oss 150 kroner!
Jeffrey Sachs, i 2016 ble det lagt ut rød løper for ham i Norge. Jonas Gahr Støre var stolt og skrev på Facebook:
«Jeffrey Sachs er en av verdens ledende økonomer, spesialrådgiver til FNs generalsekretær Ban Ki-moon, og støtter Bernie Sanders mot Hillary Clinton. Vi har snakket om den amerikanske valgkampen, hvorfor skatt er så viktig i et moderne velferdssamfunn, og hvordan verden kan møte og løse klimautfordringene vi sammen står overfor. Har du 25 minutter til overs er du velkommen til å høre samtalen vår»!
Men det var da og ikke nå. Etter at Sachs begynte å fortelle sannheten om NATO, Norge, Russland og Ukraina har Støre, Stortinget og norske medier holdt ham på lang avstand. Sachs har blitt persona non grata i Norge. Han blir sensurert. Kansellert, i likhet med andre som forteller sannheten om NATO, norske regjeringer og stortings ansvar for krigen.
Nylig fortalte Sachs til EU-kommisjonen om USA/NATOs dobbeltspill ift Ukraina og Russland, om et møte han hadde med Jake Sullivan, Joe Bidens høyre hånd, eller rettere sagt Bidens hjerne.
Det var 15. desember 2021 og Russland hadde nettopp lagt fram en liste med krav til USA/NATO. På det tidspunktet hadde krigen i Ukraina pågått i nærmere 8 år. Det var en krig NATO stadig trappet opp, etter alt å dømme for å få Russland inn i en ‘hengemyr’ i Ukraina, som da allerede var en belastning for Russland. Og det ukrainske folk.
Russlands mest sentrale krav, og det som var lettest å innfri, var at USA/NATO måtte gi en garanti om at Ukraina ikke skal bli med i NATO. Så hvorfor ville ikke NATO, Støre, Biden og Jens Stoltenberg en gang gjøre det for å hindre krig?
Sachs sa til Sullivan: «Avoid the war». Vær så snill å gi Russland denne garantien, det vil hindre krigen (Sachs mente naturligvis den opptrappingen av krigen som fulgte av NATOs manglende vilje til kompromisser med Russland).
Sullivan svarte at Sachs kunne ta det med ro, for Ukraina vil aldri bli NATO-medlem.
Så hvorfor kan du ikke si det offentlig, spurte Sachs. «Nei, nei, nei», vi kan ikke si det offentlig, svarte Sullivan ifølge Sachs.
Sachs spurte så om Sullivan ville ha krig om noe som IKKE vil skje. Sullivan svarte: Ta det med ro, det vil ikke bli krig.
«Ja visst gjør det vondt når knopper brister» – Karin Boye. Eller ta Henrik Ibsens kjente ord: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».
For noen dager siden brøt Christoph Heusgen sammen i gråt som følge av at EU/Europa og sånne som han ble satt på plass av USAs visepresident JD Vance. Heusgen er Jens Stoltenbergs forgjenger som leder for den årlige sikkerhetskonferansen i München.
Slovakias president, Robert Fico, som i fjor så vidt overlevde et attentat etter å ha snakket NATO og EU i mot, kommenterte da at EU må slutte å furte og gråte over at USA og Russland snakker sammen, uten EU.
Heusgen er neppe den eneste som gråter. Det skulle ikke forundre meg om også Støre og Stoltenberg har grått en skvett. Og det har de gode grunner til. De bør gråte over egen dumhet, opportunisme, feighet, arroganse og ignoranse. I hvert fall bør de føle seg mislykket. Men de skylder naturligvis på Putin. Og Trump.
Til slutt: «Gjennomsnittsmennesker» er naturligvis en upresis betegnelse på så privilegerte mennesker som Heusgen, Støre og Stoltenberg. Men når det gjelder redelighet og ansvarlighet er de under gjennomsnittet. Så til sammen er de likevel gjennomsnittsmennesker.
