«Sentrum kan ikke holde» – regjeringene kollapset i både Tyskland og Frankrike

0
I det minste symbolsk står EU i flammer.

Aksen Tyskland–Frankrike er bærebjelken i EU. Nå brister denne bjelken mens vi ser på. I Frankrike måtte Michel Barnier gå av som statsminister etter å ha fått et mistillitsvotum. Og det ble ikke bedre da François Bayrou med bare 6 prosents oppslutning tok over som landets fjerde statsminister på ett år. I Tyskland tapte Olaf Scholz votering over et forslag om tillit til regjeringa. Så der blir det nyvalg.

Den gamle kolonimakta Frankrike er i kaos og Tyskland som var Europas lokomotiv og industrinasjon nummer én er nå ødelagt av sin egen «grønne» energipolitikk og USA-pålagte sanksjoner mot Russland.

I det apokalyptiske diktet The Second Coming skriver William Butler Yeats:

Alle ting faller fra hverandre. Sentrum kan ikke holde

Det lyder som en rapport fra dagens Paris og Berlin.

Macron og Scholz kan fort få følge av Canadas Justin Trudeau som står overfor harde krav om å gå av etter at finansministeren hans plutselig trakk seg.

Og bak dette spøker naturligvis Donald Trumps knusende valgseier i USA. Demokratenes regime i Washington er slutt og da er det ikke rart at de vasallene som har tjoret seg fast til skuta deres også er i trøbbel.

Hva er det som skjer?

Etablishment – høyre eller venstre eller i midten – har gjort en dårlig jobb med å adressere den virkeligheten de fleste velgerne opplever», sier Daniel Hamilton, seniorstipendiat ved Foreign Policy Institute ved Johns Hopkins University School of Advanced International Studies.

Hamilton, som er ekspert på Tyskland og transatlantiske forbindelser, er også senior stipendiat ved The Brookings Institution, en tenketank for djupstaten i USA.

Han sier i et intervju:

Jeg tror du kan spore en dynamikk, inkludert her (i USA), som er en følelse av at vanlige velgere ser på livet deres og synes at eliten rett og slett ikke tar hensyn til utfordringene deres. Og at etablissementet – høyre eller venstre eller sentrum – har gjort en dårlig jobb med å adressere de fleste velgernes opplevde erfaringer. Det har i bunn og grunn vært en historie om pandemiske nedstengninger, om inflasjon, om høye energipriser i mange land. En følelse av at fordelene du pleide å få fra staten ikke er hva de pleide å være, og tjenestene bryter sammen. En polarisering i holdninger.

Jeg tror det er et utbredt fenomen i både Europa og Nord-Amerika. Klagene er like. I USA tror jeg det var hovedbudskapet til demokratene, at den opplevde virkeligheten til mange velgere rett og slett ikke ble gjenspeilet i deres politikk. Jeg tror det er det samme problemet Trudeau står overfor i Canada, og det er også problemet Macron står overfor – at han på en eller annen måte ikke virker som en del av samfunnet han leder. Han foretrekker å komme med store uttalelser om utenrikspolitikk, men tar ikke hensyn til folks problemer hjemme.

Hadde Hamilton visst noe om Norge, kunne han uten videre ha føyd til Jonas Gahr Støre som også elsker å komme med store erklæringer om utenrikspolitikk, men er ute av stand til å skjønne de store økonomiske problemene vanlige folk sliter med.

Tyskland: AfD nest størst

Foran nyvalget i Tyskland ligger AfD som en solid nummer to i hele Tyskland og som nummer én i de fleste delstatene i Øst-Tyskland:


TYSKLAND – VOLKSWAGEN: Fortsatt ikke enighet mellom Volkswagen og fagforeninger PUBLISERT KLOKKEN 05:08 ITYSKLAND Den tyske bilprodusenten Volkswagen har fortsatt ikke kommet til enighet med fagforeningene etter å ha vært i samtaler siden mandag. I høst varslet bilprodusenten at flere tusen årsverk måtte kuttes, melder nyhetsbyrået Reuters. Årsaken til kuttene skal være økte produksjonskostnader og konkurranse fra andre elbilprodusenter. Volkswagen er en av Tysklands største arbeidsgivere, med rundt 300.000 ansatte. (NRK)

Forrige artikkelSolenergiselskapet Norsun er konkurs
Neste artikkelTre krigerske ryttere fra imperialismen rir videre, men verden er i endring
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).