oss 150 kroner!
Dette er 171. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
1. mars
I går var ‘journalistene’ og redaktørene i Norge enige om at Trump og Vance hadde skylda for at det gikk skeis i Det Hvite Hus. I dag har til og med NATOs nye ‘sjef’, og Polens president Duda, sagt at Zelensky må be om unnskyldning.
Z oppførte seg utakknemlig og respektløst. Det skjønner alle hvis de sammenligner med hvordan norske politikere oppfører seg under ‘audiens’ i Det Hvite Hus.
Problemet er at mange tror at Z skal behandles som om han er en kongelig høyhet. Og det er mediene, Stortinget og andre representanter for eliten i Norge og Vesten som har indoktrinert oss og hverandre på denne måten.
Reaksjonene etter hendelsen i Det Hvite Hus i går ble ellers mye sterkere enn jeg trodde da jeg først ble obs på det. Og de fleste har reagert som de har blitt ‘instruert’ til. For nesten alle norske/vestlige medier har siden 2016 indoktrinert oss til 1) å hate Trump og 2) å elske Zelensky (siden 2022). Så nå er det mange som faktisk ikke klarer å se eller vil innrømme at det var Z som dreit seg ut, ikke Trump.
Noen sier at Trump/Vance satte opp en felle for Zelensky, ved å godsnakke med ham, for å få ham til å bli løsmunnet. Kanskje, kanskje ikke. Uansett var det bra at det skjedde. For Zelensky burde aldri ha fått jobben og nå fikk alle se det. I alle fall de som vil se.
2. mars
Jeg spurte en norsk journalist: Bestrider du virkelig at mediene i Norge har indoktrinert oss til å hate Trump og elske Zelensky?
Jeg kunne naturligvis ha valgt mange flere eksempler, særlig alle de andre statslederne vi har blitt indoktrinert til å hate: Milosevic, Hussein, Gaddafi, Assad, Maduro og Putin med flere (hatet får den virkningen at de fleste ønsker krig eller annen fiendtlig politikk mot land som aldri har angrepet Norge). Men jeg kunne også nevnt flere vi har blitt indoktrinert til å elske, som Jens Stoltenberg, mens de som har mot og integritet blir trakassert og mobbet (Jeremy Corbyn, Tulsi Gabbard, Julian Assange med flere).
Svaret fra journalisten kom nølende, etter to eller flere oppfordringer. Nølende, men bastant og skråsikkert: Ja!
Men hvem indoktrinerte oss på denne måten hvis det ikke var mediene? Politikerne har naturligvis bidratt, samt statlig-finansierte organisasjoner som Norwegian Helsinki Committee. Men det er jo mediene som er deres talerør.
Journalisten svarte ikke på det spørsmålet. Han tenker nok som mange andre at Trump og andre fortjener hatet og at Z og Stoltenberg fortjener å bli elsket. Men hvem har indoktrinert oss til å tro at de fortjener det?
I disse tider når dumheter, eller binære forestillinger (svart/hvitt, slem/snill osv.) er på moten må jeg tilføye at jeg ikke mener at Trump, Putin osv. fortjener å bli elsket. Men jeg kan lett argumentere for at Stoltenberg, Biden, Starmer, Kallas, Macron osv. heller ikke fortjener å bli elsket/hyllet.
I alle de årene musisering var min hovedgeskjeft tenkte jeg ofte at journalistikk var noe jeg ville drive med hvis det ikke hadde vært for musikken, for å kunne drive med det som tidligere ble kalt «møkkagraving» innen journalistikken. Jeg var også på vei inn i journalistikken mot slutten av 80-tallet, men det falt bort. Jeg var ikke motivert nok.
På 80-tallet og en stund til hadde jeg fortsatt tro på at det var mulig med virkelig maktkritisk eller systemkritisk journalistikk/møkkagraving i de store mediene. Da var det også mulig i noe større grad.
I dag er jeg glad for at jeg ikke prøvde å gjøre journalistikk til et levebrød. For nå vet jeg at det ikke lenger er mulig å bedrive ordentlig journalistikk innenfor de store etablerte mediene, da de er USA/NATO/EUs medier og har som oppgave å fortelle oss de løgnene som holder våpenproduksjonen i gang. På 80-tallet var NATO/Norge tross alt ikke så krigerske.
Men det er håp. For når krigen i Ukraina tar slutt vil det ikke lenger være nødvendig med så mye sensur og da vil det heller ikke være så farlig for journalister og redaktører å fortelle sannheten.
Seinere samme dag:
Zelensky har forbudt nok et politisk parti. Hvem forteller det? Tulsi Gabbard, som NRK, Aftenposten og andre norske medier indoktrinerer oss til å hate.
Seinere samme dag:
De «redaktørstyrte» mediene er i en situasjon de aldri tidligere har vært i. For de opplever at folk ikke lenger har samme tillit til dem og de klarer derfor ikke å styre folks meninger på samme måte som før. Dette mens økonomien deres blir stadig svakere. Og slik blir de enda mer avhengige av staten, noe som ytterligere forsterker problemet. Så de er i en ond sirkel.
Seinere samme dag:
Under valgkampen i fjor var det en brite som sa at det å bytte ut Sunak med Starmer er som å skifte slips når man har dritt i buksa. Det viste seg snart at Starmer er enda verre. Det mener også britiske velgere, viser målinger.
Nå skal Starmer ha britiske «boots» på bakken og krigsfly i lufta i Ukraina. Dette mens 1) USA sier at de vil ha slutt på krigen og skjeller ut sine allierte, 2) samholdet i Europa blir stadig dårligere, både mellom landene og innad i landene og 3) økonomien i EU er dårlig og blir stadig dårligere.
Klarer Regjeringen (Norge) og Stortinget å si nei denne gangen? Vanligvis sier de ja til krig. Men denne gangen er det ikke USA som spør. Så da er det håp i hengende snøre.
Men Europa er ferdig og Starmer vil tydeligvis gå ned med flagget til topps, og det er fare for at han får med seg noen verstinger til.
Seinere samme dag:
Svermingen for Zelensky er farlig og må derfor opphøre. Og det haster.
Z er en skuespiller, og som andre skuespillere elsker han rampelyset. Det har han fått mer av de tre siste åra enn i alle sine foregående år til sammen, med nesten alle NATO-land og deres nasjonalforsamlinger som scene. Dette til tross for at han slett ikke er kvalifisert til rollen som president i et korrupt og krigsherjet land. Både fordi han mangler nødvendig kunnskap og er for emosjonell og ustabil.
For vel et år siden skrev til og med Forsvarets forum om dette. Men likevel fortsetter norske medier og myndigheter å smiske for ham. Og resultatet er som forventet: Katastrofal. Men ikke katastrofal nok, mener Regjeringen (Norge) og Stortinget.
«Det er et mørke i ham. Volodomyr Zelenskyj lever i øyeblikket. Han tenker ikke veldig langt inn i fremtiden, og han reflekterer heller ikke særlig over fortiden».
https://www.forsvaretsforum.no/politikk-og-ledelse-russland-ukraina/det-er-et-morke-i-ham/365685?
