Konflikten mellom Russland og Ukraina viser at sikkerhet må tolkes på nytt

24. februar 2025

ami go home — Titusenvis av tyskere samles for å motsette seg den kontinuerlige sendingen av våpen til Ukraina og for å protestere mot at USA og vestlige land skal antenne Russland-Ukraina-konflikten 3. oktober 2024. Foto: IC

Glenn Diesen i Global Times.

Jeg ble intervjuet av Kinas Global Times om den amerikansk-russiske innsatsen for å få slutt på stedfortrederkrigen i Ukraina.

Glenn Diesens Substack, 22. februar 2025.

24. februar markerer årsdagen for Russland-Ukraina-konflikten, som har pågått i tre år. Hvorfor har konflikten vart så lenge? Nærmer det seg et vendepunkt nå som USA og Russland har kommet til forhandlingsbordet? Hvordan vil konflikten utvikle seg under nye omstendigheter? Når treårsdagen nærmer seg, har Global Times (GT) samlet synspunkter fra eksperter i USA og Europa.

I det første intervjuet i serien delte Glenn Diesen, en norsk statsviter og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, sin innsikt. Han mener at Ukraina-krisen er et symptom på sammenbruddet av den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Europa bør overvinne sin blokkpolitikk fra den kalde krigen og gå tilbake til prinsippet om udelelig sikkerhet, argumenterer han.

GT: Konflikten mellom Russland og Ukraina nærmer seg tre år. Hvorfor har den vart så lenge?

Diesen: Krigen har vart så lenge for å blø Russland. Den første dagen etter at konflikten startet, bekreftet Volodymyr Zelensky at Moskva hadde kontaktet ham for å starte forhandlinger, for å gjenopprette Ukrainas nøytralitet. I mars 2022 bekreftet Zelensky at mange vestlige land ønsket en lang krig, slik at de kunne slite ut Russland, selv om «dette betyr Ukrainas undergang». Likevel, kort tid etterpå, avslørte de tyrkiske og israelske meklerne at fredsforhandlingene i Istanbul hadde mislyktes, etter at USA og Storbritannia presset Zelensky til å trekke seg fra forhandlingene, da de ønsket en lang krig for å blø Russland. De neste tre årene sendte NATO våpen og nektet enhver forhandling og til og med diplomati med Russland, da de hevdet at krigen først ville ta slutt når Russland kapitulerte og trakk seg ut av Ukraina. Da Russland anså dette som en eksistensiell trussel, fortsatte de å kjempe. Tre år inn i konflikten har NATO gått tom for våpen å sende og Ukraina har gått tom for soldater. Krigen i Ukraina er et symptom på sammenbruddet av den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Forhåpentligvis kan Europa overvinne sin blokkpolitikk fra den kalde krigen og vende tilbake til prinsippet om udelelig sikkerhet.

GT: På tirsdag, etter samtaler mellom USA og Russland i Saudi-Arabia, ble de to landene enige om fire prinsipper. Det ene er at de ble enige om å «begynne å jobbe på en vei for å få slutt på konflikten». Hva er ditt syn på betydningen av dette møtet?

Diesen: Vi har sett noen positive utviklinger, for eksempel beslutningen om å gjenopprette diplomatiske oppdrag mellom USA og Russland. Det er også et gjensidig ønske om å sikre en politisk løsning som permanent løser krigen, i motsetning til en midlertidig våpenhvile og bare adressere krigens symptomer. Dette gir virkelig håp om optimisme. USA ser ut til å erkjenne at den unipolare verdensordenen har kommet til en slutt, og det kan ikke lenger dominere hvert hjørne av planeten. Sikkerhet må derfor rekonseptualiseres, ettersom USA må ta hensyn til sikkerhetsbekymringene til andre stormakter.

GT: USAs president Donald Trump sa at han snart kunne møte Russlands president Vladimir Putin. Hvis dette møtet finner sted, hvordan tror du det vil påvirke løsningen på konflikten mellom Russland og Ukraina?

Diesen: Det er nesten sikkert at dette møtet vil finne sted, ettersom både USA og Russland ønsker at krigen skal ta slutt. Et problem er imidlertid at Ukraina bare spiller en liten rolle i disse forhandlingene, og Europa har ingen rolle.

GT: Noen europeiske medier hevder at USAs «fredsplan» har etterlatt sine europeiske allierte «i sjokk». Som svar på en rekke nylige amerikanske handlinger, tror du den amerikanske fredsplanen kan oppnå det den kaller en «rettferdig og varig fred»?

Diesen: Den viktigste delen av enhver fredsavtale må være å gjenopprette Ukrainas nøytralitet. For tre år siden ville nøytralitet vært nok, men etter tre år med krig kreves det mer. En våpenhvileavtale er imidlertid presserende nødvendig, ettersom Ukraina bare vil miste flere menn og territorium, jo lenger krigen fortsetter. Ukraina er nå ødelagt, og USA kutter sine tap der landet forsøker å forlate Ukraina og ta noen av ressursene på vei ut.

GT: Nylig gjentok Kinas utenriksminister Wang Yi, Kinas holdning til Ukraina på sikkerhetskonferansen i München, og oppfordret alle interessenter i Russland-Ukraina-konflikten til å delta i fredssamtalene. Hvordan vurderer du Kinas posisjon og rolle i Ukraina-krisen?

Diesen: Kinas bidrag til å få slutt på krigen er viktige. Dette er en konflikt i Europa, men risikoen for at dette kan eskalere til en atomkrig, forteller at det også påvirker verdens sikkerhet. Kina er også i stand til å imøtekomme store deler av det globale sør for å bidra.

GT: Du kommenterte en gang at «det mest tiltalende og farlige idealistiske argumentet som ødela Ukraina, er at landet har rett til å bli med i enhver militærallianse det ønsker». Nylig uttalte NATOs generalsekretær at Ukraina aldri ble lovet NATO-medlemskap. Hva tror du denne uttalelsen betyr for Ukraina?

Diesen: «NATO-medlemskap» overser at det å plassere en fiendtlig militærblokk ved Russlands grenser, er et kritisk spørsmål for Russland, da de anser dette for å være en eksistensiell trussel. Å nekte Russland et institusjonelt veto mot NATO-utvidelse høres moralsk ut, men det resulterer i at Russland må innføre sitt veto med militær makt. Hadde NATO lovet å ikke utvide i 2021, ville det ikke ha vært en konflikt mellom Russland og Ukraina. Å late som om Ukraina aldri ble lovet NATO-medlemskap er ødeleggende, da krigen kunne vært unngått, og nå vil Ukraina være i en svært vanskelig og utsatt posisjon.

GT: I din bok, «The Ukraine War & the Eurasian World Order», påpekte du at «krigen i Ukraina er et symptom på den kollapsende verdensordenen». Når konflikten går inn i sitt fjerde år, hvordan tror du Vestens rolle i verdensordenen har endret seg?

Diesen: Etter den kalde krigen skisserte USA en sikkerhetsstrategi basert på unipolaritet, eller global forrang. Tradisjonelt er sikkerhet avhengig av å dempe sikkerhetskonkurransen mellom stormaktene, ettersom manglende respekt for sikkerhetsbekymringene til andre stormakter vil føre til eskalering. Sikkerhet under global forrang for USA, innebærer imidlertid ikke å ta hensyn til sikkerhetsbekymringene til andre stormakter. Snarere innebærer det at USA er så dominerende at det ikke spiller noen rolle om andre land føler seg truet, siden det ikke er noe de kan gjøre. USA må nå endre sin sikkerhetsstrategi og begynne å ta hensyn til sine motstanderes sikkerhet. I denne nye verden vil Vesten fragmenteres, ettersom europeerne ikke lenger er en partner for kollektivt hegemoni.