oss 150 kroner!
Den kalde krigens verdensbilde var et bilde med Sovjetunionen og allierte på den ene siden og USA med sine allierte på den andre siden. Resten av verden hadde rollen som underutviklet. USA sine økonomiske problemer er i ferd med å endre den kalde krigens verdensorden, som har vart helt til nå.
Fortjeneste som man ikke har arbeidet for kan enten komme fra forbedring av produksjonen eller den kan komme fra omfordeling av verdiene. USA har gjennom årtier bygd ned sin produksjon og satset på finans, eiendom og andre omfordelingsbransjer. For at dette skulle kunne fungere har de vært avhengig av å «trykke penger», gjennom enten å øke dollarmengden eller øke gjeldsmengden. Etter 2019 har det vært satset på offentlig støtte til det grønne skiftet, militærproduksjonen og også til digitaliseringsindustrien. Denne modellen virker å ha nådd sine grenser mye raskere enn arkitektene bak denne modellen (amerikanske fondsforvaltere m.v.) hadde tenkt seg. Det som da gjenstår som muligheten for USA er å omfordele fra andre land sin fortjeneste slik at deres fortjeneste blir til fortjeneste i USA.
Vi kan se på utviklingen i gullprisen som et symptom på dette. USA sluttet å garantere dollarens verdi med gull i 1971. Etter den tid har USA satset på å holde gullprisene nede, slik at gull ikke skulle kunne bli noen konkurrent til dollaren for andre land. Dette har de gjort i hovedsak på to måter. Den ene skjer fordi gull er tungt og vanskelig og transportere. Gull selges fra land og fra «gullgrossister». Når noen kjøper gull har det vært vanlig at selgeren tilbyr seg å oppbevare gullet. Dette skjer både ved gullsalg fra land og fra «gullgrossister». Det medfører at det har blitt solgt mye mere gull enn det som faktisk finnes, fordi det er jo lite sannsynlig at alle kjøperne vil kreve det fysiske gullet samtidig.
Det at det har blitt omsatt mye mere gull enn det som faktisk finnes, har bidratt til å holde prisene nede. Det er ikke tilfeldig at ingen, hverken kongressrepresentanter eller andre får komme inn i Fort Knox hvor USA oppbevarer sitt gull, for å se om det virkelig er der. Vi får se om de slipper inn Musk og hans folk, noe som neppe kommer til å skje. Den andre måten de har holdt prisene nede på, er å «shorte» gullsalget. Det vil si at hvis det kommer en kjøper og byr 100 penger for en gullmengde, så er budskapet fra USA at det lønner seg å vente i to måneder, for da skal du få gullet for 90 penger. Denne taktikken har lenge fungert, men er nå i ferd med å gå i oppløsning, noe vi kan se på utviklingen i gullprisene under:
At gullprisene stiger, fører til at interessen for å plassere penger i gull i stedet for dollar vil øke.
Modellen med offentlig finansiering/subsidiering av underskuddsproduksjon som det grønne skiftet mv., har også ført til at USA er i ferd med å miste kontroll med styringsrenten sin. De må holde den høyere enn det både den offentlige og private gjelden i landet kan klare å betjene. Det skjer fordi styringsrenten i USA blir presset opp, når de må ut å låne mer penger. Se denne artikkelen for nærmere forklaring på dette:
Det er nødvendig å skjelne mellom den gjelden den amerikanske staten har til utlandet, og den innenlandske gjelden. Rundt 25% av gjelden på 36 trillioner (amerikansk tallsystem) dollar er til utenlandske långivere, resten er til innenlandske. Den innenlandske gjelden kan betales ved å trykke dollar, noe som vil gi inflasjon i en eller annen størrelse. I utlandet er derimot situasjonen en annen.
Problemet USA har, som har med den kalde krigens verdensbilde å gjøre, er at USA sin utenlandske gjeld henger sammen med utenrikshandelen. USA har et kraftig netto handelsunderskudd med utlandet. Mye av det kommer fra USAs militære aktiviteter i utlandet. Det som skjer, er at når noen i USA importerer en vare fra utlandet betales den til selgeren med dollar. Selgeren kan ikke bruke dollar i sitt eget land, så han veksler den inn i banken sin til sitt eget lands valuta. Heller ikke banken kan bruke dollarene til utlån i sitt land, så de veksler den inn i sentralbanken. Hos sentralbanken blir disse midlene kalt valutareserver. Det er ikke lurt å la disse dollarene ligge som sedler i kassahvelvet. Det er det da heller ingen som gjør, dollaren blir brukt til å kjøpe amerikanske statsobligasjoner, som USA betaler rente på.
Norges Bank hadde for eksempel rundt 600 milliarder av sine valutareserver plassert i slike rentepapirer ved utgangen av 2024. USA sitt underskudd på handelsbalansen (netto importoverskudd) fører altså til at etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner fra utlandet øker i omtrent tilsvarende grad. Når gull blir et alternativ, kan dette tippe, sånn at en del land kjøper gull i stedet for amerikanske statsobligasjoner, noe som vil drive renten på statsobligasjoner, og dermed styringsrenten videre opp. USA er låst i den kalde krigens verdensorden, med et voldsomt militærengasjement i utlandet. Ukraina er en del av dette bildet. Det fører til handelsunderskuddet, som så blir til en voksende utenlandsgjeld. Problemene denne utenlandsgjelden fører med seg, blir ytterligere forsterket av utviklingen i gullmarkedet og av BRIC-landenes jakt på avdollarisering.
USA er avhengig av å komme seg ut av den gjeldssituasjonen de er i. Betjening av gjelden med den høye renta er i ferd med å spise opp de statens budsjetter. Offentlig sponsing av underskuddsektorer har vist seg å være kortvarig moro. Hvilke tiltak er det Trump administrasjonen gjør for å redusere gjeldsproblemet:
- Trump vil ned med USA sine forsvarsutgifter. Spare i Pentagon og generelt bruke mindre på forsvar. Han vil at andre land, særlig Europa skal øke sine forsvarsutgifter. Land med lave forsvarsutgifter og velferdsstat, skal værsågod få gjøre som USA; høye forsvarsutgifter og ingen velferdsstat.
- Han vil ha slutt på pegebruken til Ukrainakrigen. Den ble framprovosert av USA som en del av den kalde krigens verdensbilde. Den kan Europeerne få overta hvis de fortsatt vil leve i det verdensbildet.
- Trump ruller tilbake offentlig subsidiering av det grønne skiftet.
- Det Trump kaller effektivisering av offentlig byråkrati gjennom DOGE, dreier seg ikke om effektivisering, men om kutt og innsparinger.
- USA ønsker å prioritere amerikansk produksjon, selv om industriens andel av BNP snart ligger på bare 10%. Han er lite opptatt av Wall Street og finanskapitalistene, som er nærmere demokratene.
- Trump vil at Europa skal subsidiere amerikansk militærindustri, så USA kan trappe ned sin egen sponsing. Det vil bli en naturlig følge av opprusting i Europa, som må få produsert det meste av den i USA.
Europa er langt unna å forstå at verdensordenen er i ferd med å forandre seg. Helt fra jordbruksaristokratiets og adelens dager har beskyttelse av land og folk (såkalt sikkerhet) vært begrunnelsen fra aristokrati og adel, for deres egen eksistensberettigelse. Politikerkasten i Europa har videreført denne tradisjonen. Etter annen verdenskrig har de støttet seg på Nato og storebror i USA for å begrunne sin styringsdyktighet, ansvarlighet og hvilket høyt nivå de har. Når nå teppet brått ble trukket bort under beina på dem, har de blitt et patetisk skue. I stedet for å orientere seg i retning av et nytt verdensbilde, samler de seg rundt den kalde krigens verdensbilde, som de fortsatt føler gir dem legitimitet.
Ukraina har lenge ønsket seg inn i vesten. Det er ikke så veldig rart. Hvis du ser på Ukrainas nasjonalprodukt i faste priser, hadde de i 1989, da Sovjetunionen gikk i oppløsning, et BNP på 4,41 trillioner LCU (Local Currency Unit), som i 2014, da krigen begynte, var sunket til 2,58 trillioner. Oligarkene som styrte Ukraina etter oppløsningen med Sovjet, hadde kjørt landet i grøfta med en nedgang på 41,2% i årlig BNP på 25 år. Ideologisk forsterket med gamle ytre høyre krefter, med ideologiske ideer fra før den annen verdenskrigs dager, var det ikke noe rart de ønsket å redde seg med å melde seg inn i vesten.
Ikke bare ville oligarkene og borgerskapet inn i vesten, de har helt siden krigen startet, representert ved Zelensky, som ble valgt på falske fredsløfter, forsøkt å få vesten til å føre mest mulig av krigen for dem. Stadig har kravene til større og tyngre våpen blitt fremmet, og vesten har stilt opp. Når nå USA ønsker å skru igjen pengekranen, og verdensbildet er i ferd med å forandre seg, står Europa igjen på perrongen med det gamle verdensbildet og en politikerkaste som trenger en annen sikkerhetspolitisk begrunnelse for sin styringsdyktighet enn at de er så nær storebror i USA.
Deres idé er at de på kort sikt skal støtte Ukraina, og på lengre sikt omdanne sine land fra velferdsland til rustningsland. For å begrunne denne idéen innenfor det gamle verdensbildet, må de innbille folk at Russland er en fare for Europa. De skal også, som USA før dem, løsne på selvpålagte finansielle restriksjoner og låne penger, mye penger. Men i stedet for å subsidiere egen industri, skal de avlaste Trump med å subsidiere amerikansk militærindustri. Alt dette blåser de seg pompøst opp på, mens de to store aktørene i krigen, Russland og USA, diskuterer hvordan de skal avslutte krigen. Hva gjør man vel ikke for å føle seg viktig, og for å innbille andre at man er viktig, veldig viktig.
