oss 150 kroner!
Om systemtenkning – og veien ut av uføret.
Portvokterne for utdaterte mentale modeller har i disse dager et utpreget sorgarbeid. Dette er et fornøyelig skue. Men det er noe som er alvorlig.
«Du tar feil!» hører og leser vi ofte i media og også blant venner og kollegaer. En fryktelig skadelig uvane, der noen forfekter at de har «rett» og der andre har «feil». En slik måte å kommunisere på er skadelig for det livet vi lever og er fullstendig ødeleggende for arbeiderbevegelsen og for et demokratisk samfunn.
Vi må derfor komme oss vekk fra denne praksisen – men hvordan?
Systemtenkning
Denne rett/feil-tenkemåten er i strid med vitenskapen om hvordan vi mennesker tenker. Denne vitenskapen knytter sammen kunnskapen om hvordan vi fungerer kognitivt (hvordan vi tenker), og kunnskapen om hvordan den virkelige verden i og rundt oss er systemer. Dette kalles ofte for systemtenkning. Systemtenkning består av to ord: System og tenkning.
Systemdelen er bevisstheten om at verden i og rundt oss er systemiske sammenhenger.
Gjensidige relasjoner mellom faktorer som over tid skaper en virking. Hvis vi for eksempel tar de beste delene fra verdens ti beste biler og setter den sammen i en ny super «verdensbil», er det ikke sikkert det blir en effektiv bil, kanskje blir det ikke noen bil i det hele tatt, fordi delene ikke passer godt sammen[1]. Det er de dynamiske sammenhengene som gir virkning. Ikke enkelt deler. Naturen er et mangfold av slike systemer. Kroppen vår består av ulike systemer som virker sammen for en felles virkning, nemlig liv. Menneskesamfunnet og verdenssamfunnet på samme vis. Systemforståelse er også bevisstheten om, slik et isfjell illustrerer, at det meste av informasjonen ikke er synlig. Vi kan bare se tydelig det som er over vannet. Vitenskapen forsøker å forstå disse skjulte systemiske sammenhengene.
Den andre delen av systemtenkning er tenkning.
Tenkning er prosessene i hjernen som behandler informasjon. Vi får informasjon gjennom det vi føler, ser og hører. Denne informasjonen organiseres eller struktureres i hodene våre til mening, eller det vi kaller mentale modeller. Hjernen vår er full av slike mentale modeller – kunnskap som gjør oss i stand til å fungere. Problemet er at vi forveksler mentale modeller med virkeligheten. Dette er en illusjon eller det som på engelsk heter bias, eller feiltolkning. Når vi hører en kirkeklokke kime, tolker vi dette inn i vår kunnskap om kirker, tradisjoner, Gudstjenester. Men objektivt er lyden bare vibrasjoner og lydbølger vi kan måle og som når øregangene nervesystemet vårt og deretter tolkes i hjernen. Hvis en person sier at dette er «støy» mens en annen sier dette er vakkert, har ingen rett eller feil. Fordi det bare er to ulike mentale modeller. Begge har en felles bias, nemlig at de forveksler sin mentale modell med virkeligheten.
Alle modeller er feil, men noen er nyttige.
Dette uttrykket stammer fra den britiske statistikeren George E.P. Box (1919-2013).
Han brukte dette uttrykket for å understreke at ingen modell kan fange all kompleksiteten i den virkelige verden, men at noen modeller likevel kan være svært nyttige for å forstå og forutsi fenomener. For eksempel finnes det analyser av kapitalismen som system og hvordan den har utviklet seg til et verdensomspennende imperialistisk system. Vi marxister gjorde i sin tid den feilen og skille mellom «riktig og feil» marxisme og annen styggedom. Det finnes mye data og teori, men dette må tolkes i modeller og ses fra ulike perspektiver. Vi må alltid lete etter sannheten, den gode teorien som kan utløse progressiv handling. Men den igjen må alltid være åpen for kritikk.
Systemtenkning starter derfor med å erkjenne at ingen har «rett».
Det kan rett og slett aldri være fullt samsvar mellom hvordan den virkelige, komplekse verden fungerer og våre mentale modeller. Mentale modeller (selv om de er knyttet til ærlig vitenskap og store mengder fakta) er bare det de er – mentale modeller.
Dr. Derek Cabrera fra Cornell University, gjorde den grensesprengende oppdagelsen av de fire grunnleggende kognitive funksjonene våre. Hvordan hjernen vår organiserer informasjon. Han kalte dem DSRP[2]. D står for distinksjon, hvordan vi identifiserer ideer eller ting ved å skille dem fra andre ideer eller ting. S står for system, hvordan alt kan deles opp i mindre elementer (zoom inn) eller være del av noe større (zoom ut). R står for relasjon, hvordan ting er relatert til andre ting (aksjon-reaksjon) og sist, P som står for Perspektiv. Hvordan ting eller ideer alltid kan ses fra ulike perspektiver.
Ved å endre perspektiv, endrer alt seg.
Forskningen fra Cabrera Research Lab viser også at alle mennesker raskt kan bli bedre tenkere ved å øve på å bruke DRSP. Systemtenkning er derfor en vei ut av dette bias-uføret. Kranglingen (og sorgarbeidet fra de «rettroende») om Trump-revolusjonen som nå skjer er preget at disse tenkeskeivhetene:
- Den første: Forveksle mental modell med virkeligheten.
- Den andre: Å velge fakta som stemmer med egne forestillinger. Få terrenget til å stemme med kartet.
Neste gang du fordømmer en «dum» uttalelse som «feil», gjør heller dette forsøket:
Hva er «det», hva er det og hva er det ikke? Hva består «det» av og er en del av (systemisk sammenheng)? Hvilke relasjoner ser du mellom ulike deler av «det» og det andre? Hvordan kan det ses ut fra ulike synsvinkler eller perspektiver?
Hvis du kommer fram til en helt annen oppfatning av virkeligheten enn den du liker, øv deg på å akseptere den!
Bjarne Berg Wig
Fagbokforfatter og
Sertifisert systemtenknings trener
[1] Etter Russer Ackoff. Vennlig hilsen
[2] Derek Cabrera om DSRP – se videoen laget av studenter ved Cornell.
Les også:
