
En Storavtale kan føre til en fullstendig overhaling av den globale ordenen.
Forrige måned foreslo Donald Trump at han ville avslutte krigen i Ukraina som en gave til det russiske folket. Betingelsene for denne freden, så vidt vi vet fra general Kelloggs fredsplan, er uakseptable for Russland og vil helt sikkert bli avvist. I et påfølgende intervju foreslo Vladimir Putin at USA og Russland burde ha vennlige relasjoner, men at de burde diskutere større spørsmål enn krigen i Ukraina.

Alex Krainers Substack, 12. Februar 2025
Han utdypet imidlertid ikke, og lot oss prøve å gjette hva den store agendaen kunne være. Vi vet at Kreml og mange andre makter, inkludert Kina, India og Iran, er sterkt interessert i å tegne det eurasiske kontinentets sikkerhetsarkitektur på nytt og også forbedre globale økonomiske, finansielle og handelsmessige forbindelser.
Siden perioden etter andre verdenskrig har disse relasjonene i stor grad favorisert den vestlige verden generelt, men spesielt USA. Som et resultat vil Vesten motsette seg enhver reell endring. Men å dømme etter uttalelsene fra Trumps utenriksminister under hans bekreftelseshøring i forrige måned, kan den nåværende administrasjonen ha vedtatt en annen tilnærming.
Ikke bare foreldet …
Utenriksminister Marco Rubio sa at: «Etterkrigstidens globale orden er ikke bare foreldet – den er nå et våpen som brukes mot oss. Og alt dette har ført til et øyeblikk der vi nå må konfrontere den største enkeltrisikoen for geopolitisk ustabilitet og for generasjonsmessig global krise …». Samtidig kan Sergei Karaganov, en av Russlands ledende intellektuelle og rådgiver for Kreml, ha avslørt den russiske tenkningen, ved å si at Russlands oppgave var å hjelpe USA med overgangen til den nye globale orden fredelig og med minst mulig forstyrrelser.
Men hva kan den globale orden være, og hvordan kan Russland hjelpe USAs overgang til den? Hvorfor skulle USA ønske en overgang? Trump-administrasjonen kan ha klare innenriks- og utenrikspolitiske agendaer, men de har også en stor svakhet i en ubalansert amerikansk økonomi og dens overheng av ubetalbar gjeld. Jeg tror at det som kan komme ut av Trumps samtaler med Vladimir Putin og også med Xi Jinping, kan være en deling av de globale innflytelsessfærene mellom tre hovedblokker, pluss en rekke regionale blokker.

Arkitekturen med tre blokker har lenge vært en besettelse for det britiske imperiet og er sannsynligvis i samsvar med verdens geopolitiske realiteter. Den samme grunnleggende ideen formet også USAs etterkrigsutenrikspolitikk. Det er grunnen til at den trilaterale kommisjonen, dannet av Zbigniew Brzezinski og Henry Kissinger, har ordet «trilateral» i navnet.

Tre-blokks agenda og andre verdenskrig
Som jeg diskuterte det i mitt TrendCompass-nyhetsbrev for noen år siden, ble tre-blokk-agendaen solgt til Adolf Hitler i forkant av andre verdenskrig og var hovedgrunnen til at Storbritannia hadde støttet Hitler så lenge som de gjorde. Etter München-konferansen i september 1938, da Tsjekkoslovakia i utgangspunktet ble overlevert til Tyskland, avslørte Lord Halifax, som var en av hovedaktørene i britisk utenrikspolitikk, hvordan det herskende etablissementet så for seg de tre blokkene:
- Tyskland [som] den dominerende makten på kontinentet med dominerende rettigheter i Sørøst-Europa,
- Storbritannia som dominerer det euro-atlantiske vesten i allianse med USA, og
- Sikre herredømmer i Det fjerne østen i allianse med Japan.
I denne visjonen om en global orden ville Tyskland bli bygget opp og støttet, ikke bare som en dominerende makt i Sentral- og Øst-Europa, men også som ei klubbe å bruke mot Russland. Med dette målet i tankene fremmet det britiske utenrikspolitiske etablissementet, en syvpunktspolitikk overfor Tyskland, som ble kommunisert til tyske embetsmenn av forskjellige talsmenn fra 1937 og fremover:
- Hitlers Tyskland var frontlinjebolverket mot spredningen av kommunismen i Europa.
- En firemaktspakt mellom Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland for å forhindre all russisk innflytelse i Europa var det endelige målet, følgelig hadde Storbritannia ikke noe ønske om å svekke Roma-Berlin-aksen.
- Storbritannia hadde ingen innvendinger mot tysk erobring av Østerrike, Tsjekkoslovakia og Danzig.
- Tyskland må ikke bruke makt for å nå sine mål i Europa, da dette kan utløse en krig der Storbritannia må gripe inn på grunn av presset fra den offentlige opinionen i Storbritannia og det franske alliansesystemet. Med tålmodighet kunne Tyskland nå sine mål uten å bruke makt.
- Storbritannia ønsket en avtale med Tyskland som begrenser antallet og bruken av bombefly.
- Storbritannia var forberedt – betinget – på å gi Tyskland koloniområder i Sør-Sentral-Afrika, inkludert Belgisk Kongo og Portugisisk Angola.
- Storbritannia ville bruke press på Tsjekkoslovakia og Polen for å forhandle med Tyskland og for å være forsonlige overfor Tysklands ønsker.
Etter München-krisen og oppdelingen av Tsjekkoslovakia ble et åttende punkt lagt til programmet, som innebar økonomisk støtte til Tyskland. Jeg har utdypet alt det ovennevnte i detalj (med kilder sitert) i denne rapporten og i en YouTube-video nedenfor (miniatyrbildet skal si «i München, 1938» ikke 1939).
Men både det britiske imperiets og de amerikanske etterkrigsversjonene av treblokksverdenen, var i hovedsak unipolare visjoner av verdensordenen.
Mot en ny og forbedret 3+ blokkverden
En fremtidig, multipolar 3+ blokkverden, kan se for seg Kina som hegemonen i Øst-Asia, Russland i Sentral- og Øst-Europa og USA i Amerika. Regionale makter som India, Iran, Tyrkia, Brasil, Egypt og Sør-Afrika kan beholde sine innflytelsessfærer og bli garantister for fred der. En overhaling av en ny global orden langs disse linjene kan være radikal nok til at den kan berettige betydelig omtegning av grenser, ikke bare i Øst-Europa og Midtøsten, men også i Amerika, noe som kan forklare Trumps ambisjoner om å skaffe seg kontroll over Panama, Grønland og Canada.
Trump mener alvor med Canada
I et intervju med Fox News for noen dager siden spurte Bret Baier Trump om hans ønske om at Canada skal bli en del av USA er virkelig, og Trump sa: «Ja, det er det. Jeg tror Canada ville være mye bedre tjent med å være den 51. staten…» Alt i alt ser Trump ut til å være helt seriøs med dette og har en viss støtte i Canada, spesielt de vestlige provinsene som Alberta. Hvis Alberta, British Columbia og Yukon ble deler av USA, ville territoriet koble seg til Alaska og skape en sammenhengende landbro mot Russland.

Denne visjonen er ikke ny, den var delvis årsaken til at tsar Alexander II bestemte seg for å selge Alaska til USA i 1867. På den tiden ble det vurdert planer om å knytte de to maktene sammen, ved å bygge en tunnel gjennom Beringstredet. Det prosjektet falt i glemmeboken frem til 2008, da (daværende) statsminister Putin godkjente planen om å bygge en jernbane til Beringstredet, som en del av Russlands plan for utvikling av infrastruktur til 2030. Utbyggingen så for seg en nesten 100 km lang tunnel mellom Chukotka i det russiske fjerne Østen og Alaska.
Hvis USA også la til Canadas nordlige territorier og Nunavut, kunne de territorielt koble seg til Grønland (bortsett fra litt vann imellom) og dele den arktiske sonen med Russland. Kan denne utviklingen bli gjenstand for en fremtidig storavtale mellom Vladimir Putin og Donald Trump? Jeg tror det er mulig. Fra dagens perspektiv kan alt dette virke som et radikalt og farlig avvik fra etterkrigstidens status quo, men at status quo rett og slett kan ha vært en pause i geopolitiske prosesser som har begynt å forme seg allerede på 1800-tallet.
Signalene fra begge administrasjonene er at de snakker, men så langt har de ikke gitt noen detaljer. På mandag sendte Trump sin Midtøsten-utsending Steve Witkoff til Moskva, angivelig for å hente Marc Fogel, en amerikansk statsborger som nettopp er løslatt fra fengsel i Russland. Jeg lurer på om dette var den eneste måten for Mr. Fogel å komme hjem på, eller om Trump sendte et privatfly med sin utsending, av viktigere grunner, kanskje for å utveksle varer som ikke lett kan avskjæres eller kompromitteres.

Europa utelatt?
Storbritannia og europeiske makter liker kanskje ikke det som kommer, men det er sannsynligvis lite de kan gjøre med det, hvis Russland og USA bestemmer seg for å bevege seg i denne retningen. I løpet av de siste 30 årene har de i hovedsak rustet ned og gjort seg helt avhengige av USA. Det britiske etablissementet så også alt dette komme: I en rapport utgitt av Overhuset i desember 2018, med tittelen «Storbritannias utenrikspolitikk i en skiftende verdensorden», innrømmet de at deres «spesielle forhold» til USA var «toppprioriteten og hjørnesteinen i det vi ønsker å oppnå i verden». De advarte om at den andre Trump-administrasjonen kunne sette i fare, eller til og med avslutte det spesielle forholdet. Au!
Alle disse utviklingene vil selvfølgelig få store konsekvenser i markedene og utløse store prishendelser som påvirker verdipapirmarkedene og valutaene i Storbritannia, Canada, EU så vel som USA. De kommende fire årene skal ikke bli kjedelige, og jeg tror at signalene du mottar i TrendCompass-nyhetsbrev, vil generere betydelige gevinster for investorer med disiplin og tålmodighet til å følge dem. Ingenting skjer over natten, men over uker, måneder og år forsterkes endringene (vi så nettopp dette skje i kaffe– og gullmarkedene).
Oppdatering: Putin og Trump snakket på telefon!
Bokstavelig talt minutter etter at jeg la ut dette på TrendCompass, den 12. februar kl. 8:53, ga president Trump denne uttalelsen på sin TruthSocial-plattform:
Jeg hadde nettopp en lang og svært produktiv telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Vi diskuterte Ukraina, Midtøsten, energi, kunstig intelligens, dollarens makt og forskjellige andre emner. Vi reflekterte begge over våre nasjoners store historie, og det faktum at vi kjempet så vellykket sammen i andre verdenskrig, og husket at Russland mistet titalls millioner mennesker, og vi mistet på samme måte så mange! Vi snakket begge om styrkene til våre respektive nasjoner, og den store fordelen vi en dag vil ha ved å jobbe sammen. Men først, som vi begge var enige om, ønsker vi å stoppe de millioner av dødsfall som finner sted i krigen med Russland/Ukraina. President Putin brukte til og med mitt veldig sterke valgkampmotto «SUNN FORNUFT». Vi tror begge veldig sterkt på det. Vi ble enige om å jobbe veldig tett sammen, inkludert å besøke hverandres nasjoner. Vi har også blitt enige om å få våre respektive team til å starte forhandlinger umiddelbart, og vi vil begynne med å ringe president Zelensky i Ukraina for å informere ham om samtalen, noe jeg vil gjøre akkurat nå. Jeg har bedt utenriksminister Marco Rubio, CIA-direktør John Ratcliffe, nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Waltz og ambassadør og spesialutsending Steve Witkoff om å lede forhandlingene som, føler jeg sterkt, vil lykkes. Millioner av mennesker har dødd i en krig som ikke ville ha skjedd hvis jeg var president, men det skjedde, så det må ta slutt. Ingen flere liv skal gå tapt! Jeg vil takke president Putin for hans tid og innsats med hensyn til denne samtalen, og for løslatelsen Marc Fogel i går av, en fantastisk mann som jeg personlig hilste på i går kveld i Det hvite hus. Jeg tror denne innsatsen vil føre til en vellykket avslutning, forhåpentligvis snart!
Det vil være mye gråt og tenners gnissel i London, Brussel, Kiev og andre europeiske hovedsteder. Alt sammen er gode nyheter, synes jeg.
[Opprinnelig postet på I-System TrendCompass]
Denne artikkelen er Hentet fra Alex Krainers Substack:
Is a Grand Bargain between US and Russia in the works?
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
oss 150 kroner!


