oss 150 kroner!
Den såkalte «regelbaserte internasjonale orden» har som mål å legge til rette for en hegemonisk verden, som innebærer å fortrenge folkeretten. Mens folkeretten er basert på lik suverenitet for alle stater, opprettholder den regelbaserte internasjonale orden hegemoni på prinsippet om suveren ulikhet.
Den regelbaserte internasjonale ordenen presenteres vanligvis som internasjonal lov pluss internasjonal menneskerettighetslov, som fremstår som godartet og progressiv. Dette innebærer imidlertid å innføre motstridende prinsipper og regler. Konsekvensen er et system blottet for ensartede regler, der «makt gir rett». Internasjonal menneskerettighetslov introduserer et sett med regler for å styrke rettighetene til individet, men menneskesentrisk sikkerhet strider ofte mot statssentrisk sikkerhet som grunnlaget for folkeretten.
USA som den hegemoniske staten kan da velge mellom menneskesentrisk sikkerhet og statssentrisk sikkerhet, mens motstandere må forholde seg strengt til statssentrisk sikkerhet på grunn av deres påståtte mangel på liberale demokratiske legitimering. For eksempel insisterer statssentrisk sikkerhet som grunnlaget for folkeretten på staters territorielle integritet, mens menneskesentrisk sikkerhet åpner for løsrivelse under prinsippet om selvbestemmelse. USA vil dermed insistere på territoriell integritet i allierte land som Ukraina, Georgia eller Spania, samtidig som de støtter selvbestemmelse innenfor kontradiktoriske stater som Serbia, Kina, Russland og Syria. USA kan blande seg inn i motstandernes indre anliggender for å fremme liberale demokratiske verdier, mens USAs motstandere ikke har rett til å blande seg inn i USAs indre anliggender. For å legge til rette for en hegemonisk internasjonal orden, kan det ikke være lik suverenitet for alle stater.
(Kontradiktˈorisk: I logikk er to begreper som utelukker hverandre og ikke tillater noe tredje alternativ, kontradiktorisk motsatte (for eksempel hvit og ikke-hvit). En farge kan ikke være både hvit og ikke-hvit, men den må være en av delene. To begreper som utelukker hverandre, men tillater et tredje alternativ, er kontrært motsatte (for eksempel hvit og svart). En farge kan ikke samtidig være både hvit og svart, men den behøver ikke være noen av delene, den kan være rød. Red.)
Å konstruere den hegemoniske regelbaserte internasjonale orden
Prosessen med å konstruere alternative legitimitetskilder for å lette suveren ulikhet begynte med NATOs ulovlige invasjon av Jugoslavia i 1999 uten FN-mandat. Bruddet på folkeretten ble begrunnet med liberale verdier. Selv legitimiteten til FNs sikkerhetsråd ble bestridt ved å hevde at den burde omgås, da Russland og Kinas veto mot humanitær intervensjon angivelig var forårsaket av deres mangel på liberale demokratiske verdier.
Arbeidet med å etablere alternative autoritetskilder fortsatte i 2003 for å få legitimitet for den ulovlige invasjonen av Irak. Tidligere amerikansk NATO-ambassadør, Ivo Daalder, ba om å etablere en «Allianse av demokratier» som et nøkkelelement i USAs utenrikspolitikk. [1] Et lignende forslag foreslo å etablere en “Concert of Democracies”, der liberale demokratier kunne handle i FNs ånd uten å være begrenset av autoritære staters vetorett. [2] Under presidentvalget i 2008 argumenterte den republikanske presidentkandidaten senator John McCain for å etablere en «League of Democracies». I desember 2021 arrangerte USA det første “Summit for Democracy” for å dele verden inn i liberale demokratier versus autoritære stater. Det hvite hus utformet suveren ulikhet på demokratiets språk: Washingtons innblanding i andre staters indre anliggender var «støtte for demokrati», mens opprettholdelsen av Vestens suverenitet innebar å forsvare demokratiet. [3] De nevnte initiativene ble til den «regelbaserte internasjonale orden». Med en imperialistisk tankegang ville det være ett sett med regler for «hagen» og et annet sett for «jungelen».
Den regelbaserte internasjonale ordenen skapte et to-lags system av legitime kontra illegitime stater. Paradokset med liberal internasjonalisme er at liberale demokratier ofte krever at de dominerer internasjonale institusjoner for å forsvare demokratiske verdier mot flertallets kontroll. Likevel er et holdbart og motstandsdyktig internasjonalt system som er i stand til å utvikle felles regler avgjørende for internasjonal styring og for å løse tvister mellom stater.
Folkeretten i samsvar med FN-pakten er basert på det westfalske prinsippet om suveren likhet som «alle stater er like». I motsetning til dette er den regelbaserte internasjonale orden et hegemonisk system basert på suveren ulikhet. Et slikt system med suveren ulikhet følger prinsippet fra George Orwells Animal Farm som fastsetter «alle dyr [stater] er like, men noen dyr [stater] er mer like enn andre». I Kosovo fremmet Vesten selvbestemmelse som en normativ rett til løsrivelse som måtte prioriteres over territoriell integritet. I Sør-Ossetia og Krim insisterte Vesten på at den territorielle integritetens hellighet, slik det er fastsatt i FN-pakten, må prioriteres fremfor selvbestemmelse.
Ensartede regler erstattet med en opinionsdomstol
I stedet for å løse konflikter gjennom diplomati og ensartede regler, er det et insentiv til å manipulere, moralisere og propagandere ettersom internasjonale tvister avgjøres av en opinionsdomstol når det er konkurrerende prinsipper. Bedrageri og ekstremt språk har dermed blitt vanlig. I 1999 presenterte USA og Storbritannia spesielt falske anklager om krigsforbrytelser for å gjøre intervensjonisme legitim. Den britiske statsministeren Tony Blair fortalte verden at jugoslaviske myndigheter var «innstilt på et folkemord i Hitler-stil som tilsvarer utryddelsen av jødene under andre verdenskrig. Det er ingen overdrivelse å si at det som skjer er et rasistisk folkemord». [4]
Den regelbaserte internasjonale orden klarer ikke å etablere felles samlende regler for hvordan man skal styre internasjonale relasjoner, som er den grunnleggende funksjonen til verdensordenen. Både Kina og Russland har fordømt den regelbaserte internasjonale ordenen som et dobbelt system for å legge til rette for dobbeltmoral. Kinas viseutenriksminister, Xie Feng, hevdet at den regelbaserte internasjonale ordenen introduserer «jungelens lov» i den grad universelt anerkjent internasjonal lov erstattes av unilateralisme. [5] Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kritiserte tilsvarende den regelbaserte internasjonale ordenen for å skape et parallelt juridisk rammeverk for å legitimere unilateralisme:
«Vesten har kommet opp med flere formater som den fransk-tyske alliansen for multilateralisme, det internasjonale partnerskapet mot straffefrihet for bruk av kjemiske våpen, det globale partnerskapet for å beskytte mediefriheten, det globale partnerskapet for kunstig intelligens, oppfordringen til Handling for å styrke respekten for internasjonal humanitær lov – alle disse initiativene omhandler temaer som allerede er på agendaen til FN og dets spesialiserte organisasjoner. Disse partnerskapene eksisterer utenfor de universelt anerkjente strukturene for å bli enige om hva Vesten ønsker i en begrenset krets uten motstandere. Etter det tar de beslutningene sine til FN og presenterer dem på en måte som de facto utgjør et ultimatum. Hvis FN ikke er enig, siden det aldri er lett å påtvinge land som ikke deler de samme ‘verdiene’ noe, går de til ensidig handling».[6]
Den regelbaserte internasjonale ordren består ikke av noen spesifikke regler, er ikke akseptert internasjonalt og leverer ikke ordre. Den regelbaserte internasjonale ordenen bør betraktes som et mislykket eksperiment fra den unipolare verdensordenen, som må demonteres for å gjenopprette folkeretten som et krav for stabilitet og fred.
Noter:
[1] I. Daalder and J. Lindsay, ‘An Alliance of Democracies’, The Washington Post, 23 May 2004.
[2] G.J. Ikenberry and A.M. Slaughter, ‘Forging a World of Liberty Under Law: U.S. National Security in the 21st Century’, Princeton, The Princeton Project on National Security, 2006.
[3] White House, ‘Summit for Democracy Summary of Proceedings’, The White House, 23 December 2021.
[4] N. Clark, ‘Fools no more’, The Guardian, 19 April 2008.
[5] Global Times, ‘US ‘rules-based intl order’ is ‘law of the jungle’ to contain others: Chinese vice FM tells US envoy’, Global Times, 26 July 2021.
[6] S. Lavrov, ‘Foreign Minister Sergey Lavrov’s remarks at the 29th Assembly of the Council on Foreign and Defence Policy (CFDP)’, The Ministry of Foreign Affairs of the Russian Federation, 2 October 2021.
Denne artikkelen ble publisert på Glenn Diesens Substack.
Eventuelle feil eller svakheter i oversettelsen fra engelsk er vårt ansvar.
