Trump og Putin er enige om å få slutt på krigen i Ukraina

0
Putin og Trump snakket sammen på telefon i halvannen time.

Russlands president Vladimir Putin har holdt en telefonsamtale med sin amerikanske kollega Donald Trump, og konklusjonen er at de to landene setter i gang forhandlinger umiddelbart med sikte på å få slutt på krigen i Ukraina.

– Telefonsamtalen mellom president Putin og USAs leder Donald Trump er nettopp avsluttet, sa Kremltalsmann Dmitry Peskov. «Det var en veldig lang telefonsamtale, den varte nesten halvannen time», la han til.

Trump har gjentatte ganger annonsert planer om å snakke med den russiske presidenten de siste ukene. Han har viet mye oppmerksomhet til konflikten i Ukraina og uttrykt ønske om å bidra til å få den til slutt.

Donald Trump ga sin versjon av samtalen på Truth Social:

Jeg har nettopp hatt en lang og svært produktiv telefonsamtale med president Vladimir Putin i Russland. Vi diskuterte Ukraina, Midtøsten, energi, kunstig intelligens, dollarens kraft og forskjellige andre emner.

Vi reflekterte begge over den store historien til våre nasjoner, og det faktum at vi kjempet så vellykket sammen i andre verdenskrig, og husket at Russland mistet titalls millioner mennesker, og vi mistet også så mange! Vi snakket hver om styrken til våre respektive nasjoner, og den store fordelen vi en dag vil ha ved å samarbeide.

Men først, som vi begge ble enige om, ønsker vi å stoppe de millioner av dødsfall som finner sted i krigen med Russland/Ukraina. President Putin brukte til og med mitt veldig sterke motto for kampanjen «COMMON SENSE». Vi tror begge veldig sterkt på det.

Vi ble enige om å samarbeide, veldig tett, inkludert å besøke hverandres nasjoner. Vi har også blitt enige om å la våre respektive team starte forhandlinger umiddelbart, og vi vil begynne med å ringe president Zelenskyy i Ukraina for å informere ham om samtalen, noe jeg vil gjøre akkurat nå.

Jeg har bedt utenriksminister Marco Rubio, direktør for CIA John Ratcliffe, nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Waltz og ambassadør og spesialutsending Steve Witkoff om å lede forhandlingene som, jeg føler sterkt, vil lykkes. Millioner av mennesker har dødd i en krig som ikke ville ha skjedd hvis jeg var president, men det skjedde, så det må ta slutt. Ingen flere liv skal gå tapt!

Jeg vil takke president Putin for hans tid og innsats med hensyn til denne oppfordringen, og for løslatelsen i går av Marc Fogel, en fantastisk mann som jeg personlig hilste på i går kveld i Det hvite hus. Jeg tror denne innsatsen vil føre til en vellykket konklusjon, forhåpentligvis snart!

Dette har rystet luftslottbyggerne i NATO til hjerterøttene. En av dem er utenriksminister Espen Barth Eide.

I et intervju på Dagsrevyen hos NRK sier Eide at det er flere premisser som må ligge til grunn for at forhandlingene skal lykkes.

– Ukraina må sitte ved bordet. Det er de som er angrepet, de må være tungt inne i å legge premissene for en fredsløsning. Den må være akseptabel også for dem, forteller Eide.

Han lister også opp viktigheten av at det blir en varig løsning og en løsning som er god for europeisk sikkerhet.

– Dette dreier seg om Ukraina, men det dreier seg om oss, for vi kan ikke ha det sånn at stormakter tar seg til rette som Russland her har gjort.

Eide sier også at det ikke er akseptabelt at man fratar Ukraina retten til et fremtidig Nato-medlemskap.

Barth Eide har ikke forstått mye av det som har skjedd på slagmarka i Ukraina de siste to årene. NATOs stedfortrederkrig er tapt. Hundretusenvis av ukrainere er drept eller skadet for livet. Landet har knapt flere soldater å ofre og ingen av NATOs vidundervåpen har klart å endre dette.

Dessuten har Ukraina stilt seg i en umulig posisjon. Zelensky har sørget for at det er forbudt ved lov å forhandle om fred med Russland. Han er heller ikke lenger en lovlig president siden han har oversittet sitt mandat uten at det er gjennomført nyvalg. Dermed er han heller ikke i posisjon til å oppheve denne loven. Hans underskrift på et dokument vil ikke ha noen bindende folkerettslig verdi.

Krigen er langtfra slutt

Det at Russlands og USAs presidenter er enige om å forhandle er et langt skritt framover, men det betyr ikke at krigen er slutt, eller for den del at den vil ta slutt om relativt kort tid. Dette peker blant annet bloggeren Simplicius på i sin kommentar: Double-Decker Special: Hysteria Ignites as Trump Throws Ukraine on the Third Rail.

Kampene på bakken fortsetter. Russland knuser den ene ukrainske festningsbyen etter den andre, men har ennå ikke oppnådd sine militære mål.

NATO er ute av stand til å forhandle, siden flertallet av medlemslandene fortsatt befinner seg i sin drømmeverden. Ukraina kan ikke forhandle, slik vi allerede har nevnt. Da gjenstår det bare USA og Russland.

Pete Hegseth gjorde det klart i sin tale til NATO-lederne at USA ikke vil stille soldater for å garantere en fredsavtale, at eventuelle europeiske tropper ikke vil bli dekket av artikkel 5 (gjensidighetspakten i alliansen) og at NATO-landene må øke sine militærutgifter til 5% av BNP, noe som vil knekke de allerede vaklende europeiske økonomiene.

Pete Hegseth knuser europeiske illusjoner

La oss mine om hovedpunktene i forsvarsminister Pete Hegseths tale til NATO-lederne:

  1. Ukrainas medlemskap i NATO er av bordet. Ukraina vil ikke bli invitert til å bli med i NATO.
  2. USA vil ikke sende noen tropper til Ukraina av noen grunn, inkludert fredsbevarende.
  3. USA vil ikke lenger levere eller betale for våpen og støtte til Ukraina. Det vil være opp til de europeiske NATO-medlemmene å gi støtte til Ukraina.
  4. Mens USA støtter NATO, må amerikansk deltakelse være rettferdig og rimelig, noe som betyr at NATO-medlemmene må øke sine bidrag betydelig.
  5. Ukraina vil ikke være i stand til å gå tilbake til grensene de hadde før 2014, noe som betyr at USA forventer viktige territorielle innrømmelser fra Ukraina.

Europeerne ser ikke lenger USA som en alliert, men som en «nødvendig partner»

I en meningsmåling som ble foretatt for European Council on Foreign Relations er det klart at det pågår et stort stemningsskifte over hele Europa. De som svarte vil heller kalle USA en «nødvendig partner» i stedet for en «alliert».

Forrige artikkelNorges politiske krise: Et europeisk energiproblem
Neste artikkelZelensky: Europa kan ikke garantere Ukrainas sikkerhet uten USA
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).