oss 150 kroner!
Den siste uken har debatten rast om hvorvidt Elon Musks armhilsen er en nazihilsen eller ikke.
Av Eirik Kolstad Kjønnøy.
Politisk redaktør i nettavisen Erik Stephansen skrev for eksempel et innlegg om hva tesla-eiere burde gjøre nå som Musk hadde gjort hitlerhilsen. De sedvanlige reaksjonene på venstresiden har heller ikke latt vente på seg, og allerede onsdag kunne man lese Jonas Bals’ ytringer om saken. Ikke overraskende mener Bals at Musk er fascist og at de som er uenige er feige eller «hjernevaksede Maga-sauer».
Påstander om fascisme
Bals har måttet tåle mye kritikk for sine tynt belagte påstander om bl.a. fascismen. Det er derfor få gode grunner til å gi Bals’ påstander noen særlig tyngde utover den man gir argumentene han fremlegger. I dette innlegget blir argumentasjonen for lett, som analogien til Dr-Strangelove som har vanskelig med å kontrollere høyrearmen sin. Eller at høyreekstreme har støttet Trump.
Som de fleste vet har Bals selv agitert heftig for at det bør sendes våpen til Ukraina, som har holdt seg med den fascistiske azov-bataljonen. Så at man blir støttet av høyreekstreme kan neppe være ensbetydende med at man selv er høyreekstrem.
Den slette argumentasjonen betyr dog ikke at Bals har feil, og om man ønsker er det ikke vanskelig å finne likheter mellom Musk aktivitet og fascistenes. For eksempel har han reist rundt i Europa og besøkt det særdeles innvandringskritiske AFD og UK Reform, som han rådet til å kvitte seg med Niegel Farage på grunn av Farages syn på Tommy Robinson. I tillegg er Musk i likhet med fascister mer enn kritisk til fagforeninger. På grunn av dette – samt Trumps snakk om massedeportering og forsøk på å fjerne retten til statsborgerskap for alle født i USA, er det legitimt å diskutere om hvorvidt Musk og Trump bør betegnes som fascister.
Ingen ideologi
Det er skrevet uoverkommelige mengder litteratur om fascismen, som ikke lar seg definere særlig lett. Dette skyldes blant annet at det ikke lå noen konsistent ideologi til grunn for den italienske og den tyske fascismen, som i tillegg var organisert på forskjellige vis. For eksempel bygde nazismen på raseteorier uten henvisninger til seriøs genforskning, mens den italienske fascismen var ikke-rasistisk og bygget på en svært høyrevridd korporativisme som ikke fantes hos Hitler. I den senere tid er det det internasjonalistiske IS/Daesh som har hatt mest til felles med fascismen, så tesen om nasjonalisme som felles grunn holder derfor heller ikke mål.
Etter min mening er det de franske filosofene Deleuze & Guattari som har skrevet mest innsiktsfullt om fascismen. For disse er ikke fascismen noe som nødvendigvis begrenser seg til bestemte grupper i samfunnet, men er noe som kan spre seg til et helt samfunn som den så gjennomsyrer. Riktignok spilte enkelte grupper mer sentrale roller enn andre i fascismens fremvekst på 30-tallet, men disse sentrale punktene kan i dag like gjerne være individer og praksiser.
For eksempel kan den utbredte trangen til å stemple andre, fungere som en kilde til fascistisk vekst. Det samme gjelder trangen til å se verden i svart-hvitt og å kontrollere andre mennesker. Med andre ord kan man ha en fascistisk utvikling som ikke bare utspiller seg i Maga-bevegelsen, men som i aller høyeste grad også eksisterer utenfor denne.
Vestens autoritære dreiing
Som jeg har vært inne på før er det flere ting som tyder på at Vesten går i autoritær retning. Den franske presidenten Macron har for eksempel tillat seg å innføre en svært upopulær pensjonslov, uten å gå gjennom det franske parlamentet. Han har også stått bak en lov mot såkalt utenlandsk påvirkning, som gir staten rett til å stenge ned nettsider mistenkt for å være påvirket av utenlandske makter og en lov mot «fake new». I tillegg har man under hans vakt sett ransaking av hjemmet til motstanderen Jean-Luc Mélenchon, mens hans argeste rival Jean Marie Le Pen har blitt dømt til psykiatrisk utredning. Man kan også nevne en britisk lov som begrenser retten til å demonstrere, som også ble innført uten støtte i parlamentet, Patriot-act og Spanias kneblelover som gir 500.000 euro i bot for ulovlig demonstrering.
Man kan også nevne twitter-filene som viste oss at amerikanske myndigheter presset sosiale medier til å fremheve visse syn og undertrykke andre i forbindelse med pandemien. Dette er en oppsummering av det viktigste sakene i den første teksten jeg skrev om vestens autoritære utvikling. I den andre tok jeg bl.a. for meg forsvarets kognitive krigføring, som sammen med anti-statlig tankegods høres ut som uttrykk fra 1984 og ikke fra et samfunn hvor man frykter anti-demokratiske krefter. Når staten går aktivt inn i den offentlige meningsdannelsen utover helseråd og lignende, har samfunnet allerede beveget seg et godt stykke i autoritær retning. Det samme kan man si når man ser på behandlingen av pro-palestinske demonstranter og aktivister i Tyskland, Frankrike og USA.
Nå nylig før jul kom imidlertid det hittil mest autoritære trekket fra vestlige øvrigheter, da første omgang av det rumenske presidentvalget rett og slett ble avlyst på grunn av en tik-tok-kampanje. Kampanjen hadde store likhetstrekk med en lignende kampanje i Moldova, noe som gjorde at vinneren ble beskyldt for å ha mottatt støtte fra Russland. Uten at det ble fremlagt noen håndfaste bevis for den påståtte støtten. I denne saken hadde Elon Musk like liten betydning som han hadde i de andre nevnte sakene. Trump på sin side spilte en minimal rolle i det som ble til Twitter-files, men denne er han i stor grad frikjent for.
Demokratiets fiender kan ikke redde demokratiet
Betyr dette at Trump og Musk er ufarlige for demokratiet? Nei. Det det betyr er at man skjærer vekk deler av virkeligheten om man stempler de to kapitalistene som fascister, uten samtidig å si noen ord om folk som Macron. For om man er oppriktig bekymret for demokratiet kan man ikke se vekk fra hvordan det demonteres av en bred koalisjon. Og et forsvar av demokratiet kan ikke inkludere de samme kreftene som tar del i denne demonteringen.
