
Niende av ti artikler fra/om Vietnam.
Folk med felles interesser finner hverandre på sosiale medier og kanskje særlig de med ’sære’ interesser.

Sosiale medier er naturligvis også bra til politisk aktivisme. De har blitt hyllet av norske medier og myndigheter når de har blitt brukt til å skape revolusjoner eller kriger i andre land (som under ’den arabiske våren’ og statskuppet i Ukraina i 2014). Men det er ikke fullt så populært at de brukes til å skape forandringer i Norge.
Geir Atle Gussiås ble født i 1973 og er opprinnelig fra Gussiåsen, en liten bygd 40 minutter kjøring øst for Molde. Mens han gikk på ungdomskolen flyttet familien til Vestnes, mellom Molde og Ålesund. Han var med på å starte opp RV/Rødt og AKP-lokallag i Vestnes, har vært listetopp for RV/Rødt i Møre og Romsdal og hovedtillitsvalgt i Siem Offshore for Sjømannsforbundet.
I 2003 var han initiativtaker og leder for en demonstrasjon mot Ariel Sharons besøk til Molde. Da ble han kalt «Hitlers læregutt» av Sharons rådgiver og talsmann, med lignende omtale fra Israels ambassadør til Norge. Han var også mediatalsmann og deltok på flere radiodebatter på NRK og annet.
Jeg ble kjent med Geir Atle gjennom Facebook for ca. åtte år siden, etter at han fattet interesse for noe jeg skrev. Men det var først i 2020 jeg ble klar over at han bor i Vietnam.
Det var derfor naturlig å spørre Geir Atle om råd da jeg i desember bestemte meg for å reise til Vietnam. Han viste en hjertelig interesse for at vi skulle møtes og like hjertelig ble det da vi møttes.
Så også med Mai, hans venn, kollega, kjæreste og etter hvert ektefelle. Men kommunikasjonen gikk litt tregere med Odin, som var 21 måneder da jeg var hos dem i begynnelsen av februar. Han er nok noe språkforvirret, med foreldre som snakker engelsk sammen, mor som snakker vietnamesisk med naboer, slektninger og venninner og en far som snakket norsk med meg.
Det var først meningen at jeg skulle møte Geir Atle i Yen The som er administrasjonssenteret i distriktet Luc Yen, der han bor 4-5 timer med bil nord for Hanoi. Men familien hadde da søkt seg til sitt ’vintersted’ i Tay Ninh, som ligger 90 km nordvest for Ho Chi Minh-byen, som jeg omtalte i forrige artikkel.

Geir Atle Gussiås reiste til Vietnam grunnet sin interesse for edle steiner. Det begynte som hobby, men ble snart et levebrød.
Dette er jo rene eventyret, Geir Atle. Hvordan begynte det?
Det startet sent i 2013 eller tidlig i 2014 med at jeg var på jobb i Mexicogulfen som subsea-kranoperatør på et konstruksjonsfartøy i et norsk offshore-rederi. Jeg hadde da jobbet i offshorebransjen på fartøy/skip eller borerigg siden 2007.
Jeg kan vel nevne at jeg fra jeg var 15 år hadde jobbet med fiske, på forskjellige trålere og garnbåter i Arktis, Nordsjøen, Norskehavet. De fleste fiskebanker i norske farvann og litt i britisk og russisk sone.
Mens jeg var i Mexicogulfen leste jeg noe om edelstener, mineraler og krystaller som muligens appellerte til min barndoms glede over å samle på ting som stener, fugleegg, løv, frimerker, mynter etc.
Jeg fattet ekstra interesse for kunstarten med å fasettslipe og polere edelstener. Det var utrolig fascinerende å se hvordan helt naturlige “rå” steiner funnet i jorda kan ha de sterkeste farger og at de er glassklare, eller rettere sagt krystallklare siden edelstener faktisk kommer fra naturlige krystaller av forskjellige slag.
Steinene finnes i jorda?
I området rundt Yen The finnes en unik geologi hvor forskjellige forskyvninger og geologier fra forskjellige tider møtes. Det området som produserer edelstener er hovedsaklig en fjellformasjon i den nordre enden av et stort reservoar. Fjellmassen består av hvit marmor som er datert ca 100 millioner år. De fleste typer edelstener som finnes her, ble dannet i marmoren for mange millioner år siden da trykk, temperatur og de nødvendige kombinasjonene av elementer var til stede, og magien oppstår. Edelstener krystalliserer seg og former gjennomsiktige krystaller av forskjellige slag.
I vårt område dreier det seg mest om spineller, safirer, rubiner, turmaliner og noen mer sjeldne arter som clinohumitt, epidott og danburitt. Dette massivet av marmor har forvitret gjennom tidene og edelstenene har blitt frigjort fra marmoren og falt ned i dalene og sprekker med jord, og under det som nå er rismarker mellom disse vakre spisse fjellene.
Lokale bønder oppdaget først rubiner i 1985 i en liten dal. Det førte til at man begynte å lete rundt og etterhvert fant man edelstener overalt i jorda i ett område som er 20 – 30 km langt og 15 – 20 km vidt, pluss noen enkeltforekomster i nærområdet utenom dette.
Altså først i 1985. Hvor dypt må det graves?
Alt fra en til sju-åtte meter. Det graves for hånd og kun med en vannpumpe. Alt annet mekanisk utstyr er forbudt, noe som begrenser inngrep i naturen. Siden det er ulovlig å bruke dynamitt blir ikke virksomhet inn i marmorfjellet gjennomført. Det er uansett mye enklere å grave i jorda enn i fjell.
Man plasserer jord og leire i trebokser på ca 2×1 meter med finmasket nettingbunn, spyler jorda med en kraftig vannslange sånn at man vasker bort sand og leire, til man kun har renvaskede stener og grus igjen. Da kan man plukke ut det som har verdi. Så er det opp til oss som kjøper å få tillatelse til å se på produksjonen og by på det de har. Dette er knallhardt arbeide for bøndene. De finner overhodet ikke verdifulle stener hver dag.
Det var ikke bare edle stener du fant i Vietnam, også noe annet som er edelt?
Et par dager etter at jeg ankom Ho Chi Minh-byen kom jeg i prat med noen lokale kvinner på kafe. Jeg fortalte at jeg kom til Vietnam for å oppsøke edelsteingruver i nord, og de så på meg som levende spørsmålstegn. Ingen av dem hadde hørt at edelstener utvinnes i Vietnam. Jeg la ut med alt jeg visste og de var åpenbart fascinert.
En av kvinnene, Mai, skjønte bedre enn de andre hva jeg snakket om. Vi pratet i det uendelige om edelstener, og om Vietnam. Hun jobbet som manager for en gruppe i en bank som solgte lån til små bedrifter, investerte osv.
Det tok ikke lang tid før vi ble veldig gode venner. Vi hadde det morsomt og interessant sammen uansett hva det var. Det endte med at Mai tok fri fra jobben og dro nordover i Vietnam sammen med meg.
Luc Yen er et ekstremt ruralt område, utenfor allfarvei, ingen turisme, et helt autentisk bondesamfunn i nordre Vietnam. Alle ser på deg, siden du er hvit og vestlig, og er veldig nysgjerrige.
Mai med sine ekstremt gode evner til å snakke med folk, bygge nettverk og vennskap, var gull verdt i denne perioden. Vi bodde billig på hotell og startet som smått å tenke på om vi skulle kjøpe stener direkte fra bønder som gravde edelstener på sine egne rismarker.
Det er sånn nesten all utvinning skjer i dette området, kun lokale mennesker, mest bønder, som graver på egen jord, kun familiemedlemmer. Pengene som kommer inn blir delt på de som deltar i arbeidet, og til familien.


Det vi var på jakt etter var gjennomsiktige, klare edelstener med farge, og som kunne fasettslipes, sånn som diamanter er slipt. Vi kjøpe disse lottene med stein noen ganger i uken, tok dem hjem til hotellet, vasket dem, sorterte dem, fotograferte dem og tilbød dem for salg.
Snart kunne vi faktisk leve av dette. Mai sa opp jobben i banken. For min del var det litt mer dramatisk å slutte en veldig god, fast ansettelse og alt rundt dette.
Jeg hadde blitt en ekte “gem hunter” med en fantastisk kjæreste å dele eventyret med. Hun var avgjørende for at dette ble mulig, i ett område og en kultur som var helt fremmed for meg, der ingen snakket engelsk, kun vietnamesisk.

Når kom du først til Vietnam?
I juli 2015. Etter at jeg fikk interessen for edelstener begynte jeg å delta på internettfora om edelstener. Jeg bestemte meg for at sliping og polering av stener og skulle bli min hobby. Jeg hadde da skiftarbeid med minst 6 måneder fri per år, hjemme med lønn.
Det som videre skjedde var det virkelige vendepunktet i mitt liv. Jeg hadde på det tidspunktet skjønt at sliping av edelstener krevde dyptgående kunnskap om alle edelstener og deres egenskaper. Og med de stenene jeg var interessert i måtte det bli enten Malawi eller til Vietnam.
Jeg hadde ganske klare meninger og holdninger om etiske vurderinger og trygghet. Det jeg visste om Vietnam var klart fordelaktig. Så jeg satte meg på flyet til Ho Chi Minh-byen og tok det som en oppdagelsesferd i Vietnam, ett land som alltid hadde tiltrukket meg. Det har sikkert litt med min politiske bakgrunn med anti-krig, anti-imperialisme og marxisme. Solidaritet.
«Life is what happens to you while you’re busy making other plans», som det heter i en av John Lennons sanger. Geir Atle Gussiås ønsket en ny hobby, men fikk et nytt liv.
Firmaet til Geir Atle og Mai heter BalderGems.
Her en video der Geir Atle spiller en rolle som intervjuobjekt om sin virksomhet, fra ca 10 minutter:
I neste, tiende og siste del prøver jeg meg på en analyse av Vietnam i dag og hvordan framtidsutsiktene er.
oss 150 kroner!


