oss 150 kroner!
En utrolig hendelse, etterfulgt av en enda mer utrolig reaksjon.
Racket.news, 16. februar 2025
Visepresident J.D. Vance holdt en tale sist fredag, til sikkerhetskonferansen i München. Jeg har lagt ut videoen og hele teksten separat. Jeg oppfordrer alle som ikke har gjort det til å lytte til eller lese hele greia, og deretter komme tilbake til dette rommet på Substack, hvor jeg har samlet noen av forsøkene på å «legge til kontekst» og «faktasjekke» talen.
Jeg har mistet evnen til å bli sjokkert. Aldri har propagandaordre vært mer åpenbare:
Vance-talen var historisk, og brøt med nesten åtti år med amerikansk-europeisk konsensus. I nitten minutter flekket han barken av europeiske partnere for å ha forlatt «felles» demokratiske verdier. Den mest nyhetsverdige delen var det Vance kalte et «tilbud». Han antydet at USA ikke lenger vil støtte Europa hvis de fortsetter å undertrykke politiske grupper av velgere, arrestere borgere for ytringsforbrytelser, og spesielt, avlyse valg, slik det nylig ble gjort i Romania. «Hvis dere stiller i frykt for deres egne velgere», sa Vance, «er det ingenting Amerika kan gjøre for dere».
New York Times solgte dette som «støtte til høyreekstreme, anti-immigrasjonspartier», i en tale som «syntes å angripe bestrebelsene for å sette det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland på sidelinjen».
Tre overskrifter talte for seg selv: Vance sjokkerer Europa med et budskap som han lenge har fremmet på hjemmebane, Vance ber europeerne om å slutte å unngå partier som anses som ekstreme, ogTrump-tjenestemenn angriper en tysk konsensus om nazister og ytringer (ikke om ytringer, men nazister og ytringer!).
Ikke før i dag, søndag, publiserte Times den mer åpenbare overskriften: «Trump-teamet etterlater seg en allianse i krise. I stedet skrev en trio av Times stjernereportere, Steven Erlanger, David Sanger og Jim Tankersley på fredag en ekstraordinær innledning for avisens toppsak. Jeg syntes jeg hørte en amerikansk visepresident si at fortsatt støtte var betinget av anerkjennelse av valg og slutt på sensur. Fra München skrev de noe annet:
Visepresident JD Vance oppfordret på fredag europeiske ledere til å avslutte isolasjonen av ytrehøyrepartier over hele kontinentet, en ekstraordinær omfavnelse av en engang perifer politisk bevegelse som Trump-administrasjonen deler en felles tilnærming til migrasjon, identitet og internettytringer med.
Talen forbløffet og brakte til taushet hundrevis av deltakere på sikkerhetskonferansen i München, et forum der politikere, diplomater og analytikere på toppnivå hadde samlet seg i forventning om å høre president Trumps planer for å få slutt på krigen i Ukraina og Europas forsvar mot en økende russisk trussel.
Times-teamet fortsatte med å kritisere Vance for å fokusere på «det han kalte [Europas] undertrykking av abortprotester og andre former for ytringsfrihet» når han burde bekymre seg for Russland. De sa at dette signaliserte at administrasjonens prioriteringer var å «utvide MAGA-bevegelsen i utlandet, i stedet for å motvirke president Vladimir V. Putins aggresjon».
De fortsatte med å beskrive Vances meninger om ytringer og respekt for valgresultater, ikke bare som «MAGA», men synkronisert med russisk propaganda, designet for å «destabilisere» Vesten:
Vances bemerkninger var et ekko av de fra harde-høyreledere over hele Europa, og antietablissementsmeldingene som Russland har pumpet ut på sosiale medier, i et forsøk på å destabilisere demokratisk politikk i Amerika og Europa.
Vance påberopte seg en lang liste med saker, fra tyske politi-raid av personer mistenkt for «kvinnefiendtlige hatytringer», til en svensk rettsdom mot en mann som brente en koran, til britiske «buffersoner» som til og med forbyr stille bønn i nærheten av abortklinikker, til mest bemerkelsesverdig, EU-kommissær Thierry Bretons nylige bemerkninger om å avlyse valg. «Vi gjorde det i Romania», sa Breton, «og om nødvendig vil vi gjøre det i Tyskland også».
New York Times karakteriserte disse og andre tiltak som nødvendige for å undertrykke «høyreorienterte» og kanskje utenlandsk-inspirerte meninger. Avisa bemerket at «europeiske etterretningsbyråer har slått alarm» om disse bevegelsene, og beskrev velgerne som en opposisjonskraft, og sa at «brannmurer har falt rundt om i Europa», inkludert i «Nederland, Ungarn og Italia».
Times-skribent Michael Benders analyse satte fokus på hvordan Vance avslørte skammelige motiver for populister. Han skrev at den harde innvandringspolitikken har «dukket opp som tråden som tett knytter sammen et globalt lappeteppe av populistiske bevegelser». (USA er en ganske stor «lapp», hvis vi vurderer metaforer.) Tankersleys separate artikkel om «Nazister og ytringer», vendte tilbake til ideen om at det å kreve aksept for valgresultater eller slutt på sensur, ville styrke det høyreorienterte AfD-partiet. Han beskrev uforskammet hvordan Europas «Aldri igjen»-premiss etter andre verdenskrig krever å gi «intelligens» vetorett over velgerne.
«[Tyskland] har et kontor for beskyttelse av grunnloven, med etterretningsverktøy for å overvåke ekstremister, og en konstitusjonell domstol som i sjeldne tilfeller kan forby partier fullstendig», skrev han.
Amerikanske nyhetskanaler fulgte nesten alle Times sin ledelse og beskrev talen som støtte til ekstremister. Ofte ble det gjort i forbindelse med et sitat fra en europeisk politiker:
- NPR: Den tyske kansleren kritiserer Vances oppfordring til Europa om å være inkluderende for ytrehøyrepartier
- MSNBC: Vance koser seg med Tysklands ytre høyre, skjeller ut EU-ledere for ikke å engasjere seg med ekstremister
- Washington Post: Scholz kritiserer Vances støtte til Tysklands ytre høyre
Andre reaksjoner i media fokuserte på ideen om at Vances tale var «ekstrem», fra «ytterkanten». «Veldig merkelige 20 minutter», skrev BBC. Det var et «voldsomt angrep på Europas ledere», skrev Guardian, presist nok, før den beskrev Vances tale som «forsøk på å underspille Moskvas rolle i fremveksten av det populistiske høyre». Etter at Vance foreslo at Europa kunne håndtere det å lytte til Elon Musk på nettet – hvis USA kunne tåle Greta Thunberg, kalte The Independent et «forsøk på spøk» som «feilet i å vekke latter». (Som forfatter av mange taler var det ikke en latterreplikk. De stumme, forferdede ansiktene skulle selv være punchline.)
Andre, som Bertelsmann-stiftelsens analytiker Cathryn Clüver Ashbrook, antydet at Vances tale ikke var korrekt. «Den første tredjedelen av talen var full av konspirasjonsteorier, feilinformasjon og kravet om at disse feilrepresentasjonene skulle tas på alvor», sa hun. Du kommer til å høre mye om det BBC kalte «farlig» feilinformasjon, spesielt Vances antydning om at bønn i ens eget hjem kan bryte med Storbritannias lover om «buffersone», med hensyn til abortklinikker. BBC2 hevder at det bare ville påvirke ting som «kunne sees eller høres fra sonen, for eksempel å vise plakater eller bannere, eller protestere i hagen deres».
Jeg har mange tanker om Vances tale, som jeg tror vil bli husket som et øyeblikk av alvorlig betydning, men den mest avgjørende, umiddelbare observasjonen, er hvordan den ble mottatt av andre tidligere innflytelsesrike amerikanske skikkelser. Det har aldri vært noen hemmelighet at etterkrigstidens Europa har en annen holdning til ytringer og til og med demokrati. Men vi har aldri sett så mange prominente amerikanske stemmer være så åpne i sin støtte til å overstyre valg, sensur og bruk av etterretningsmekanismer for å avskjære velgernes beslutninger. Alt er ute i det åpne nå.
Denne artikkelen er hentet fra Racket News:
After Vance Blasts Europe, the Mask Drops
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Matt Taibbi, forfatter av New York Times-bestselgerne The Divide, Griftopia og The Great Derangement, var en medvirkende redaktør for Rolling Stone og vinner av 2007 National Magazine Award for Columns and Commentary.
