Israels bombing av Libanon har ført til en voldsom flyktningestrøm mot Syria. Nærmere 500.000 syrere og libanesere har forsøkt å komme seg til grensen mot Syria. De har flyktet fra teppebombingen av blant annet Beirut og Sør-Libanon. Mange er flyktninger fra Syria som av ulike grunner ikke har reist hjem igjen. Alt fra krig, fattigdom, frykt for fengsling, frykt for å bli vervet til hæren. Hjemmene deres ligger i ruiner. Mange har flyktet fra Syria til Libanon etter å ha «tjenestegjort» i en eller annen terrorgruppe.
De fleste flyktet for livet sitt og familiens. Folk kjørte i lange kolonner med biler mot grensen før de israelske bombene falt og veiene ble til kratre.
Israel har gjort flukten nærmest umulig. Israel har bombet veiene mot to grenseoverganger slik at biler ikke kan kjøre. Det betyr at folk må gå. Folk må gå med alt de eier i noe tilsvarende Ikea poser. Det betyr også at transport av varer som fraktes fra Libanon til Syria ikke kommer fram. Ikke bistand. Israel har bombet veiene både på libanesisk og syrisk side. Israel har truet med å bombe veiene igjen om disse blir reparert. Israel begrunner bombingen med at de har funnet noen rør under veien som tilhører Hezbollah. I Netanyahus verden er alle del av Hezbollah. Israel ba jo folk å evakuere før de bombet byer, landsbyer, hus og hjem. Hvorfor da hindre folk å flykte?
Beirut
Dette var en gang hjemmene til vanlige familier i Beirut. Familier som nå flykter til Syria.
Yarmouk
På mine fem turer til Syria under krigen har jeg kjørt fly til Beirut. Deretter buss fra Beirut til Damaskus. Som vi vet skal sanksjoner svi. Derfor går ikke fly til Damaskus. På turene mine har det alltid vært palestinere med meg som var nødt til flykte fra den palestinske flyktningeleiren Yarmouk i utkanten av Damaskus da IS okkuperte området. Yarmouk er ikke en flyktningeleir i vanlig forstand. Det var mer som en drabantby.
De flyktet til Beirut der de bodde i områder som var så slitne at de måtte spikre planker foran døråpningene for å hindre rotter å komme inn. Israel har nå teppebombet disse områdene i Beirut samt områder i Sør-Libanon under påskudd av at Hezbollah holder til å sivile boligblokker. Alternativt under dem. Akkurat samme agenda som i Gaza. Da jeg besøkte Syria i 2015 var Yarmouk okkupert av IS.
Jeg besøkte palestinske barn som måtte gjemme seg i kjellere i utkanten av Yarmouk. Vi måtte være forsiktige fordi det var snikskyttere på takene i boligblokkene i Yarmouk. Det var først i 2018 den syriske hæren med hjelp fra Russland klarte å befri Yarmouk fra IS-terroristene. Jeg var i Damaskus da dette pågikk i 2018. Det var en merkelig følelse å oppleve jagerfly over Damaskus og høre bombenedslagene i Yarmouk. Med drønnet fra bombeflyene gikk livet sin vante gang.
På en restaurant jeg besøke i Damaskus var det glede og fest. Ikke på grunn av frigjøringen som fant sted i Yarmouk slik at folk i Damaskus slapp å få de dødbringende rakettene over seg. Det var mer at livet gikk sin gang. Det var barneselskaper i en restaurant jeg besøkte. En muslimsk familie feiret et barns bursdag. I den andre enden av restauranten feiret en annen familie datterens konfirmasjon. Til slutt ble det en eneste stor fest. Kristne og muslimer lever side om side i Syria.
Yarmouk er i dag ubeboelig. De som flyktet til Libanon fra Yarmouk og nå flykter hjem igjen vil ikke kunne bo i Yarmouk. Den ligger i ruiner. Sanksjoner påført Syria av vesten hindrer gjenoppbygging.
Hva møter flyktningene i Syria ?
Flyktningene vil møte fattigdom og hungersnød. Israelske bomber og kanskje en regional storkrig. Mange sanksjoner og lite bistand.
Sanksjoner
Krigen har rast siden 2011. Landet er så å si ødelagt. President Assad forsøker med alle midler å bygge opp landet igjen. Det er umulig. Sanksjonene USA, EU, inkl. Norge, påfører Syria plusses på kontinuerlig. Vesten mener president Assad er en diktator og skal straffes for det. Landet skal ikke gjenoppbygges så lenge Assad sitter ved makten. Siden han fortsatt sitter ved makten sørger vestlige land med USA og EU i spissen å legge kjepper i hjulene for et hvert forsøk på gjenoppbygging. Sanksjonene gjør at land vil bli sanksjonert om de samarbeider med regjeringen i Damaskus. Private investorer eller utenlandske bedrifter blir fortløpende satt på sanksjonslista. Norge støtter disse sanksjonene fortløpende. Flyktningene vil møte en ekstrem fattigdom. De vil også få problemer om de opprinnelig kommer fra områder som fortsatt er kontrollert av terrorgrupper.
Bistand
Vestlige bistandsorganisasjoner er som omtales i Stortingsmelding 15 (2008/2009) , «påvirkningsagenter» for norsk utenrikspolitikk. Det betyr at de får tilskudd av regjeringen under forutsetning av at de nettopp følger norsk utenrikspolitikk i Syria. Som er å serve terrorgruppene. De er i vestlig nytale «demokratiforkjempere». Det betyr at bistandsorganisasjonene ikke kan jobbe i regjeringskontrollerte områder. NGOene vil selv bli utsatt for sanksjoner. Hvordan? USA forbyr for eksempel alle amerikanskproduserte medisiner med mer enn 10% amerikansk innhold å brukes i Syria. Unntaket er når medisinene brukes i områder kontrollert av terrorgrupper.
De fleste NGOer mottar også tilskudd fra USA. De skal brukes i tråd med amerikansk utenrikspolitikk. Siden USA anser Assad som en terrorist og derfor står på USAs terrorliste og siden bistand ikke skal gis til «terrorister» og «terrorstater», må bistandsorganisasjonene følge disse kravene fra USA. Det vil få enorme økonomiske konsekvenser for NGOene om de bryter dette påbudet. Unntaket er Røde Kors som ikke er underlagt norsk utenrikspolitikk. Røde Kors er del av den internasjonale Røde Kors bevegelsen. I klartekst betyr dette at det står ingen NGOer ved grensene og tar imot flyktningene. Kun Syrias Røde Halvmåne. Dette var også tilfellet under jordskjelvet i februar. Kun bistand til terrorområdet Idlib der bistanden kom inn fra Tyrkia. Ikke et Norgesplaster gikk til millionene som var rammet som bodde i regjeringskontrollerte områder. Bistandsorganisasjonene kaller seg nøytrale (Non Governmental Organistions), men får tilskudd fra UD. Kanskje penger er viktigere enn nøytralitet?
Israelske bomber
Israel har angrepet Syria med bombefly 220 ganger siden oktober 2023. Israel har angrepet Syria flere ganger det siste året enn totalt de foregående 13 årene regimeskiftekrigen har vart som Israel er aktiv deltaker i. Det nye nå er at Israel bomber boligområder i Damaskus, Aleppo. Bomber havneområdene i Latakia. Dreper sivile, en kjent syrisk journalist i Damaskus. Israel er besatt av å likvidere pressefolk.
Vil Netanyahu benytte anledningen til å styrte president Assad?
Netanyahu truer president Assad. Israel vil styrte Assad og hans regjering om Assad ikke «oppfører» seg. Om Assad skulle støtte frigjøringsbevegelsen i Gaza. Om Netanyahu ser bevegelse på den syriske delen av okkuperte Golan henger Assad-regimet i en tynn tråd. Netanyahu truer rett og slett å drepe president Assad. Den drømmen har Netanyahu og Israel hatt lenge før den CIA – regisserte regimeskiftekrigen de startet i 2011. Terrorgruppa Free Syrian Army har vært proxysoldatene til CIA. Al-Qaida grupper det samme. Israel har deltatt aktivt. Både militært, økonomisk og med å lappe sammen terrorister på sykehus rett over grensen fra Syria. Lappe dem sammen og sende dem tilbake til Syria. De er verdt gull.
I en uttalelse han la ut i dag sa Saar at Israel «gikk glipp av en mulighet» under den syriske borgerkrigen til å «kollapse» Assads regime, som ble «reddet» av Iran og Hezbollah.
Vi mistet muligheten til å styrte Assad-regimet under borgerkrigen. Regimet ble reddet av Iran og Hezbollah. USA mistet muligheten da Russland reddet Assad-regimet i 2015.
Vil Netanyahu benytte anledningen nå? Han har jo lyktes med å «eliminere» fiender i fleng. Israels venner i vesten er jo med på festen. De støtter Israels drøm om et «nytt Midtøsten». Derfor så lunkne i fordømmingen av folkemordet i Gaza.
Går veien til Iran gjennom å legge Syria i grus? Eller ved å stifte en lenge planlagt etnisk og religiøs krig i Syria? Som vil gi Israel fripass til å okkupere Syria.
Det vil ikke Iran tillate. Heller ikke Russland. Heller ikke Hezbollah. Det er verken Iran, Syria eller Hezbollah som er fiender av Israel. Israel er sin egen fiende.
Regional storkrig?
FNs spesialutsending for Syria, Geir O. Pedersen, advarte i tale til FN 23. oktober at en «regional smitteeffekt til Syria er alarmerende og kan bli mye verre, med alvorlige implikasjoner for Syria og internasjonal fred og sikkerhet». Hundretusenvis av syrere og libanesere har flyktet fra Libanon inn i Syria – inn i et land som selv opplever eskalerende konflikt».
Les: