oss 150 kroner!
«Velkommen til den cubanske vinteren». Det var søndag 3. november og etter mørkets frembrudd. Vi hadde nettopp landet ved José Martí international airport i Havanna og det var 28 grader utenfor.
Det var Yoseti, vår cubanske guide, som hilste oss på denne måten da hun møtte oss. Hun snakker engelsk med perfekt amerikansk aksent, noe som var overraskende for meg. Men det var også det eneste som var amerikansk med henne.
Når jeg tenker meg om er det heller ikke så rart at Yoseti snakker med USA-aksent, da USA er det nærmeste engelsk-språklige landet, samt at Cuba tidligere var kolonisert av USA. Yosita fortalte at hun hadde lært språket gjennom USA-produserte filmer, TV-serier etc. Det overrasket også, da jeg trodde slikt ble nærmest bannlyst på Cuba etter revolusjonen i 1959 (Yoseti er ikke gammel nok til å ha lært språket før revolusjonen). Hun må naturligvis også ha fått undervisning i språket og arbeider som lærer i tillegg til å være guide.
Jeg reiste med Cubaforeningen https://cubaforeningen.org/kontakt/ og vi var til sammen sju, med stor alderspredning, fra 22 til 74 år. På veien fra flyplassen til Hotel Deavuille ble vi varslet om at en ny orkan, Rafael, kan være på vei i løpet av et par dager. Da var det bare noen uker siden sist:
«Seks personer er døde som følge av orkanen Oscar, det opplyser presidenten i Cuba, ifølge AFP. Orkanen traff landet søndag kveld, og flere millioner var uten strøm. Mandag kveld norsk tid hadde 90 prosent av innbyggerne fått tilbake strømmen». (NRK).
https://www.nrk.no/nyheter/cuba_-seks-dode-i-orkanen-oscar-1.17092744
Den innkommende, men saktegående orkanen Rafael, førte til at myndighetene fikk god tid til å varsle og forberede tiltak, men også at det tok lenger tid før faren var over. Det var ingen som døde under Rafael, meg bekjent.
Ellers er det ikke bare Norge som sliter med fake news, sjøl om man naturligvis kan diskutere hvor stort problemet er og hvem som sprer mest av slikt: såkalt redaktørstyrte medier eller andre. Yoseti fortalte at cubaneres tilgang til Internett fører til at noen får ideer om at orkaner ikke er så farlige som myndighetene sier, og at de derfor trosser regler, advarsler og påbud. Dødsfallene under Oscar skyldtes det, ifølge Yoseti.
Utviklingen av været førte til at vi ble ‘evakuert’ til Santa Clara tirsdag 5. november, en dag før det som var planlagt. Men der måtte også deler av programmet avlyses/utsettes.
Det er dog ikke riktig at hele Cuba var uten strøm, som blant annet NRK meldte. Det var i hvert fall strøm der vi bodde rett utenfor byen Santa Clara, fra ca kl 19 tirsdag 5. november til formiddag fredag 8. november, bortsett fra enkelte avbrudd på noen sekunder. Det å få tilgang til Internett var en større utfordring. Men det var det også før og etter orkanen. Jeg tror det skyldes manglende prioritering framfor sensur fra myndighetenes side.
USAs sanksjoner mot Cuba har foregått siden 1960 og får følger som nordmenn blir dårlig opplyst om. Det er naturligvis ikke sånn at sanksjonene har skylda for alt som er galt på Cuba. Men når NRK sier at «dårlig vedlikeholdte kullfyrte kraftverk kollapset og tok med seg hele øyas elnett» (21. oktober) gjør de flere feil. For det første har ikke Cuba kullkraftverk, men oljekraftverk. 80% av Cubas elektrisitet kommer fra oljekraftverk, mens «biodrivstoff og avfall utgjør mesteparten av de resterende 20%».
For det andre kan manglende vedlikehold like gjerne skyldes USAs sanksjoner, som gjør det vanskelig å importere det som er nødvendig for vedlikehold, samt at sanksjonene svekker økonomien, slik at det er vanskelig å få gjort det også når viljen er til stede. For det tredje var det, som nevnt, strøm der vi var.
Hva myndighetene har skylda for og hva som skyldes USAs blanding av sanksjoner, terror og sabotasje får vi ikke vite før USA slutter med det, noe som har vært et krav fra verdenssamfunnet i flere årtier. Det stemmes over i FNs generalforsamling hvert år og det er kun USA og Israel som stemmer imot, noen ganger med tilslutning fra vasallstater. Dette er vel og merke forbudte sanksjoner. Men hvordan skal man i så fall stanse eller straffe USA og Israel?
Forrige gang FN stemte over dette var 30. oktober. Det var 32. gang. Resultatet ble som vanlig alle mot USA og Israel. Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez Parrilla holdt da en tale med tittelen «Nødvendigheten av å avslutte USAs økonomiske, kommersielle og finansielle blokaden av Cuba», som Ane Hoel oversatte. Talen viser hvor fortvilet Cubas situasjon var allerede før orkanen Rafael. Jeg avslutter derfor dette første ‘reisebrevet’ fra Cuba med et lengre utdrag fra talen.
«I fem dager på rad, fra fredag 18. oktober til onsdag 23. oktober, hadde cubanske familier ingen strøm, bortsett fra noen få timer. Redselen bredte seg for den mulighet at maten ville bli ødelagt, vel vitende om at det ikke ville være mulig, eller veldig kostbart, å erstatte den. Mange manglet også rennende vann. Sykehusene var i unntakstilstand, og skoler og universiteter stengt ned. Økonomien stoppet helt opp (…)
Hovedårsaken til svikten i det nasjonale elektrisitetssystemet var mangelen på drivstoff som påvirket produksjonen og forårsaket ustabilitet, knyttet til de prekære forholdene til kraftverkene våre; en direkte konsekvens av den ekstreme økonomiske krigføringen som USAs regjeringen har benyttet siden 2019, utformet for å hindre tilførsel av drivstoff, reservedeler og komponenter som er nødvendige for teknisk vedlikehold av kraftverk og sentralnett, samt å hindre investeringer og tilgang til finansiering (…)
President Joseph Bidens administrasjon hevder vanligvis at denne politikken er ment å ‘hjelpe og støtte det kubanske folket’. Tro det, den som vil (…)
De siste årene har den cubanske økonomien opplevd vanskeligheter uten sidestykke, noe som kritisk har svekket befolkningens velferd. Folk lider i sitt daglige liv. Regjeringen arbeider utrettelig for å finne løsninger på de negative utfordringene. Det er en ufravikelig, så vel som en ekstremt vanskelig forpliktelse (…)
Fra 2017 innførte USAs regjeringen ytterligere tvangstiltak mot Cuba for å forsterke den økonomiske blokaden. Under COVID-19-pandemien eskalerte disse tiltakene til en ekstrem, pervers og skadelig dimensjon. De hindret til og med kjøp av oksygenatorer og respiratorer. Dette var myntet på å reversere den lille fremgangen som ble oppnådd i bilaterale relasjoner mellom Cuba og USA mellom 2015 og 2016. President Biden har opprettholdt sin forgjengers beslutning, og implementert den, fullt klar over dens ødeleggende virkning på alle cubanske familier (…)
Den omfattende rapporten presentert av FNs generalsekretær i kraft av resolusjon 78/7, som inneholder de verdifulle bidragene fra 183 medlemsland og 35 byråer, fond og programmer i FN-systemet, er et overbevisende vitnesbyrd om de grusomme konsekvensene av blokaden for den cubanske befolkningen, økonomien og dens ekstraterritorielle effekt på andre land (…)
USAs regjering kjenner meget vel den direkte og indirekte innvirkningen politikken deres har på det cubanske helsesystemet. De er klar over lidelsene de forårsaker, så vel som konsekvensene i form av ufullstendig behandling, utsatte operasjoner og mangel på sanitært materiell. USA kan ikke legge skjul på at deres mål er; fullt bevisst å skade befolkningen (…)
USA prøver på alle mulige måter å forhindre at Cuba henter seg inn økonomisk gjennom å skade landets turisme, som er en viktig inntektskilde. USA forteller personer fra andre nasjoner hvilke land de ikke har lov til å besøke, og utsetter dem for represalier. Dette brukes som et politisk våpen (…)
Med den permanente diskrediteringsoperasjonen forsøker USA kynisk å klandre den cubanske regjering for virkningen som med vilje ble forårsaket av USAs beleiring av vår befolkning, i den hensikt å få til et regimeskifte, påtvinge dominans og provosere frem en økonomisk kollaps og en sosial eksplosjon».
I neste artikkel er temaet «Peter Pan og en cubansk kjendis».
Artiklene merkes @Cubareise.
