oss 150 kroner!
Debatten om bruken av oljefondet er viktig og nødvendig. Dette innlegget vil poengtere betydningen av å ha en mer langsiktig diskusjon som vil dekke nødvendig endring i infrastruktur når tilgangen på billig olje vil avta – antatt det neste 10 til 30 år!
Siv.ing Dag Tessem og Dr.ing Halvard Tveit skriver i denne artikkelen at Norge må få en mer langsiktig transportplan som kan kompensere for forventet bortfall av billig olje. Det er viktig at denne diskusjonen tas tidlig.
20.000 milliarder på bok
Det er et enormt beløp og som er akkumulert fra salg av olje og gass inn i Oljefondet. Noe av disse årlige enorme inntektene går inn i norsk økonomi, men en stor del av inntektene plasseres i utenlandske verdipapirer, som obligasjoner og aksjer samt noe i eiendom. I fjor ble 1.100 milliarder sendt ut av landet.
Oljefondet har til nå vært en suksess sammenlignet med stort sett all forvaltning av kapital i land med høye statsinntekter. Imidlertid er det store endringer i økonomisk status og usikkerhet rundt i Verden med mange sentrale land med gjeld som ikke lar seg nedbetale på normal måte. Å sikre en varig verdi av noe av Oljefondet ved å ruste opp Norge til mulighet for en bedre næringsstruktur, vil være en svært god sikring av noe av våre midler.
Argumentet mot å benytte dette enorme pengeoverskuddet i Norge er at det vil skape inflasjon i Norge, hvis disse pengene benyttes til å kjøpe varer og tjenester i Norge.
Men! Det er mulig å benytte disse pengene i Norge uten å skape et inflasjonspress. Kommer tilbake til det i et senere avsnitt
Energiforsyningen på verdensbasis er i hovedsak basert på tilgang på olje, gass og kull. Alle disse energitilgangene er nå i ferd med å nå sitt optimum. Vi er nå inne i toppen på oljetilgang, såkalt «peak oil» er nå en realitet. På sikt vil prisen på olje øke år for år.
Norge er sterkt avhengig av olje for persontransport og varetransport på grunn av vår geografi. Vi kan se for oss et scenario der transport av personer med fly vil bli så kostbart at færre vil få råd til det, og det vil bli økende kostnader med hensyn til transport av dagligvarer rundt om i landet etter hvert.
Men, det finnes løsninger.
Vi kan lage en ny TRANSPORTPLAN for Norge. Bygge to spors høyhastighetstog linjer fra Oslo til Stavanger, fra Oslo til Bergen, fra Oslo til Trondheim, fra Trondheim til Fauske, fra Fauske til Tromsø, fra Tromsø til Kirkenes. En forbindelse fra Oslo til Trondheim, hastighet fra 200 til 300 km pr time vil gi en reisetid på under 2 timer.
Dette blir dyrt. Selvfølgelig blir det det. Men hvis vi ser på Asplan Viak sin rapport til Jernbaneverket fra 2019 angående en forlengelse av Nordlandsbanen fra Fauske via Narvik, en en spors jernbanelinje fra Fauske til Tromsø med kryss spor, og det dyreste med vel 40 % tunneler, i 2019 kroner var overslaget 145 milliarder, justert til 2024 kroner, 178 milliarder. Det er 1 prosent av Oljefondet, det er under 20 % av pengene vi sendte ut av landet i 2024. Hvis vi bygger en tosporslinje fra Fauske til Tromsø, vesentlig i fjell, kanskje med noen viadukter/broer, vil kanskje kostnadsoverslaget bli et sted mellom 350 til 500 milliarder. Fortsatt utgjør dette under 50 prosent av de årlige oljeinntektene.
Kanskje kan helt ny teknologi kompensere for et bortfall av billig olje – men det er mer sannsynlig at de land som har infrastruktur som kan benytte elektrisitet til transport, som avløser fly og gods på landevei, vil komme bedre fra en omlegging bort fra billig olje
Disse nye linjene må bygges i fjell; fra Oslo til Bergen; under Hardangervidda; fra Oslo til Trondheim; under Dovre. Og disse linjene må bygges med hjelp av tunnelboremaskiner. Ved å bygge i fjell unngår man «værfenomener» og får et langt mer robust transportnett enn i dag. Teknologien finnes. Høyhastighetslinjer, med to spor, delvis i fjell med tunnelboremaskiner, har blitt bygget i Frankrike, Spania, Italia, Japan og Kina; sistnevnte har bygget 48.000 km med høyhastighetslinjer. Vi må bygge en ny høyhastighetslinje, med to spor, fra Trondheim til Fauske. Bygging av alle disse linjene vil kanskje ha en kostnad på så mye som 5.000 milliarder. Hvis det planlegges gjennomført over en tiårsperiode, kun 500 milliarder av 1.100 milliarder vil da kunne bli benyttet av de årlige inntektene i 2024 kroner. Oljefondet tappes således ikke for penger.
Norge slapp ut 47,6 millioner tonn CO2 i 2024. Vi har problemer med å nå 2 graders målet fordi vi vår energiproduksjon og energiforbruk har en stor andel vannkraft, så det er ikke lett å finne områder hvor vi kan redusere CO2 utslippene. Norge slipper ut 8 millioner tonn fra veitrafikk samt 4,5 millioner tonn fra luftfart hvert år. Det utgjør omlag 25 % av våre totale utslipp. En omlegging av vårt nasjonale transportsystem, til høyhastighetstog, vil redusere våre CO2 utslipp og bidra til å nå dette viktige miljømålet.
Angående El-kraft. Vi har et overskudd på 12 til 17 Terrawattimer årlig i norsk kraftproduksjon, kanskje noe mindre noen år, men vi har bygget tørrårsmagasiner gjennom femti og sekstitallet for å sikre oss mot kraftmangel.
Det er enorme beløp for disse investeringene, men investeringer i høyhastighetslinjer, vil være investeringer for fremtiden, ikke bare i flere tiår, men kanskje i et eller flere hundreårsperspektiv. Dersom denne jobben stort sett utføres av utenlandske selskaper så vil dette gi lite inflasjonspress.
Planen må vurderes ut fra en nasjonal strategi med 50 år horisont for å få en infrastruktur som er tilpasset de kommende endringer i energibruk.
Å gå så omfattende inn i fjell i Norge kan også gi en genuin kartlegging av våre bergarter, og kanskje finne mineralforekomster for våre fremtidige generasjoner.
Den diskusjonen som nå er reist om bruk av oljepenger er en god og nødvendig diskusjon. Men «Debatten» i NRK, torsdag 16.1.2025 viste at diskusjonen har for kort horisont og tar ikke høyde for kommende endringer i energibruk og nødvendig infrastruktur.
Vi ser gjerne at andre lesere tar opp tråden til Dag Tessem og Halvard Tveit. En debatt om bruken av Oljefondet hadde ikke vært av veien.
Red.
