oss 150 kroner!
Bare i en verden av politisk fantasi, den vi i Vesten lever i, ville Wall Street Journals beretning om Bidens årelange kognitive tilbakegang, og hans embetsrepresentanters fortielse av dette, telle som et scoop.
Jonathan-Cook.net, scheerpost.com, 1. januar 2025
Og bare i en verden der de milliardæreide mediene alene konstruerer og kontrollerer hva som teller som virkelighet, ville Wall Street Journal (WSJ) være i stand til å kjøre denne historien, uten også å forvente en vurdering om hva den forteller om Amerikas påståtte demokrati.
Keiseren, blir vi nå fortalt, var naken hele tiden. Hvordan tok det mer enn fire år før de fryktløse, iherdige milliardæreide mediene la merke til det?
WSJ rapporterer at selv tilbake i 2021, hadde Biden det hans embetsrepresentanter beskrev som «dårlige dager», da han mentalt fungerte så dårlig at han måtte holdes unna senior kongressmedlemmer og sine egne regjeringskolleger.
Så isolert var han, at han sjelden møtte selv nøkkelpersoner som styrte politikken til Det hvite hus, som utenriks-, forsvars- og finansministerne.
Han var bare i stand til å holde to eller tre regjeringsmøter i året i løpet av sin fireårsperiode – totalt ni, sammenlignet med Barack Obamas 19 og Donald Trumps 25.
Hans medhjelpere forlot knapt hans side, fordi de måtte hviske instruksjoner for at han skulle utføre de enkleste offentlige oppgavene, for eksempel hvor han skulle gå inn og ut av et rom.
Bekymringen ble bare mainstream da han opptrådte katastrofalt i en TV-debatt uten manus, mot Trump i juni, og til slutt måtte trekke seg fra sitt forsøk på gjenvalg og la sin visepresident Kamala Harris ta over.
Kort tid etter kom det frem at han hadde fått regelmessige besøk i Det hvite hus av en ledende nevrolog og Parkinson-ekspert.
Mange observatører – inkludert meg selv – påpekte Bidens mentale svakhet fra starten. Matt Orfalea har samlet videoklipp av presidentens fantastiske tabber og verbale forvirringer i årevis. Ingen av oss er genier. Vi trengte ikke tilgang til de 50 innsiderne i Det hvite hus, som ble intervjuet av WSJ. Det var blendende åpenbart.
Du måtte lyve eller være hypnotisert for å benekte det som var så synlig.
Og likevel, hver gang vi påpekte Bidens klare kognitive svikt, ble vi anklaget for å fremme konspirasjonsteorier, engasjere oss i mishandling av eldre eller støtte Trump.
Keiseren, ble vi fortalt, var fullt påkledd.
Sannheten om Biden har ikke plutselig lekket ut fra hans tjenestemenn. Seniorpolitikere på begge sider av den politiske midtgangen visste. Korrespondenter i Det hvite hus visste. Redaktørene visste. Og de løy alle for å beskytte maktsystemet de tilhører, systemet som holder dem i godt lønnet arbeid, systemet som opprettholder deres status. Alle satt stille i båten.
WSJ har ikke plutselig funnet ut ting de ikke visste fra før. Grunnen til at historien kommer ut nå – det samme gjelder ansatte i Det hvite hus – er at president Biden nesten er ute av døren. Sannheten er ikke lenger en alvorlig trussel mot Washingtons maktsystem.
Det vil komme flere avsløringer om Bidens utilstrekkelighet – kanskje i en fremtidig bok av Bob Woodward – etter at Bidens presidentskap har blitt et fjernt minne. Når det er trygt å fortelle hele historien. Når løgnene ikke lenger er viktige.
Men viktigere enn mediebedragene er det faktum at mye av publikum falt for dem, ikke én gang, men om og om igjen: dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år.
Hvorfor? Fordi altfor mange av oss befinner seg i grepet til Vestens propagandasystem. Vi mener at de milliardæreide mediene er til å stole på, at de tjener allmennhetens beste, ikke privat rikdom.
Hvis en stor del av offentligheten kan overbevises om at en mann, som ikke er i stand til å finne døren han skal gå gjennom, er «skarp som en kniv», hvorfor skulle de ikke også tro at USA fremmer demokrati, samtidig som USA har lagt Midtøsten øde de siste to tiårene, for å kontrollere regionens olje?
Eller at Washington søker fred i verden og Ukraina, ved å bevæpne landet med stadig mer offensive våpen mot et atombestykket Russland, slik at USA kan plassere ballistiske missiler på Moskvas dørstokk?
Eller at USA ønsker en våpenhvile i Gaza, selv om de leverer ammunisjon, etterretning og diplomatisk dekning for at Israel kan utføre et folkemord der?
Problemet er at mange mennesker, utsatt for et helt liv med elitens propaganda, er mer villige til å tro på nettopp denne propagandaen, enn bevisene foran deres egne øyne. De er virkelig hypnotisert.
Selv nå lytter mange til «avsløringene» om Bidens langvarige nedgang, og akkurat som WSJ lurer de ikke på hvordan USA har fungert de siste fire årene, med en president som knapt er i stand til å lese fra en skjerm, en president hvis sinn er så tomt at han kan vandre av gårde midt i en samtale.
Styrer USA av seg selv? Trenger landet en president? Eller er presidenten ikke noe mer enn en gallionsfigur for et permanent byråkrati, som forventer å utøve makt fra skyggene, uobservert av velgerne og uten ansvar overfor dem? Er USA et demokrati, eller er demokratiet bare en fasade, der en rik elite opprettholder sin makt bak denne fasaden?
Biden har gitt oss svaret. Hørte du etter?
Del gjerne denne historien og hjelp oss med å utvide nettverket vårt!
Denne artikkelen er fra Jonathan Cook.net, gjengitt på scheerpost.com
Jonathan Cook: Is US Democracy a Sham? Biden Gave Us the Answer. Were You Listening?
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jonathan Cook er en prisbelønt britisk journalist. Han var basert i Nasaret, Israel, i 20 år. Han returnerte til Storbritannia i 2021. Han er forfatter av tre bøker om Israel-Palestina-konflikten: Blood and Religion: The Unmasking of the Jewish State (2006), Israel and the Clash of Civilizations: Iraq, Iran and the Plan to Remake the Middle East (2008) og Disappearing Palestine: Israel’s Experiments in Human Despair (2008). Hvis du setter pris på artiklene hans, kan du vurdere å tilby din økonomiske støtte.
