oss 150 kroner!
Det er liten grunn til å tro på regjeringserklæringer. Antakelig synger denne regjeringa på siste vers, lite har skjedd og bedre skal det vel ikke bli.
Valgflesk veit vi jo at bare er lureri, men regjeringserklæringer burde vel være litt mer forpliktende.
Bøndene har et samfunnsoppdrag, men får de lønn for strevet?
Bønder er ikke som andre sjølstendige næringsdrivende, og å forstå hva som er med og danner en bondes inntekt er ikke lett. Det er få bønder som er like og de referansebrukene som liksom skal være eksempler er det ikke mange bønder som egentlig kjenner seg igjen i. I tillegg drives brukene i vårt langstrakte land med svært ulike geografiske- og klimautfordringer. Her brukes det ei soneinndeling i ulike beregninger og de er det heller ikke alle bønder som opplever dekkende. Det er for eksempel små teiger, bratt og ulendt også på mange bruk i Østfold hvor jeg holder til, men her innrettes tilskudda slik at det i hovedsak gis støtte til korndyrking fordi man mener det er flate store sammenhengende jorder, mens dyrking av gras til fôr gis det lite til. Dyra i Østfold trenger også fôr og om en skal kjøpe langveisfra blir det store kostnader. Dyr trenger en dersom en skal ha gjødsel, og husdyrgjødsel vil vi vel helst ha framfor kunstgjødsel.
Akkurat dette med gjødsel har jeg skrevet om i en artikkel i november 2024. Da skreiv jeg dette:
Fra 2025 trer det i kraft en ny gjødselsforskrift, her er det mange nye regler for bruk og lagring av husdyrgjødsel. Arbeidet med denne forskriften har pågått lenge og det har vært en dragkamp mellom Landbruks- og matdepartementet på den ene siden og Klima- og miljødepartementet på den andre.
På grunn av kanaliseringspolitikken i landbruket er det gjødselsubalanse i deler av landet.
I den artikkelen skreiv jeg også dette:
Dette er bare to av nye krav (gjødselsforskift og løsdriftskravet) som blir pålagt bøndene og de koster. En bonde må investere enten i form av egenkapital eller ved låneopptak, en må kunne forvente at slike investeringer gir noe avkastning over tid, erfaringer bønder har gjort seg er at investeringer ikke lønner seg og at det hadde vært bedre og mer lønnsomt reint økonomisk å investere i nesten alt annet enn gårdsdrift.
De innsatsmidler en bonde trenger for å drive er svært variable i pris og dette påvirker bondens økonomi. I tillegg er været hele tida et usikkerhetsmoment, avlingsskade eller redusert avling kan oppstå når som helst, været kan ingen spå. Bønder mister beiteland på grunn av ulike inngrep i naturen og rovdyrangrep skjer stadig.
Alt dette påvirker bondens økonomi – men prisen på kjøtt, melk, egg, poteter mm er fastsatt. Det eneste bonden kan gjøre er å tære på egenkapitalen og ta ut mindre i lønn, noe som innafor jordbruket kalles vederlag for arbeidsinnsats.
Det er mange faktorer som må regnes med for å avgjøre en bondes inntekt, i tillegg til alle investeringer som til enhver tid må gjøres for å følge opp de pålegg som nye lover og regler i landbruket. Slike investeringer må bøndene dekke, enten gjennom lån eller bruk av egenkapital. Dersom bøndene ikke sikres noe avkastning på slike investeringer og ender opp med tap vil det bety kroken på døra for mange bønder.
Fredag 08.03.24 la regjerningen fram en stortingsmelding som både skulle tidfeste bøndenes opptrappingsplan med rett tallgrunnlag samt komme med en plan for å nå 50% sjølforsyning.
Regjeringen hadde muligheten til å jamstille bonden på faglig rett tallgrunnlag og den 18.april 2024 sto flere partier klare for å gi regjeringen et flertall for dette. Dette ønsket ikke den sittende regjering den gang og i stedet ble det flertall for å utsette saken til februar i år. Målet om 50% selvforsyning ble derimot vedtatt og stortingsmelding 11 ble allikevel gjeldene i påfølgende jordbruksoppgjør.
Det har derfor det siste året blitt jobbet iherdig fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag for at bonden skal bli jamstilt med andre i samfunnet på et faglig rett tallgrunnlag.
Dagen før Senterpartiet gikk ut av regjering den 3. februar valgte sittende landbruksminister Pollestad å danne flertall mellom regjeringen og Venstre, Pasientfokus og KrF. Stikk i strid med tidligere planer om å danne bredt flertall som skulle stå seg for framtiden så gikk regjeringen til partier som sliter med å holde seg over sperregrensa og dannet et flertall for noe som ikke er annet enn et signal til landbruket om avvikling.
Bonden skal normeres 20%. Hva betyr dette? Jo bondens inntekt blåses opp 20% før den kan sammenlignes med lærer og sjukepleier. Bonden blir hengende langt etter de andre i samfunnet for en normering i prosent vil føre til at i 2050 vil vi ligge hele kr 500.000,- unna de andre i samfunnet.
En avkastning for egenkapitalen som ikke beregnes på faglig riktig måte og i tillegg bare gjelder for halvparten av egenkapitalen vil ikke kunne fornye driftsapparatet til bonden.
Det eneste positive er at beregningen for et årsverk går fra 1750 til 1700 timer lik andre i samfunnet.
Samlet sett kan dette bety at jordbruket igjen går et oppgjør i møte som setter bøndene i en så alvorlig situasjon at det går mot fortsatt avvikling av norsk landbruk, og den norske bondes samfunnsoppdrag om matproduksjon som gir verdens sunneste og tryggeste mat settes under stort press.
Regjeringa vil ha økt sjølforsyning, men løper fra regninga. Bøndene blir snytt på nytt.
Det er svært viktig at landbruket trenger er stort økonomisk løft for å nå jamstilling da vi i år etter år har blitt hengende etter dem vi kan sammenligne oss med i samfunnet. I dagens usikre situasjon er det helt uforståelig at bondens arbeide for å produsere mat og å øke sjølforsyninga ikke blir verdsatt høyere.
Dette skjøre flertallet som nå gikk sammen 3. februar vil, dersom det står seg i stortingsbehandlingen og blir gjeldende for årets jordbruksforhandlinger, vil ikke stå seg på sikt.
Det ville vært mye bedre om en kunne få et bredt flertall på Stortinget, og fått på plass ærlige tall før årets jordbruksforhandlinger slik at vi kunne slippe flere nedlagte gårdsbruk.
