oss 150 kroner!
Jonathan Cook om den vestlige pressens plutselige evne – når det gjelder Syria – til å skille mellom jihadister og islamske nasjonalister.
Jonathan-Cook.net, Consortium News, 12. desember 2024
Her er en veldig merkelig ting. I årevis har vestlige medier og politikere vært hensynsløst likegyldige til det faktum at Hamas ikke er en jihadistbevegelse, som al-Qaida eller Den islamske staten, men en spesifikt *palestinsk* nasjonal motstandsbevegelse – om enn som understøttes av en islamistisk ideologi, som skiller den fra sekulære palestinske nasjonale bevegelser som Fatah.
Kort tid etter Hamas angrep på Israel 7. oktober 2023, sto Israels statsminister Benjamin Netanyahu ved siden av USAs utenriksminister Anthony Blinken og hevdet uimotsagt: «Hamas er ISIS [Den islamske staten] … og Hamas bør behandles nøyaktig slik ISIS ble behandlet».
Men Hamas, i motsetning til al-Qaida og Den islamske staten, søker ikke å gjenskape et kalifat som omfavner alle muslimer uansett hvor de bor, uavhengig av nasjonale grenser. De ønsker å opprette en palestinsk stat i Palestina. Israel er fast bestemt på å stoppe enhver palestinsk stat som dukker opp, selv om det betyr å begå folkemord.
Hamas krever ikke streng overholdelse av religiøse lover, og de prioriterer ikke islam fremfor palestinsk nasjonal identitet.
Den er ikke, som Israel og dets apologeter i Vesten prøver å overbevise oss om, en del av et islamsk korstog, som fører en global krig mot verdiene til en antatt jødisk-kristen «sivilisasjon».
Hamas undertrykker ikke kristne (et kristent samfunn eksisterte ganske fredelig i Gaza inntil Israel begynte å bombe kirkene deres), eller tvinger kvinner til å bære slør.
Storbritannias utpeking av Hamas som en terroristorganisasjon, både dens militære og politiske velferdsfløy, har i stor grad blitt rettferdiggjort med denne feilaktige fremstillingen av Hamas ideologiske karakter.
Jeg tar ikke opp denne saken for å rose Hamas (se den juridiske ansvarsfraskrivelsen nedenfor), men for å fremheve det nåværende, opprørende hykleriet til hele det vestlige mediekorpset.
Vi har nå en al-Qaida-avlegger i Syria, omdøpt til HTS (Hayat Tahrir al-Sham). Vestlige journalister, som alltid ledet av BBC, er fra seg av entusiasme for å forklare hvordan gruppen over natten har forvandlet seg fra halshuggende jihadisme til en moderat, «mangfoldsvennlig» syrisk nasjonal motstandsbevegelse.
Mediene er plutselig dypt opptatt av å klargjøre forskjellen mellom militant jihadisme og islamsk nasjonal motstand, og insisterer på at sistnevnte er respektabel.
Det, blir selvfølgelig presentert som begrunnelsen for den britiske og amerikanske regjeringen til raskt å avslutte klassifiseringen av HTS som en terrororganisasjon, selv om de samme regjeringene i sin helhet holder Hamas forbudt. Det er grunnen som er gitt for å omfavne denne al-Qaida-versjonen som en god syrisk nasjonalistisk bevegelse, og en som angivelig er opptatt av å forene landet.
Poenget er: vestlige medier er fullt i stand til å forstå forskjellen mellom jihadister og islamske nasjonalister når de vil. Men det vil de bare når de britiske og amerikanske nasjonale sikkerhetsstatene ber dem om det.
Det er oppførselen til det vi blir fortalt er en «fri presse».
JURIDISK ANSVARSFRASKRIVELSE:
Observasjonene ovenfor er gjort for rent analytiske formål og er ikke ment på noen måte å «oppmuntre til støtte» til Hamas, noe som ville være i strid med paragraf 12 i Storbritannias terrorlov.
Når alt kommer til alt, hvem er vi til å stille spørsmål ved regjeringens klokskap i å bruke antiterrorlovgivning til å fengsle journalister i opptil 14 år, for å påpeke den inkonsekvente bruken av dens politikk?
Hvem er vi til å stille spørsmål ved det britiske politiets rett til å raide hjemmene til uavhengige journalister, etterforske og arrestere dem, slik det har skjedd med Richard Medhurst og Asa Winstanley, for angivelig ikke å ha holdt seg tett nok til den britiske regjeringens holdning til Hamas?
Hvem er vi til å stille spørsmål ved hvorfor britiske medier, som opprettholder en strålende tradisjon for pressefrihet, ikke rapporterer om politiets arrestasjon og etterforskning av uavhengige journalister, for angivelig brudd på paragraf 12 i forhold til Hamas, når politiet ser ut til å være fullstendig uvillige til å håndheve paragraf 12 i forhold til HTS?
Ingenting av det foregående bør på noen måte sees på som en antydning om at Storbritannia ikke er fullt ut demokratisk, eller at det viser noen tegn til å bli en politistat.
LETTER FROM LONDON: On the UK Terrorism Act.
Denne artikkelen er fra Jonathan Cook.net, gjengitt på Consortium News:
The Day the Media Decided Militant Jihadism Is OK
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jonathan Cook er en prisbelønt britisk journalist. Han var basert i Nasaret, Israel, i 20 år. Han returnerte til Storbritannia i 2021. Han er forfatter av tre bøker om Israel-Palestina-konflikten: Blood and Religion: The Unmasking of the Jewish State (2006), Israel and the Clash of Civilizations: Iraq, Iran and the Plan to Remake the Middle East (2008) og Disappearing Palestine: Israel’s Experiments in Human Despair (2008). Hvis du setter pris på artiklene hans, kan du vurdere å tilby din økonomiske støtte.
