oss 150 kroner!
Vil «det nye Syria» hilse Hamas velkommen som del av Ahmed al-Sharaa (Al-Julani)s mannskap? Al-Julani har oppløst egen terrorgruppe Hayat Tahrir al-Sham (HTS) i forbindelse med innsettingen av seg selv som president i går 30. januar 2025.
Han har oppløst alle terrorgrupper i Syria og innlemmet dem under en sentral kommando. Hvordan vil vesten reagere på en terrorgruppe som ikke finnes mer? Vil Hamas miste sin støtte som del av The Axis of Resistance? Skal man tolke det Al-Julani hittil sier vil ikke Syria være et land palestinske frigjøringsgrupper kan bruke som politisk og militær base. De blir redusert til velferdsgrupper (NGOer). Al-Julani vil ha fred med Israel. Det er ikke forenelig med å ha en militant gruppe som Hamas i landet. Om Hamas vil ha kontakt med Al-Julani vil Hamas måtte oppløse seg selv og bli del av Al-Julanis hær slik alle de andre militante fraksjonene i Syria er blitt. Qatar har vært Hamas´ base. Emiren av Qatar var den første som dro til Damaskus for å selv gratulere Al-Julani som president 30.januar. For Qatar som har vært hovedsponsoren for regimeskifte i Syria, er Syria nå mer interessant enn å beskytte Hamas. Hamas har vært et verktøy i kampen mot Assad. Så viktig har det vært å bli kvitt Assad at da Den arabiske liga åpnet for at Assad og Syria igjen kunne innlemmes som medlem, var Qatar det eneste landet som motsatte seg dette. Vil Al-Julani gjøre Qatar en vennetjeneste å ta Hamas under sine vinger?
Hamas
Syria ble først statssponsor for Hamas på 1990-tallet. Amerikansk og israelsk press hadde bidratt til Jordans beslutning om å kaste ut den palestinske gruppens politiske ledelse i eksil fra Amman i 1999, noe som resulterte i at Hamas’ eksterne hovedkvarter flyttet til Damaskus i 2001 etter et kort opphold i Qatar. Damaskus ga Hamas friheten til å trene sine militante på syrisk jord mens det syriske informasjonsdepartementet ble stedet for Hamas’ eksilpolitiske ledelse, brukt blant annet til å holde pressekonferanser fra. Denne støtten var en viktig grunn til at det amerikanske utenriksdepartementet har holdt Syria på sin liste over «statlige sponsorer av terrorisme» i så mange år. Palestinere i Syria hadde rettigheter de ikke hadde i andre naboland. Palestinere i Syria hadde samme rettigheter som resten av befolkningen, bortsett fra statsborgerskap. Det siste var bevisst. Derfor blir palestinere kalt flyktninger. De må ikke bli statsborgere i andre land. Da kan de ikke påberope seg at de har et hjemland som heter Palestina. Israels mål er å forvise palestinere til andre land, la disse landene gi palestinere statsborgerskap, annektere hele Palestina. Med statsborgere i andre land er ikke palestinere statsløse lenger.
Den syriske regjeringens forhold til Hamas ble drastisk forverret etter at Hamas tok side med Assads motstandere da regimeskiftekrigen brøt ut i 2011. I februar 2012 forlot Hamas Syria og flyttet til Egypt og Qatar. På den tiden erklærte Hamas’ politiske leder Ismail Haniyah: «Jeg hilser alle mennesker i «den arabiske våren», eller den islamske vinteren, og jeg hilser det syriske folket som søker frihet, demokrati og reform.» Verdt å merke seg at den Qatar-eide avisa Al-Jazeera var og er en propagandamaskin for Hamas og andre «opposisjonsgrupper» i Syria. Qatar ønsker regimeskifte i Syria og nå har de fått valuta for pengene. https://www.stimson.org/2024/why-syria-is-so-silent-about-hamas/
The Axis of Resistance
Motstandsaksen Iran-Irak-Syria-Hezbollah/Hamas
Forholdet mellom Hamas og Damaskus begynte å bedres etter at Libanons Hizbollah gjenopprettet båndene med Hamas i 2017. Qassem Soleimani, den avdøde lederen av Irans Quds Force, la sammen med Hizbollah energi i arbeidet med å forsone Assads regjering og Hamas. I 2022 gjenopptok Damaskus og den palestinske motstandsgruppen formelt båndene.
Assad og Gaza (før 8.desember 2024)
Mens Gaza-krigen raser, har Assad og andre tjenestemenn i Damaskus fordømt Israels ødeleggelse av den beleirede enklaven og slakting av innbyggerne og brukt kraftig retorikk i støtten til palestinernes kamp. Men Damaskus har ikke tatt noen konkrete skritt for å støtte Hamas. Det er to hovedårsaker:
For det første er Syria fortsatt knust av mer enn et tiår med krig som drepte hundretusenvis av mennesker, fordrevet millioner og ødela mange byer. Damaskus kontrollerer ennå ikke alt syrisk land. Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og andre jihadistgrupper styrer det nordvestlige Idlib, mens USA og dets lokale partnere kontrollerer land i nordøst som utgjør en tredjedel av Syrias territorium. Fortsatt kvalt av lammende vestlige sanksjoner – hovedsakelig de amerikanske Caesar Act fra 2019/2020 – er Syrias økonomi ødelagt. https://ofac.treasury.gov/sanctions-programs-and-country-information/syria-sanctions
Kort sagt er staten for svak til å yte militær motstand utover sine grenser. Den kan ikke engang forsvare seg mot gjentatte israelske militære angrep mot primært iranske mål i Syria, mot Israels attentat på en iransk general i Damaskus i desember 2023 og luftangrep rettet mot flyplassene i Aleppo og Damaskus i fjor. Enhver syrisk gjengjeldelse mot Israel for krigen mot Gaza kan føre til at Damaskus betaler skyhøye kostnader.
Syria er fortsatt det viktigste tannhjulet i den Iran-ledede «motstandsaksen». Tross motsetninger er det viktig å styrke motstandsbevegelsen i regionen og inkorporere Hamas i aksen Hezbollah, Iran og Syria. Krigen i Gaza handler om palestinere.
Gjenoppbygging/sanksjoner
Den andre og mer eksistensielle årsaken til at Syria ikke har kunnet gå aktivt inn i krigen i Gaza det skrikende behovet for gjenoppbygging og normalisering med araberverden.
Syrias tilnærming til De forente arabiske emirater (UAE), som i januar 2024 sendte en ambassadør til Damaskus for første gang siden de diplomatiske forbindelsene ble brutt i 2012, var livsviktig. Jakten på penger til gjenoppbygging av Syria og å normalisere forholdene til gulflandene slik at disse kunne hjelpe Syria, var av eksistensiell betydning for Damaskus. UAE og andre araberstater som kunne hjelpe Syria var fiendtlig innstilt til det Muslimske brorskapet i regionen. Abu Dhabi oppfatter Hamas, som vokste ut av det egyptiske Muslimske brorskapet på 1980-tallet, som en trussel mot regional fred og sikkerhet.
7. oktober 2023
Hamas og andre palestinske grupper foretar et overraskelsesangrep på Israel fra Gaza. Netanyahu-regjeringen svarer med folkemord. Syria fordømmer Israel, men tar ikke aktiv del i motstandskampen mot Israel.
Israel opptrapper flyangrep mot Syria. Hundre angrep på et år. Det er flere angrep enn alle angrep totalt fra 2011 da regimeskiftekrigen i Syria startet til nå.
Israel klarte å svekke Hezbollah i Libanon med blant annet å drepe Nasrallah og deler av toppskiktet. Lederen av Hamas, Haniyah, ble likvidert i Teheran. Flere iranske militære topper ble drept i Syria. Blant annet gjennom angrep på den iranske ambassaden i Damaskus. Syria er svekket etter 14 år med krig og dødbringende sanksjoner.
Israel angrep Libanon og Hezbollah. Timer etter det ble inngått en «våpenhvile» mellom Israel og Hezbollah i Libanon, starter HTS raidet fra Idlib mot Damaskus. Får støtte fra Tyrkia i nord. USA i øst og Israel i sør. 8.desember 2024 erklærer Ahmed al-Sharaa (Abu Mohammad al-Julani) at «seieren er vår». Assad-regjeringen er styrtet, Assad flykter til Moskva.
Gratulasjoner
Hvem gratulerer terroristen Al-Julani og HTS av palestinske grupper?
Hamas
Hamas gratulerte det syriske folket for å ha oppnådd deres «ambisjoner om frihet og rettferdighet».
«Vi står sterkt med det store folket i Syria … og respekterer viljen, uavhengigheten og de politiske valgene til folket i Syria,» sa den palestinske gruppen i en uttalelse.
Den oppfordret også syrere til å forene seg og «heve seg over fortidens sår», og fordømme det den kalte Israels «brutale aggresjon» mot Syria.
Hamas la til at de håper at Syria vil fortsette «sin historiske og sentrale rolle i å støtte det palestinske folket».
Palestinsk islamsk jihad (PIJ)
Den palestinske fraksjonen, som er alliert med Hamas og Iran, sa at den siste utviklingen er en syrisk sak som er relatert til «valgene til det broderlige syriske folket».
«Den islamske jihad håper Syria vil forbli en sann støttespiller og støttespiller for det palestinske folket og deres rettferdige sak, slik det alltid har vært,» sa Ziad al-Nakhala, leder for PIJ, i en uttalelse.
De palestinske nasjonale og islamske styrkene i Damaskus
Koalisjonen, som inkluderer flere palestinske fraksjoner, beskrev avsettingen av Assad som en intern syrisk affære.
«De palestinske nasjonale og islamske styrkene i Damaskus ser oppriktig frem til det syriske folkets rett til å bestemme sin fremtid og bygge et enhetlig, fullstendig suverent Syria i en ramme av frihet, rettferdighet, demokrati og likeverdig statsborgerskap uten diskriminering,» sa koalisjonen.
Al-Julani og palestinerne i «det nye Syria»
I følge en rapport publisert i den pro-Hizbollah libanesiske dagsavisen Al-Akhbar har Al-Julani beordret de palestinske fraksjonene, hovedsakelig blant dem Hamas, Islamsk Jihad og Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP), med hovedkontor i Damaskus, legge ned våpen, oppløse seg som motstandsgrupper. De vil få lov å beholde sine veldedige organisasjoner. Overnevnte palestinske grupperinger blir nærmest å betrakte som NGOer. De kan ikke lenger bruke Syria som politisk og militær base. Det skal vise seg at Al-Julani er mer opptatt av å ha godt naboskap til Israel enn til det palestinske folkets kamp mot nettopp Israel. Al-Julani reagerer heller ikke på at Israel i realiteten demonterer Syria som selvstendig stat.
Israel angriper alle forsvarsanlegg, senker flåten. Syria er uten eget forsvar og derved kan ikke forsvare seg selv. Syria er de facto et land uten suverenitet. Israel okkuperer Hermon-fjellet, installerer militærbaser der, okkuperer buffersonen mellom Syria og Israel på Golan, oppretter militærposter inne i Syria ikke langt fra Damaskus. Israel har full kontroll over Syria og Iran ligger laglig til for hogg med tilgang fra syrisk luftrom.
President av Syria
30. januar 2025 utnevner Abu Mohammad Al-Julani Ahmed Hussain al-Sharaa til president av Syria. Eneste forskjellen er navnet. Al-Julani har skiftet navn. Han tar tilbake sitt egentlige navn.
30. januar 2025 utnevner Al-Julani seg selv som president av Syria i en «overgangsfase». Denne har Al-Julani selv snakket om vil vare i minst 4 år. Ny Grunnlov vil det ta år å utforme. Han avskaffer Grunnloven fra 2012. Det betyr at Syria er uten en Grunnlov. Grunnloven av 2012 krever at for å stille som presidentkandidat må man være minst 40 år. Født i Syria av syriske foreldre, nyte sivile og politiske rettigheter, ikke være dømt eller tiltalt for en forbrytelse selv om denne er sonet, være gift med en syrer og bodd i Syria de siste 10 årene. Al-Julani oppløser og forbyr Baath partiet. Oppløser Parlamentet, hæren, sikkerhetstjenestene, alle militære fraksjoner. I henhold til Grunnloven av 2012 ville ikke Al-Julani kunne stille til valg som ny president.. Al-Julani er ikke født i Syria. Han er født i Saudi-Arabia. Han har vel sant å si ikke rent rulleblad. I tillegg til å ha tilhørt Al-Qaida, IS, Al-Nusra og HTS, ble han fengslet av amerikanerne i 2005 i Irak og plassert i fangeleiren Camp Bucca sammen med IS-lederen Abu Bakr al-Bagdadi. Da er det like greit å oppløse Grunnloven i stedet for å utlyse valg.
Geir Pedersen
Han lovet FNs spesialutsending Geir Pedersen i møte 11 desember i Damaskus å opptre i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon 2254. Han lovet jo alle et inkluderende og demokratisk Syria. Men, det var før 30. januar.
Den norske diplomaten Geir O. Pedersen har i flere år jobbet med å få partene i Syria ( opposisjonen og Assad-regjeringen), til å inngå en politisk avtale og bli enige om en ny grunnlov. Men forhandlingene kjørte seg fast for flere år siden.
Vi må få i gang politiske prosesser som inkluderer alle syrere. Prosessen må ledes av syrerne selv. Dette er nok ønsketenkning fra en diplomat som ikke har fulgt med i timen. Bak Pedersens rygg har det vært krefter som ikke har vært interessert i en politisk løsning. Resolusjon 2254 fra 2015 var ute på dato bokstavelig talt. Pedersen har hatt kjennskap til terrorgruppene i Idlib. Hva han må ha tenkt disse skulle brukes til vet vi ikke. Vet Pedersen? De har levd på bistand fra blant annet Norge. Det som er et faktum er at resolusjon 2254 ville tatt hensyn til palestinerne og minoritetene i Syria og deres særbehov. Det samme kan man ikke forvente av et terrorregime uten bindinger til noen avtaler med resten av verden eller til FN-resolusjon 2254. Det gjør ikke Al-Julani. Hvorfor skulle han det? Hans mål har vært å styrte den sekulære staten Syria og etablere en islamsk stat. Man kan ikke få en diktator til å bli en demokrat fordi man ønsker det. Vesten har tegnet et bilde av terroristen Al-Julani som en «pragmatisk» terrorist. Syria har ikke kjempet mot en «pragmatisk» terrorist i 14 år. «Pragmatisk» har kun vært til utvortes bruk. Det har vært en god investering. Al-Julani er lovet at vesten vil oppheve sanksjonene, fjerne terrorstemplet. Han har kommet vesten i forkjøpet ved å i stedet oppløse HTS. Al-Julani fått besøk i Damaskus av alt fra Barth Eide til emiren av Qatar. Fra Ukraina og Russland. Ikke visste jeg at det syriske folket var så viktig at å bytte ut diktatoren Assad med diktatoren Al-Julani ville gjøre en forskjell…
Syria var garantisten i Midtøsten for et Palestina. Hvem skal støtte Palestina nå? Al-Julani? Neppe. Han har ikke kommet med en eneste ytring om folkemordet Israel begår mot palestinerne i Gaza og på Vestbredden. Derimot har han vært opptatt av å ikke ligge i konflikt med Israel. Vi kan anta at Al-Julani ikke driver med veldedighet. Terrorgrupper i Syria har aldri angrepet Israel. Derimot har Israel gitt terrorgruppene i Syria bistand. Hvorfor skulle det bli annerledes nå? Dessuten har Israel demontert Syrias forsvarskapasiteter. Begrunnelsen er at Israel anser regimet i Damaskus som et terrorregime. Israel er ikke avhengig av å spørre Damaskus om de får lov å okkupere ytterligere deler av Syria. Al-Julani er hansken som passer hånden til Israel. Hva med palestinerne?
