oss 150 kroner!
Formålet med et system er hva det faktisk gjør.
Strømpriskrisa i Norge er som en studiesirkel i systemtenkning. Systemtenkning er å forstå virkeligheten rundt oss som systemer og forstå hvordan vi tenker om dem. For å forbedre vår evne til å forstå systemer er det to viktige huskeregler vi kan bruke.
– Den ene er POSIWID.
– Den andre er å skille mellom riktige ting og riktig gjort.
La oss se nærmere på dem.
Huskeregelen POSIWID
Systemtenkeren Stafford Beer (1926-2002) fant opp en huskeregel for å forstå systemer. Han ga den navnet POSIWID. «Purpose Of a System Is What It Does». Formålet med et system er hva det faktisk gjør. I stedet for å se på hva man planla eller ønsket at et system skulle gjøre, må vi se på den faktiske virkningen det leverer. Vi må observere «hva det gjør». Strømsystemet i Sør-Norge, som vi noen ganger opplever som «jævlig» som energiministeren Aasland sa forleden, er et godt læreeksempel. Virkningen av dette strømsystemet er akkurat slik det var designet. Det er tre konkrete virkninger av systemet vi kan se med et våkent blikk:
- Ekstrem variasjon og tidvis priser som er hundre ganger kostprisen.
- Et EU-basert børsbyråkrati som lever av å styre handelen basert på tilbud og etterspørsel av strøm.
- Et stort sjikt av direktører og meglere som kjøper og selger strøm fra en børs med honorarer i millionklassen.
I tillegg kommer et nasjonalt byråkrati som skal sikre at forbrukerne kompenseres for noen av de verste utfallene.
Så må vi spørre, hvordan ble det slik? Vi hadde tidligere et system slik som vannforsyningen basert på kostpris pluss kostnader for drift og utbygging av infrastruktur. Tidligere industriminister for Arbeiderpartiet Finn Lied (1916-2014)
skriver i et brev i 1997 til sin partivenn Haakon Lie:
«Presset mot den kraftintensive industri blir nu uimotståelig med våre økonomer i høysetet. Den virkelige kostnad, kapital og drift, er ca. 7 øre/kWh i gjennomsnitt. Dette skyldes pionerene innsats, Evensen og Vogt. Det finnes ingen bedre måte å gi det norske folk fordel av grunnrenten enn å holde en lav kraftpris. Et system hvor ledetråden er at alle produsenter skal tjene mest mulig, representerer en omvei som resulterer i at grunnrenten forsvinner i lederlønninger og underhold av en stor sal japper i kraftomsetningen. Ja la dette være mitt 1. mai foredrag».[i]
Legg merke til setningen jeg har uthevet. Er det ikke nettopp det Finn Lied advarte mot i 1997 som skjer i dag? La oss se på den andre huskeregelen.
Vi må skille mellom riktige ting og riktig gjort
Når vi har et system eller ting som vi planlegger og utvikler slik at det fører til riktige resultater, kan vi si at vi har en riktig ting eller et riktig system (som igjen består av mange elementer som kompetanse, teknologi, strukturer, arbeidsprosesser, prosedyrer osv.) Dette riktige kan vi gjøre eller operere både riktig og feil. Når vi av og til opererer et riktig system feil, må vi korrigere dem slik at vi gjør det riktige tingene riktig. Eller motsatt: Hvis vi har ting som er feil, hjelper det ikke å gjøre dem riktig. Det blir bare mer og mer feil jo mer riktig vi gjør det. Det er dette som skjer med strømsystemet. Ettersom det ikke tjener folk og husholdninger godt, men som Finn Lied beskrev; «forsvinner i lederlønninger og underhold av en stor sal japper i kraftomsetningen» blir det bare mer feil jo mer riktig man gjør. Strømsystemet ble av EU-partiene Ap og Høyre overlatt til det Europeiske børsbaserte kraftmarkedet. Både Ap, Høyre og FrP sto bak denne endringen av systemet (selv om FrP nå løper fra tidligere posisjoner). Det de krangler om i dag er å unngå å operere et feil system enda mer feil.
Hvordan kan vi bruke systemtenkning til å gjøre riktige ting riktig?
Verden blir raskt mer digital, og dette vil naturligvis kreve mer elektrisk strøm. Å forvalte den unike norske naturressursen blir strategisk avgjørende slik det var i begynnelsen av 1900-tallet. Vi skal ikke bakover i tid, vi skal framover og videreutvikle industrien, næringslivet og landbruket. I stedet for å sløse bort mange millioner til kraftlobby og meglere som ikke tilfører noen verdi, kan vi bruke disse ressursene i å videreutvikle vannkraftsystemet, til forskning på alternative utslippsfrie kraftkilder (atomkraft og CO2 rensede gasskraftverk). Og selvsagt på energiøkonomisering i industri og hjem. Når vi forstår kraftsystemene er det ikke kablene til Europa som er rot-problemet. Det er politikken med å underlegge Norge et system der strøm blir en vare på et Europeisk marked. POSIWID regelen viser oss at et system har gått fra å gi riktige virkning til feil virkning. Da må systemet endres.
