
Lenge har vesten hatt illusjoner om USA. De har jo bare herjet i fjerne himmelstrøk som for eksempel Latin-Amerika. Det var et område de bare betraktet som sin bakgård. At de nå sier åpent at Grønland er deres interesseområde, sjokkerer Europa.

Det ansiktet Trump har vist av USA, skremmer våre myndigheter. Så har Norge bundet seg opp til USA sine forsvarssystemer med blant annet kjøp av F35-fly. Dermed blir vi helt forsvarsløse ovenfor slike trusler som Grønland nå står ovenfor.
Situasjonen er ikke så ulik verdensbildet fra 1940. Vi trodde angrepet skulle komme fra øst. Så kom det fra vår største våpenleverandør i sør som klarte å komme i forkjøpet av angrepet som var planlagt fra vest.
I alle år har vi levd i en fredelig del av verden. Konflikter i Arktis har vært begrenset til fiske og fangst fordi andre ressurser ikke har vært mulig å få tak i. I den kalde krigen var det en viss redsel for en militær konfrontasjon over Nordpolen. Med dagens våpenutstyr betyr den geografiske posisjonen mindre.
Derimot har kampen om ressursene skjerpet seg. Nå er jakta på olje, gass, og mineraler på og under havbunnen, blitt helt sentral. At klimaendringene gjør disse ressursene mer tilgjengelig sammen med store teknologiske nyvinninger, fører til at Arktis seiler opp som et av verdens mest konfliktfylte områder.
Grønland blir et av de viktigste landområdene i Arktis. Grønlands nordligste punkt er det nærmeste en kommer Nordpolen. Sokkelen rundt verdens største øy er stor og full av forventningsfulle blokker for olje og gass samt metaller på havbunnen. Det er metaller det såkalte grønne skiftet og våpenindustrien trenger. Det er den egentlige grunnen til at Trump utfordrer Danmark om råderetten over øya. Dette er ikke personrelatert, det er USA-imperialismens sanne ansikt vi ser.
Vi er naive hvis vi ikke ser at Arktis kan bli det nye konfliktområdet slik vi kjenner Midtøsten. USA-imperialismen skiller ikke mellom et palestinsk, inuittisk eller norsk liv i jakten på naturressursene.
Med dette bakgrunnsbildet blir det bare absurd av Jens Stoltenberg å hevde at våpen er veien til fred. Vi kan aldri ruste opp for å holde på våre interesser med militærmakt. Vi er helt avhengig av diplomati og respekt for de avtaler vi har i Arktis. Med utsagnet til Stoltenberg, går han også mot faren, Thorvald Stoltenberg, sin politikk i Arktis. Ideen med Barentsregionen på 90-tallet var at Norge ved økonomisk samhandling med stormaktene, skulle utvikle nordområdene til felles beste.
Ideen kom ikke bare etter tøværet ved murens fall. Også FN så verden ut fra Arktis, se på logoen med Nordpolen i sentrum. Så hadde de internasjonale avtalene inngått etter 1. verdenskrig løst tvistene om de polare områdene både i sør og nord. Flere øyer i nord hadde status som «ingenmannsland». De ble nå fordelt. Norge fikk Svalbard inklusiv Bjørnøya, godkjent nå av 45 traktatland. Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som setter vilkår for Norge med å forvalte området. Blant annet må Norge likebehandle borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen. Svalbardtraktaten ble inngått i 1920 og trådte i kraft 1925. Dette er så langt den mest vellykkede avtalen etter 1. verdenskrig.
Roald Amundsen var den første på Nordpolen med luftskipet «Norge». Der kastet han det norske flagget ned i 1926. Polpunktene har vært en viktig symbolsak. Flaggplanting var en måte å annektere land på, men Amundsen hevdet at denne handlinga bare var for å markere at det hadde vært mennesker der. Et krav ville uansett vært meningsløst. Flagget ville for lengst vært rekt avsted nedover kysten av Grønland og passert Danmarkstredet om ikke isen smeltet før det kom så langt.
Sovjet tok Frans Josefs Land i 1928. Norge plantet flagget på Bouvetøya i 1927 og på Peter 1. øy i 1929, og erklærte Jan Mayen som norsk samme år. De norske kravene tiltok. Derfor var det ikke så uventet at våre fangstmenn under Harald Devold sin ledelse tok det norske flagget til Myggbukta i 1931 og erklærte deler av Øst-Grønland som norsk. Denne private aksjonen ble faktisk støttet av et enstemmig Storting. Det internasjonale samfunnet fordømte handlingen og Norge tapte anseelse og mistet kontroll med rike fangstområder.
Det forhindret ikke at Norge med et Stortingsvedtak annekterte Dronning Maud Land i 1939. Da tok vi 1/5-del av dette kontinentet. Våre landområder utløser også krav om havområder med alle 200 mils økonomiske soner rundt øyene. Vi kan ikke forvente at vi får utnytte ressursene alene i disse havområdene uten at andre traktatland krever sin del av ressursene. Vi må være glade om vi får ha oppsyn med og forvalte disse havområdene til bærekraftige økosystemer. Men da må vi opptre mer smart enn dagens politikere. Vi må gå foran med god og forsvarlig bruk, søke allianser og heller styrke FN. Da kan vi ikke støtte oss til bare ei supermakt.
Hittil har Norge ignorert Svalbardtraktatens kriterier om ikke militært bruk. Vi har latt USA fått bygge og bruke basestasjonen for satellitter til militære formål. Det har gjort øygruppa Svalbard til et skjerpa konfliktområde for stormaktene. Vår regjering har svekket Norges interesser med sin avhengighet til USA. Politikernes febrilske tilnærming til EU vil dessverre ikke hjelpe våre nasjonale interesser. EU har hverken evnen eller viljen til å bistå oss. Vi må utvikle eget diplomati. Og vi bør se etter allianser mot stormaktsspillet.
Frode Bygdnes
oss 150 kroner!


