oss 150 kroner!
Dagens Næringsliv skriver at ti ledere i Statkraft-selskap fikk 300 millioner i fjor. Gigantutbetalingene i det tyske selskapet skyldes skyhøye bonuser opptjent i ekstremåret 2022. Statkraft vil ikke si hvem som har tjent hva. Trolig er det langt mellom høyest og lavest.
Tidligere i år kunne DN melde at Statkraft satte av hele 750 millioner kroner i rene bonuser til 150 tradere i den tyske virksomheten – over en tredjedel av alle bonuser i hele konsernet, enda de kun utgjorde omtrent tre prosent av arbeidsstokken i hele selskapet.
Ifølge det ferske regnskapet fikk de ti personene i ledelsen i dette tyske Statkraft-selskapet hele 26 millioner euro i lønn i fjor. Det er nesten 300 millioner kroner med gjennomsnittlig valutakurs for året, altså omtrent 30 millioner kroner hver i gjennomsnitt.
Lønnsutbetalingen er over seks ganger så høy som det ledergruppen i Statkraft Markets fikk i 2022, og over 20 ganger så høy som i 2021.
– Økningen i den samlede godtgjørelsen skyldes i all hovedsak svært høy bonusoppnåelse i 2022, bekrefter talsperson Lars Magnus Günther i Statkraft. Les mer.
Traderne i Statkraft får mer enn vindkraftkommunene
Fredrik Solvang i NRK Debatten satte søkelys på Statkraft og de gigantiske bonusene som de såkalte traderne i selskapet soper til seg.
Statkraft tjente 41,4 milliarder kroner – du betaler!
I 2023 fikk Statkraft et underliggende driftsresultat på 41,4 milliarder kroner. Det er selskapets nest beste resultat noensinne, melder NTB.
– Statkraft leverte sitt nest beste årsresultat i 2023 da markedene fortsatte å stabilisere seg etter de ekstraordinære forholdene og rekordresultatet i 2022, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Nettavisen skriver at Christian Rynning-Tønnesen får en halv million ekstra etter dette. I fjor rapporterte Kapital at han hadde sju millioner i lønn inkludert bonus. Avisa skriver samtidig at han har sagt opp som sjef for Statkraft, men han står nå fortsatt oppført som President og CEO på selskapets nettsider, en jobb han angivelig har på halv tid.
Hvis han får en halv million på toppen av den mer enn romslige lønna si.
Bonusen er et direkte resultat av de høye strømprisene og den økte profitten Statkraft dermed får.
Second strongest results ever
I utgangspunktet skulle Statkraft tjene det norske folket, men det er nå blitt et statseid imperialistisk selskap med tentakler over hele verden.
Where we operate
Kapital skriver:
Ingeniøren og eks-McKinsey-konsulenten, som omtales som en tallknuser og rå strateg, har gjort vårt arvesølv – vannkraften – til Europas største leverandør av fornybar energi.
Og vi vet jo hva det betyr. Arvesølvet er gjort til en profittmaskin for kraft- og energioligarker mens det norske folket får blø.
Historien om veien fra arvesølv til profittmaskin
I 2023 fikk Statkraft et underliggende driftsresultat på 41,4 milliarder kroner. Det er selskapets nest beste resultat noensinne, melder NTB.
– Statkraft leverte sitt nest beste årsresultat i 2023 da markedene fortsatte å stabilisere seg etter de ekstraordinære forholdene og rekordresultatet i 2022, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Nettavisen skriver at Christian Rynning-Tønnesen får en halv million ekstra etter dette. I fjor rapporterte Kapital at han hadde sju millioner i lønn inkludert bonus. Avisa skriver samtidig at han har sagt opp som sjef for Statkraft, men han står nå fortsatt oppført som President og CEO på selskapets nettsider, en jobb han angivelig har på halv tid.
I utgangspunktet skulle Statkraft tjene det norske folket, men det er nå blitt et statseid imperialistisk selskap med tentakler over hele verden.
Kapital skriver:
Ingeniøren og eks-McKinsey-konsulenten, som omtales som en tallknuser og rå strateg, har gjort vårt arvesølv – vannkraften – til Europas største leverandør av fornybar energi.
Og vi vet jo hva det betyr. Arvesølvet er gjort til en profittmaskin for kraft- og energioligarker mens det norske folket får blø.
Vein fra arvesølv til profittmaskin
Vi siterer fra Wikipedia:
I 1986 ble kraftanleggene og sentrale kraftnett splittet ut i Statskraftverkene, og 1. januar 1992 ble det splittet igjen til Statkraft og Statnett. Nøyaktig 10 år senere, 1. januar 2002, ble eierskapet overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. I 2004 ble Statkraft reorganisert fra å være et statsforetak til et aksjeselskap, Statkraft AS, men var fremdeles heleid av staten.
På 1990-tallet og 2000-tallet kjøpte Statkraft opp flere regionale kraftselskap i Norge. I 2009 gjennomførte Statkraft og E.ON AG et bytte av Statkrafts aksjer i E.ON Sverige mot vannkraftverk, fjernvarmeanlegg og gasskraftverk i Tyskland, Sverige og Storbritannia, samt aksjer i E.ON AG. Totalverdi på transaksjonen var omtrent € 4,5 milliarder, og dermed den største avtalen noe norsk selskap til da hadde gjort i utlandet.
Den rødgrønne regjeringen gjennomførte i desember 2010 et egenkapitalinnskudd på 14 milliarder kroner i Statkraft, for at selskapet skulle kunne realisere en investeringsplan på rundt 82 milliarder kroner. Næringsminister Trond Giske begrunnet forslaget med at Statkraft nå kunne videreutvikle sin posisjon som Europas største produsent av fornybar energi.
Frem mot 2025 vil Statkraft investere rundt 10 milliarder kroner årlig i fornybar energi, hvorav oppgraderinger og vedlikehold av nordiske vannkraftverk utgjør om lag 1,5 milliarder kroner. Øvrige investeringer er i hovedsak knyttet til landbasert vindkraft, solkraft, internasjonale vannkraftprosjekter og innen markedsoperasjoner, hvor vi ønsker å bygge ut vår kundevirksomhet. Statkraft satser også på nye forretningsmuligheter innen elbillading, datasentre, biodrivstoff og hydrogen.
Som vi ser av denne gjennomgangen har det vært full enighet mellom «de to sidene» i det politiske Norge om å omdanne Statkraft til den profittmaskinen selskept er i dag. Dette har ikke tjent det norske folket, men er svært lønnsomt for direktører og tradere.
