Uansett-regjering

0
De "to sidene" i norsk politikk mener stort sett det samme.

Aftenposten stiller spørsmålet: «Kan landet få en Ap-Høyre-regjering?» Sant nok, «de to mener veldig mye av det samme, ikke minst om EU». Illusjonen om at velgere har et reelt valg bør imidlertid opprettholdes: «Men helst bør de holde seg fra hverandre». La oss ta et steg videre.

Av George Chabert.

Dette gjelder ikke bare Ap og Høyre, men alle norske partier. Som Rødts Martinussen nylig sa til NRK: «Vi må si tydelig ifra til EU om at… Resten må det la seg gjøre å innføre». Lederne fra FRP, SV og SP, som ofte stemmer for EUs direktiv de anser som uproblematiske, kunne ikke ha sagt det bedre. Norske politikere kan like gjerne opprette en fanklubb for Jean Monnet, ettersom de er ivrige tilhengere av det som kalles «Monnets-metode».

Jean Monnet, som aldri hadde noe folkevalgt politisk verv, innførte en praksis i EU der grunnleggende traktater utarbeides i stor hemmelighet, for å unngå motstand fra opinionen. I dag, for å motvirke folkets vilje arbeider 22.000 lobbyister kontinuerlig i Brussel, hvorav mer enn 70% er tilknyttet industrielle interesser. En horde av diplomater, jurister og representanter fra næringslivet sørger videre for å gjøre direktivene så tekniske som mulig, slik at de fremstår som rene «uproblematiske» administrative tiltak for Europas Martinussen & Co.

Denne formen for demokrati ble teoretisert i 1944 av Friedrich von Hayek, oppfinneren av konseptet «begrenset demokrati». Viktige beslutninger, spesielt knyttet til økonomisk politikk og fordeling av ressurser, bør holdes utenfor den politiske prosessen og folkets valg. Han mente at slike beslutninger krever spesialisert kunnskap og teknisk ekspertise, og at de ikke bør overlates til den tilfeldige viljen av flertallet i valg.

Med dette i tankene er våre eventuelle betenkeligheter ved de kommende stortingsvalgene helt unødvendige. Det enkleste er faktisk å unngå å kaste bort tid i valgkøer. Komikeren og franske presidentkandidaten Coluche sa det slik: «Hvis å stemme endret noe, ville det vært forbudt for lenge siden».


A ranking of lobbying activities: Who spends most?

Politikken i EU som blir til EU-direktiver, som automatisk blir til norsk lov formes av sterke lobbygrupper. De sterkeste lobbygruppene er de multinasjonale selskapene. Dette vises tydelig gjennom EU Transparency Register.

I 2022 brukte de 50 største selskapene over 120 millioner euro på lobbying og Big Pharma og BigTech var blant de fremste. Tallene er en undervurdering.

LobbyFacts, relaunched EU data website, reveals major companies have increased lobby spending by one third

I tillegg er det en høy grad av svingdørvirksomhet mellom de multinasjonale selskapene, EU-byråkrati og politikere.

De lovene norske politikere svelger på høykant er altså stort sett lagd av storkapitalen, deres advokater og deres eksperter.

Forrige artikkelUnngå de virkelige problemene, unngå de virkelige utfordringene, se tilbake
Neste artikkelEkspertutvalg sabler ned regjeringas satsing på vindkraft og batterifabrikker