oss 150 kroner!
I del 1 viste jeg hvordan noen borgere i løpet av den såkalte pandemien ble utsatt for svært skremmende ting, hvor det hadde ramlet ned i postkassen godt dokumentert skjønt en tanke vaksinekritisk informasjon. Den ene borgeren ble blant annet utsatt for det kjetterske budskapet at man “måtte tenke seg om før man vaksinerer seg“, mens den andre borgeren ble utsatt for budskapet/kjensgjerningene om at “vaksinene er hasteutviklet og at langtidsvirkningene var ukjente”.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
27. november 2024
For det tredje viste jeg til at Aavitsland fikk rykke ut med sin støtte til ofrene for dette informasjonsovergrepet hvor han sprekt kunne erklære intet mindre enn at:
Man ser at vaksinen ikke gir noen alvorlige eller umiddelbare bivirkninger (min uthevning).
Hva er kjennetegnene på at noe har blitt en religion og en kultus?
Fenomenene jeg har vist i del 1, og som vi har sett også mange andre eksempler av i Norge i løpet av den såkalte pandemien er svært vanskelig å forstå. Jeg skal i det følgende prøve å forklare det, men vi må faktisk inn på såpass “eksotiske” og lite forståtte temaer at mange kommer til avfeie det. Jeg vet av erfaring at noen ikke kommer til å forstå det jeg skal belyse; min bolde påstand er i så fall at det er fordi man ikke forstår seg på de følgende veldig komplekse og og “eksotiske” fenomenene:
- hjernevasking,
- tankekontroll (mind control),
- psykologisk/epistemologisk/kognitiv krigføring,
- kulter og kultusmentalitet (eller en variant av religiøs tilnærming).
Jeg påstår altså at hvis du begynner en prosess med å sette deg inn i de ovennevnte temaer vil det hele bli ganske enkelt å forstå (etter hvert). Før det vil dette perspektivet, og således det jeg skriver her, virke litt fjernt for mange. Grunnen til at jeg er veldig sikker, er at jeg har erfart nøyaktig dette selv. For 3-4 år siden hadde dette virket helt fjernt også for meg, men den gang begynte jeg så smått å se på disse temaene/mekanismene og ganske fort ble det svært lett å se fenomenene, og også forstå dem.
Mattias Desmet har for øvrig også sagt en del meget nyttig om dette, og vi har skrevet om hans beskrivelser her og her.
Disclaimer: det jeg skriver i disse to delene er her konkret rettet mot “main stream-Norge”, eller “konsensus-Norge”, men kunne omtrent i like stor grad vært rettet mot miljøer som er kritiske til “main stream”, for eksempel deler av MAGA-bevegelsen i USA.
Vitenskapelig og faglig tilnærming:
Jeg skal fortsette med å si veldig kort hva som må til for at noe helt basalt kan sies å være vitenskapelig fundert. Det er her viktig å skille litt mellom begrepet faglig og vitenskapelig, for en fagperson som har kunnskap og kan noe som reelt sett fungerer veldig bra innenfor det spesifikke faget, kan være dyktig fagperson uten at det vedkommende gjør nødvendigvis trenger å være rent vitenskapelig fundert. Faktisk er det meste av god, riktig og viktig kunnskap her i verden ikke vitenskapelig fundert.
Vitenskapelig tilnærming dreier seg i stor grad om forskjellige vitenskapelige metoder/tilnærminger, og det skal jeg ikke gå inn på her. Men grunnmuren eller fundamentet som uansett alltid må ligge i bunn, og som også gjelder det beslektede faglig tilnærming, er:
At begrunnelsen eller argumentasjonsrekken for en påstand/teori/hypotese må ligge helt åpen for vurdering av andre, for eventuell saklig/faglig/vitenskapelig kritikk og imøtegåelse.
Du kan i så måte velge deg følgende kjøreregel her i livet, som ikke er 100 % vanntett, men som vil gi deg rett i nesten alle tilfeller:
Husk at enhver sann og solid påstand/hypotese tåler all juling og motstemmer den kan få. Derimot, hvis kansellering og sensur må til kan du være temmelig sikker på at det som hevdes er enten løgn eller syltynt, og ikke tåler å bli pirket i.
Det litt folkelige utsagnet «det er viktig å få frem alt for og imot” er helt presist i så henseendet.
Kultusaktig og “religiøs” tilnærming:
Nå skal jeg beskrive noe helt annet – nemlig når noe blir religiøst fundert, og med religiøst mener jeg her en variant av religiøsitet som ikke er positiv og på områder den ikke bør finne sted (for religiøsitet kan være noe positivt til rett tid og sted, og i rett form). Her kommer de tre basale kjennetegnene på at noe har fått en (pervertert) religiøs tilnærming:
- Kjetteri-tilstand: at man som “dissident” opplever en nærmest kjetter-tilværelse når man snakker i mot en “faglig”, “vitenskapelig” eller for eksempel “medisinsk” påstand/hypotese, hvor bruk av spesifikke programmerte svertende kallenavn er et helt sentralt særtrekk (“antivaxxer”, eller “klimafornekter” for eksempel),
- Ikke-vitenskapelig tilnærming: hvor det jeg skrev helt øverst i dette avsnittet, om hva som kjennetegner fag og vitenskap, ikke blir fulgt. Men hvor utsagt som for eksempel “jeg tror på vitenskapen” eller typiske alle vet-utsagn av typen «alle vet at det er vaksiner som har utryddet barnesykdommene”, som bare repeteres men ingen egentlig sjekker fundamentet skikkelig ut. I tillegg blir motstemmer, så også fagpersoner, ikke vurdert saklig i det hele tatt, men tvert i mot blir sensurert og kansellert konsekvent og frenetisk (husk «læresetningen” lenger opp om en sann påstand/hypotese osv.)
- Sterke følelser: Hvis motargumenter, godt dokumenterte sådanne, møtes av automatisk-genererte (eller programmerte) sterke følelser, som for eksempel avsky eller raseri er det sterkt signal på en programmert tilstand (hjernevasking eller kognitiv krigføring). Eller motsatt, hvis et medisinsk produkt fra, ja la oss si fra Pfizer, blir spredd utover hele verden, til milliardinntekter for selskapet, og dette generer eufori, stor glede, kjærlighetserklæringer eller gledestårer hos den vanlige borger. Vurdering av og vår holdning til medisinske milliardprodukter bør i det hele tatt være forbundet med kjølig distanse og nøkternhet (og kritisk blikk), og ikke sterke følelsesutbrudd, hvis ikke er det noe alvorlig galt hvor vi er inne i kult-feltet.
Dette mener jeg er de tre hovedkjennetegnene, men listen kan trolig utbroderes betydelig.
Kultus – når det blir ekstremvarianter:
Ekstremutgaver av dette ovennevnte kan være når personer går enda lenger, og underkaster seg helt som menneske, altså selvutslettende slavementalitet, ved å for eksempel erklære at det er i orden at man blir livstruende skadet eller drept av organisasjoner, myndighetene eller for eksempel et medisinsk produkt.
I et samfunn vil det alltid være noen enkeltpersoner som er helt fanget innenfor de tre ovennevnte beskrevne fenomenene, og sånn vil det alltid være. Men en annen ekstremutgave av fenomenet, og således et gedigent samfunnsproblem, får vi derimot når dette ikke lenger fremstår bare hos enkeltpersoner, men når hele grupper, systemer eller institusjoner bekjenner seg til de tre punktene over. Da går det fra å bare være en religiøs tilnærming til noe jeg vil definere som en kult/kultus. Og spinner dette rundt for eksempel en medisin som dreper og skader, ja da blir det faktisk snakk om en dødskultus, intet mindre. Det høres drøyt ut, men er logisk helt konsistent.
Eksempler jeg har omtalt før:
Jeg har skrevet om dette før. Sykepleierforbundet fremsnakker det medisinske produktet som alvorlig har skadet deres medlemmer:
Alle kognitive dissonansers mor og en vaksinekultus – Foreningen lov og helse
En livstruende skadd skiskytter som fremsnakker det medisinske produktet som nesten drepte ham, og kanskje kommer til å drepe ham (senskader), og hvor han sier han ville gjort det igjen:
Har vi fått en suicidal befolkning i Norge? – Foreningen lov og helse
Eller dette for evig ikoniske:
Videre, her blir bokstavelig talt gud og vaksine koblet sammen:
“Vaksine-kulten”: den gudommelige vaksinen – Foreningen lov og helse
Eller hva med denne som omhandlet Skien kommune, hvor en “kjetter/terrorist” innad i kommunen hadde samlet enkle kjensgjerninger om vaksinen, kjensgjerninger som sågar var innhentet rett fra FHI og Legemiddelverkets nettsider, men hvor Skien kommune ble rasende for at slik informasjon kom ut på deres nettside:
Skien kommunes vaksineinformasjon – del 2 – Foreningen lov og helse
I denne neste er det mange ekstreme eksempler beskrevet i en artikkel på nettstedet Derimot hvor for eksempel det gråtes gledestårer over at sistemann i Elverum kommune fikk sprøyte, og hvor sprøyter, kor og orkester blandes sammen til en slags kommunal høytid:
De to borgerne i del 1 av denne artikkelen stoler blindt på norske myndigheter og Felleskatalogen o.l., men hva slags faglighet eller “vitenskapelighet” representerer egentlig norske myndigheter? Her om norsk “pandemi-faglighet“, også kalt riket Absurdia:
Det som har skjedd i pandemien er bare symptomer – Foreningen lov og helse
Videre to eksempler på dette, hvor jeg synes Aavitsland viser tydelig at man ikke bare kan stole på myndighetene bare fordi de har “hvite frakker” eller fagtitler:
Narrativene: analyse av Aavitsland og Nettavisen – Foreningen lov og helse
Aavitsland og Nettavisen: vaksinert blod – Foreningen lov og helse
Og til slutt, er godt og relevant innlegg av en av våre lesere Kaj Ronny Nilsen, med mer om psykologien man må prøve å se dette i lys av:
Om norsk folkementalitet og “dødens godstog”… – Foreningen lov og helse
Jeg tværer ved disse temaene fordi jeg er helt sikker på det er særdeles viktig å lære seg mer om disse fenomenene. For dette er et enormt samfunnsproblem i Norge, og gjelder på ingen måte bare innenfor vaksine og pandemi-relaterte temaer.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
