oss 150 kroner!
Å reflektere over 80-årsjubileet for Jalta viser verden hva som fortsatt er mulig for fredelig fremgang og utvikling.
Av redaksjonen i Strategic Culture Foundation, 7. februar 2025
For åtti år siden denne uken avholdt lederne for de tre store krigstidsallierte Jalta-konferansen på Krim. Josef Stalin, Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill samlet seg sammen med sine delegater ved Svartehavet, for å bli enige om etterkrigstidens internasjonale orden. (Ingen stilte spørsmål ved at Krim da var russisk territorium!)
Konferansen ble holdt fra 4.-11. februar. Nazi-Tyskland og det imperialistiske Japan var ennå ikke formelt beseiret. Men de allierte lederne visste at aksemaktene var ferdige, og at dagsordenen var å etablere fred etter krigen.
Denne uka publiserte Russlands utenriksminister Sergei Lavrov en veltartikulert artikkel som reflekterer over arven etter Jalta-toppmøtet. Som Lavrov bemerket, skapte det historiske møtet grunnlaget og prinsippene for FN og FN-pakten, som ble etablert senere samme år.
Men selv da de amerikanske og britiske lederne signerte avtalene om etterkrigsordningen med Russland, brukte de «forsvinnende blekk» – som Lavrov skjevt uttrykte det.
Vestmaktene hadde en skjult agenda mens de var på Jalta. Krigen mot Nazi-Tyskland var allerede i stor grad et spørsmål om sovjetisk seier over Det tredje riket. Den røde armé var bare 65 kilometer fra Berlin, mens amerikanerne og britene bare så vidt hadde nådd Tysklands fjerne vestlige grenser. Sovjetiske tropper hadde allerede befridd Bulgaria, Romania, Baltikum og Polen og nazistenes dødsleirer i Auschwitz, Treblinka, Belzec, Chelmo, Sobibor og Treblinka.
Roosevelt ønsket å få en forpliktelse fra Stalin om at Sovjetunionen skulle gå inn i Stillehavskrigen for å presse på for Japans nederlag. Ikke før hadde Sovjetunionen startet en offensiv mot japanske styrker i Mandsjuria i august, da president Harry Truman, etterfølgeren til Roosevelt som døde i april, beordret slipp av to atombomber over Japan. Det var en kalkulert bruk av de nye fantastiske våpnene, for å skremme Moskva – og en tidlig advarsel om den kalde krigen som skulle følge.
På den ene siden representerte Jalta et høydepunkt i å legge det juridiske og politiske grunnlaget for en ny etterkrigsorden for fredelig sameksistens. Den nedfelte prinsippet om nasjoners suverenitet og likhet – en revolusjonær tiltale mot de vestlige kolonialistiske maktene. Den forbød aggresjon mot enhver nasjon og ensidig bruk av militær makt. Disse prinsippene skulle uttrykkes eksplisitt i FN-pakten, som fortsatt er den primære kilden til internasjonal lov.
På den annen side ville disse prinsippene altfor ofte bare eksistere som høye ambisjoner som ikke ble gjennomført eller overholdt av signatarlandene. Som et resultat ville FN komme til å bli sett på som en impotent snakkeklubb.
Det avgjørende problemet er, som Lavrov påpekte, at FNs visjon for verdensfred har blitt kompromittert, undergravd og krenket ved utallige anledninger av USA og dets vestlige allierte. Dette bekreftes av de utallige krigene, undergravingene, ulovlige intervensjonene og intrigene som de vestlige imperialistmaktene har engasjert seg i, i løpet av de åtte tiårene siden slutten av den andre verdenskrigen. Seieren i den krigen var ment å gjøre slutt på imperialisme og barbari. Det gjorde den ikke.
Vestmaktenes forræderi eksisterte – om enn i det skjulte på den tiden – selv om de angivelig konfererte med den sovjetiske allierte på Jalta.
Som Ron Ridenour forteller i denne artikkelen, hadde den britiske lederen, Winston Churchill, utarbeidet en avskyelig plan for å angripe Sovjetunionen med atombomber, allerede før Nazi-Tyskland ble beseiret i mai 1945. Churchills foræderske komplott ble kalt «Operation Unthinkable».
Planen ble ikke gjennomført, kun fordi amerikanerne ikke hadde nok av det nye masseødeleggelsesvåpenet. Truman ønsket å prioritere sin oppvisning av terrorisme mot Japan. Truman hadde imidlertid senere tilsyn med en rekke hemmelige planer om forkjøpsangrep på Sovjetunionen med atombomber. En av disse planene var «Operation Dropshot», som innebar å slippe 400 atombomber over 100 sovjetiske byer.
Amerikanerne skrotet sine avskyelige planer om å ødelegge Sovjetunionen etter at landet utviklet sin egen bombe i 1949.
Ridenour og flere andre forfattere hevder at vestmaktenes ondsinnede mål om å erobre Russland går tilbake til Oktoberrevolusjonen i 1917. Av frykt for at et internasjonalt sosialistisk alternativ til kapitalismen skulle lykkes, gikk de vestlige imperialistene umiddelbart til verks for å lamme det nydannede Sovjetunionen.
I 1918, selv før første verdenskrig var over, startet USAs president Woodrow Wilson og andre vestlige ledere en krig mot Sovjetunionen, med opptil en million tropper fra dusinvis av land. Denne aggresjonen ble beseiret av Den røde armé i 1925.
Fremveksten av fascisme i Tyskland under Hitler og nazistene, ble i det skjulte sponset av vestlige makter med det formål å føre en utryddelseskrig mot Sovjetunionen. Denne aggresjonen lyktes nesten, hvis det ikke hadde vært for styrken og motet til det russiske og andre sovjetiske folk – som mistet 27 millioner til nazistenes fiendtlighet.
Da Jalta kom, trengte amerikanerne og britene Sovjetunionen for å fremskynde en slutt på krigen. De høye prinsippene som det ble enighet om for den nye etterkrigsverden, kan sees på som en kynisk, taktisk innrømmelse fra Washington og London, som de ikke hadde til hensikt å respektere.
FN og charteret ble alltid sett på som en hindring for de imperialistiske ambisjonene til USA og dets vestlige allierte. Da Sovjetunionen kollapset i 1991 – ikke minst på grunn av den kalde krigens tiår med et utmattende våpenkappløp – presset amerikanerne på med enda mer dristighet for unipolar dominans.
I løpet av de siste 30 årene har folkeretten blitt snudd på hodet, skamløst og spektakulært, av endeløse kriminelle kriger og intervensjoner lansert av USA og dets vestlige lakeier, spesielt britene.
Den nåværende krigen i Ukraina er en manifestasjon av bandittstatens oppførsel til USA og dets krigsmaskin NATO. Målet er å underlegge seg og dominere Russland, slik at vestlig kapital kan utnytte dets enorme naturressurser (en plan som går tilbake til 1918).
Visjonen om Jalta og det påfølgende konseptet om FN og respekt for nasjonal suverenitet, er fortsatt en blåkopi for en mer rettferdig og fredelig verden. Russland, Kina, BRICS-landene og flertallet av det globale sør, tar alle til orde for FN-pakten som standarden for fredelige internasjonale relasjoner.
Det som trengs, er at USA og dets vestlige partnere faktisk overholder folkeretten, i stedet for å opptre som de lovløse enhetene de er. De må kalles kriminelle regimer som gjemmer seg bak dydig retorikk og påskudd.
Å reflektere over 80-årsjubileet for Jalta viser verden hva som fortsatt er mulig for fredelig fremgang og utvikling. Det viser også hvorfor de edle idealene har mislyktes og forhindres – av den kriminelle oppførselen til USA og dets vestlige imperialistiske medskyldige.
Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:
Yalta 80 years on… the foundation of world order failed because of Western imperialist duplicity and crimes
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Les også:
Krig i vår tid
I artikkelen Krig i vår tid skrev jeg:
«Da Berlinmuren brast natta til 10. november 1989, var det Jaltaavtalen som ble revet ned, for seinere å bli solgt bitvis med graffiti på av fortausselgerne ved Brandenburger-porten.» «Og det er ikke bare Jalta som ligger der i murpussen etter Berlinmuren. I ruinene av det Jugoslavia som ikke lenger finnes, ligger også en betydelig del av resultatene av den forrige imperialistiske krigen i Europa.»
Dette skreiv jeg i 1992 i ei lita bok med tittelen «Vargtid – eller myten om en fredelig verdensorden». Det som lå meg på hjertet da jeg skreiv den boka var å advare mot de enorme illusjonene som var bygd opp omkring det store og fredelige internasjonale samarbeidet som skulle vokse fram på ruinene av den kalde krigen. Mitt syn stod i skarp motsetning til det offisielle synet og den dominerende holdninga i de fleste store mediene. Slik jeg så det betydde ikke Sovjetunionens og Jugoslavias sammenbrudd innledninga til en periode med fred og samarbeid, men innledninga til en periode med krig og ustabilitet.
Er det noe som står skrevet i ildskrift i det siste århundrets historie er at imperialismen ikke tåler «tomrom» i hegemonisystemet.
Pål Steigan
