oss 150 kroner!
Donald Trumps ønske om å ta kontroll over Grønland er ikke et komisk stunt. Det handler om kampen om råvarer og geostrategisk kontroll. Det handler om USAs rivalisering med Russland og særlig Kina, og nå er Arktis i brennpunktet.
Trump er ikke den første amerikanske politikeren som prøver å kjøpe Grønland. Det tidligste dokumenterte forsøket på å erverve øya går tilbake til 1868.
Den siste seriøse forløperen til Trumps utspill kom fra president Harry S Trumans regjering i 1946. Trumps fornyede interesse for Grønland står dermed i en lang tradisjon for amerikansk innsats for territoriell ekspansjon.
USA er naturligvis heller ikke ukjent på å kjøpe land. Ikke glem at de kjøpte Alaska av Russland i 1867 og glem for all del ikke Louisiana Purchase da USA kjøpte enorme områder av Frankrike i 1803.
Nå handler det om kontrollen over hele Nordkalotten
Arktis har enorme naturressurser som er etterspurt av både militærindustrien og den avanserte teknologiske industrien. Det er alt fra olje og gass til sjeldne jordmineraler. Men Artis er også der Kinas Arktiske Silkevei møter Atlanterhavet. Og det er der vi finner Russlands Northern Sea Route (NSR) (Russian: Се́верный морско́й путь).
Vi skrev om den kinesiske interessen for Grønland i 2018:
Det har oppstått en stor politisk strid på verdens største øy. Regjeringa på Grønland hadde forhandlet fram en avtale med Kina om at kinesiske selskaper skulle bygge tre flyplasser der. Dette falt svært dårlig i smak i USA, som har en strategisk flybase på Grønland og som syntes den kinesiske innflytelsen begynte å bli svært nærgående. USA la derfor press både på den grønlandske regjeringa og på den danske for å stoppe det kinesiske prosjektet.
Statsminister Kim Kielsen var i Beijing i 2017 og forhandlet fram en avtale med Communications Construction Co (CCCC) og Beijing Construction Engineering Group (BCEG) om en investering tilsvarende 595 millioner dollar.
USA er svært bekymret over dette, siden en så stor investering vil være en betydelig del av Grønlands økonomi og dermed gi Kina en potensielt stor innflytelse der, skrev Defense News.
Grønlandske politikere derimot har sett muligheten av å utnytte den kinesiske interessen for The Polar Silk Road til å styrke grønlandsk økonomi og uavhengighet av Danmark. Grønland har store mineralressurser, og kineserne gjør ingen hemmelighet av at de er interessert i dem også, men viseutenriksminister Kong Xuanyou forsikrer om at de arktiske land ikke behøver å frykte at Kina skal plyndre ressursene deres.
– Siden Kina ikke er et arktisk land, kommer vi ikke til å blande oss inn i anliggender som utelukkende tilhører arktiske land, sa viseutenriksminister Kong Xuanyou på en pressekonferanse i Beijing i januar 2018.
Arktis er neste front i den nye kalde krigen
Med rike naturressurser og geostrategisk plassert, er Arktis raskt i ferd med å bli en militarisert sone for maktpolitikk i den nye kalde krigen, bestridt av USA og Europa, Russland og Kina, skrev Renate Bridenthal 1. mars 2023.
Da Trump forrige gang foreslo å kjøpe Grønland, skrev vi:
Danske og grønlandske politikere behandlet det som en dårlig timet aprilspøk da USAs president Donald Trump sa at han gjerne ville kjøpe Grønland. Grønlandske politikere sa tydelig at øya ikke er en vare som kan bli kjøpt og solgt.
Men Donald Trump mener alvor. Han ønsker virkelig å kjøpe Grønland. E24 skrev:
«Tidligere denne uken opplyste kilder at president Donald Trump vurderer mulighetene for å kjøpe Grønland. Søndag bekrefter Det hvite hus’ økonomiske rådgiver Larry Kudlow at man ser på mulighetene, skriver Wall Street Journal«.
Den danske forsvarskonsulenten Ulrik Tarp Jensen har sett på hvordan USA kunne gå fram for å realisere en slik strategi.
Første skridt: Indsamling af informationer
Den første informationskilde vil ikke kræve meget arbejde, for Washington og Slotsholmen er allerede på god talefod i kraft af forsvarssamarbejde og diplomati, og fra dansk side er man formentlig mere end villig til at berette om intime forhold i rigsfællesskabet. Det ligger helt blottet, for man taler vel åbent med en «ven» og allieret Nato-partner. Fra dansk side er man desuden vant til, at USA er langt mere tilbageholdende med oplysninger og informationsudveksling.
Herefter kan man i USA erhverve sig kundskaber i grønlandsk sprog og kultur. Det er jeg ret sikker på, at man allerede har skaffet sig, hvilket nok hurtigt vil vise sig, når konsulatet i Nuuk er oppe at køre for fuld styrke. Det er ikke dyrt at danne et «Greenland Team», for der skal ikke bruges meget mere end fem til ti personer, som på forskellig vis kan bearbejde, analysere og kommunikere de informationer, som indsamles.
Næste skridt: Netværksanalysen
Når informationerne er indsamlet, kan Washington gå i gang med det næste skridt: netværksanalysen. Grønland udgøres af familier, industriinteresser og byer, som kæmper indbyrdes om den slunkne kasse, fordi Slotsholmen jo helt bevidst – og med grønlandsk samtykke – har underfinansieret den civile drift af Grønland i rigtig mange år, så landet nu fremstår helt underudviklet for den udenforstående.
Netværksanalysen er med til at udpege influencere og potentielle lokale allierede, og det er, hvad enhver rationel stat vil begynde med, inden der iværksættes en operation såsom regime change, uafhængighed eller anden splittende virksomhed.
At få danskerne ud
Når Grønland så er ryddet for fremmede, træder USA i karakter og indretter et konsulat. Her stationeres en håndfuld «krigere» uden insignier på skuldrene. De skal sørge for, at USA da vil vide mere om Grønland, hvad angår magtrelationer og mismod vendt mod Danmark, end man nogensinde har fået færten af på Slotsholmen.
Herefter begynder investeringerne fra «uafhængige» ngo’er at trille ind med diverse godgørende formål, herunder en styrkelse af det grønlandske uddannelsessystem, for grønlænderne skal lære engelsk og amerikansk kultur – og tro mig, der skal læres grønlandsk i USA.
Langsomt, men sikkert opbygges et flertal i Inatsisartut, og herefter skal der blot etableres en folkeafstemning, førend målet er foreløbigt nået: at få danskerne ud.
Kommentar: En realistisk analyse
USA ville ha enormt mye å vinne og lite å tape på å sikre seg full kontroll over Grønland. Militærstrategisk vil det være av meget stor betydning, både overfor den kommende kampen om Arktis og når det gjelder kontrollen over Nord-Atlanteren.
Foreign Policy: Inside the Battle for the Arctic.
Ved å sikre seg hele Norden som militærbase har USA posisjonert seg veldig godt overfor Russland og Kina i dette Nye Store Spillet.
Det går an å argumentere for at Arktis er like viktig geostrategisk som Midtøsten. Forskjellen er at det nå er vi som befinner oss midt i brennpunktet, og det er ikke noe godt sted å befinnes eg når gigantene slåss. Våre politikere har også med åpne øyne sørget for å militarisere vår egen region og dermed gjort oss til et framskutt krigsmål.
