Frihandelsavtalen EU-Mercosur, splittelse i EU

0
Bondeprotest i Brussel mot Mercosur-avtalen.

Tap av suverenitet, juridisk kreativitet og interessemotsetninger

Av Daniel Ducrocq.

Bønder i Frankrike og i flere europeiske land mobiliserer til protest mot frihandelsavtalen EU-Mercosur som kan bli undertegnet under G20-møtet neste uke. Den franske statsministeren Michel Barnier og president Emmanuel Macron er erklærte motstandere av avtalen, men uansett hva franske myndighetene mener, blir ikke avgjørelsen tatt i Paris, men i Brussel.

For saker med en slik omfang kreves det vanligvis enstemmighet i EU-rådet (hvor hvert medlemsland har én representant). Men denne gangen vil EU-kommisjonen bruke en annen juridisk prosedyre for å få fart i ratifikasjonsprosessen. Mercosur avtalen er nå delt i to juridiske deler, og et simpelt flertall vil være nok for å ratifisere den kommersielle delen av avtalen, skrev BFM Business tidligere denne uken.    

Fire medlemsland med til sammen 35% av EUs befolkning (160 millioner innbyggere) er det mindretallet som kreves for å blokkere et vedtak i EU-rådet. Den franske landbruksministeren har nylig besøkt Polen hvor regjeringen, i likhet med den franske, er motstander av EU-Mercosur avtalen. Men de to landene har til sammen 100 millioner innbyggere. For å blokkere avtalen mangler det to land med til sammen 60 millioner innbyggere. Det forhandles nå med Nederland, Østerrike og Italia (hvor regjeringen er splittet på saken) med sikte på å få det mindretallet som kreves for å blokkere avtalen.

EU-land der det er motstand mot Mercosur-avtalen.

Det er allikevel Kommisjonen som har det siste ordet. Kommisjonen har nemlig den eksklusive kompetansen til å forhandle kommersielle avtaler med land utenfor EU, og avtalen med Mercosur kan ratifiseres mot mindretallsvilje, skriver nettstedet Ruptures.

Støtten til EU-Mercosur-avtalen begrunnes med at en frihandelsavtale om landbruksprodukter kan på sikte åpne for en handelsavtale om industriprodukter. Dette er spesielt Tyskland interessert i. Konfliktlinjen går på tvers av EU mellom medlemslandene med sterke landbruksinteresser og medlemslandene med sterke industriinteresser.

Og i bakgrunnen advares mot den store trusselen fra kinesiske interesser: «Hvis ikke EU inngår en avtale med Mercosur-landene, vil Kina gjøre det», (Kaja Kallas, tidligere statsminister i Estland, i dag EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og visepresident i Europakommisjonen.)

Vil «Kina-argumentet» bidra til å dempe europeiske bøndenes protester? Dette får vi se i de kommende ukene.

Daniel Ducrocq   

Forrige artikkelHvor står Nei til EU, – tar vi debatten om de nye utfordringene?
Neste artikkelTyskland stenger fabrikker hjemme, åpner dem i Kina