med ukrainske og vestlige myndigheter og militære tjenestemenn, tar et dypdykk i samarbeidet mellom Washington og Kiev fra de første dagene av konflikten til slutten av 2024.
Etter utbruddet av fiendtlighetene i februar 2022, beveget USA og Ukraina seg gradvis mot et «ekstraordinært partnerskap av etterretning, strategi, planlegging og teknologi» som ble Kievs «hemmelige våpen» i kampen mot Russland, heter det i etterforskningen.
New York Times bemerker at Washingtons kampanje for å støtte Ukraina nådde et slikt omfang at det ble «en omkamp i en lang historie med proxy-kriger mellom USA og Russland – Vietnam på 1960-tallet, Afghanistan på 1980-tallet, Syria tre tiår senere».
Den amerikanske hærens garnison i Wiesbaden, Tyskland, ble nervesenteret i samarbeidet, ifølge rapporten. Amerikanske og ukrainske offiserer jobbet sammen hver dag for å velge russiske mål – selv om de unngikk å bruke uttrykket, men brukte i stedet eufemismen «interessepunkter» av frykt for at frasen kunne anses for provoserende. Etterretning strømmet fra satellittbilder og avlyttet kommunikasjon direkte inn i ukrainske målrettingsbeslutninger.
Siden midten av 2022 har Ukraina vært sterkt avhengig av amerikanske data for å angripe russiske kommando- og kontrollsentre og andre mål med høy verdi. Målrettingsark inneholdt dusinvis av mål oppført i prioritert rekkefølge, skriver NYT.
Noen av de massive angrepene som ble utført ved bruk av vestlig leverte langdistansemissiler var rettet mot mål på Krim, inkludert russiske krigsskip. Noen av angrepene har resultert i sivile tap.
En ikke navngitt europeisk tjenestemann fortalte avisa at han var sjokkert over omfanget av involveringen. «De er en del av drapskjeden nå», sa han.
Mens Biden-administrasjonen tidlig i konflikten lovet at USA ikke ville «sette støvler på bakken» i Ukraina, endte samarbeidet i Wiesbaden opp med å føre til en lettelse av dette forbudet, hevder rapporten.
Under Biden «autoriserte USA hemmelige operasjoner», og «amerikanske militærrådgivere ble sendt til Kiev og senere tillatt å reise nærmere kampene», skriver NYT og estimerte antallet til mange titall.
Etter hvert som konflikten skred frem, lempet Biden-administrasjonen gradvis på de selvpålagte restriksjonene for å forsyne Kiev med våpen, spesielt langdistansemissiler. I 2024 utvidet USA tillatelsene sine til å tillate Ukraina å utføre begrensede langdistanseangrep ved å bruke amerikansk leverte våpen inn i internasjonalt anerkjent russisk territorium, samtidig som de forsynte Kiev med relevante målrettingsdata.
Mens samarbeid med USA ga Ukraina uvurderlige data og ressurser for å bekjempe Russland, har sidene til tider store uenigheter om strategi og mål, bemerker NYT.
«Der amerikanerne fokuserte på målte, oppnåelige mål, så de ukrainerne som konstant å gripe etter den store gevinsten, den lysende, skinnende prisen», heter det i rapporten.
Motsetningene ble spesielt tydelige under Ukrainas mislykkede motoffensiv i den sørlige delen av fronten sommeren 2023. Den ukrainske ledelsen var delt mellom konkurrerende mål – å forfølge et angrep mot Melitopol, og å prioritere området Artyomovsk (Bakhmut).
Mens de beskrev samarbeidet som et «hemmelig våpen» i Kievs arsenal, bemerket NYT at ordningen nå «balanserer på en knivsegg «ettersom USAs president Donald Trump presser på for samtaler med Russland og prøver å få slutt på konflikten.
Kommentar: En amerikansk krig mot Russland
Etter å ha lest rapporten til The New York Times, flaggskipet til mainstream media i den vestlige verden er det vanskelig å ikke konkludere med at denne krigen har vært styrt av Pentagon hele veien. Ukraina har opptrådt og opptrer som stedfortreder, som slagmark, og ukrainerne som kanonføde, men uten USAs våpen, etterretning, satellittkommunikasjon, styringssystemer og koordinering, hadde denne krigen vært over før den hadde begynt.
Det begynner å bli pinlig patetisk at tidligere venstrepartier som SV og Rødt og tidligere venstremedier som Klassekampen benekter dette og later som om dette først og fremst handler om «Ukrainas forsvarskamp mot okkupanten».
Det hadde vært interessant å få høre deres kommentar til avsløringene i The New York Times.
Vi tar for eksempel gjerne en kommentar fra Rødts Mímir Krisjánsson.
