oss 150 kroner!
Forskere roper nå stadig sterkere om at vi må sikre dyrelivet mot de kunstige elektromagnetiske feltene menneskene lager – i form av radiobølger så vel som elektromagnetiske felt rundt kabler til lands og til vanns.
En ny forskningsartikkel understreker at vi trenger mer kunnskap for å beskytte truede fiskers gytevandring, spesielt slik fisk som er diadrom, dvs. lever i saltvann og gyter i ferskvann – slik laks og sjøørret gjør.
I artikkelen «Electromagnetic fields and diadromous fish spawning migration: An urgent call for knowledge» [«Elektromagnetiske felt og fisks diadrome gytevandring: En oppfordring om kunnskap som haster»] slår forfatterne Verhelst m.fl. fast at:
«[e]n økende mulig trussel mot å få [disse] populasjonene til å komme til hektene igjen, er de økende installeringene av undersjøiske kraftkabler (SPC) som skaper elektromagnetiske felt (EMF) når de frakter energi til land fra vindparker ute i havet. I det minste er en del av de diadrome artene i stand til å sanse EMF, men det er foreløpig ukjent om EMF fra SPCer påvirker deres vandringer i forbindelse med gytingen. Med den økende etterspørselen etter kraftproduksjon fra havvind, og dermed installasjoner av kraftkabler, vil samspillet mellom disse kraftkablene og påvirkningen av migrerende diadrome fiskearter øke i nær fremtid. Følgelig er det et presserende behov for kunnskap om påvirkningen fra elektromagnetiske felt på diadrome fisks gytevandringer».
Ofte er det slik at de som er i nærkontakt med virkeligheten, ser mønstrene lenge før forskerne, men kan ikke påvise eller bevise sine funn med de metoder for sikker kunnskap som forskerne gjør bruk av. Det kan være tilfelle når danske fiskere tror kablene forstyrrer livet i havet:
Konflikten mellom hvordan vi innretter oss og hva som må til for ikke å ødelegge livets betingelser på kloden, tar stadig nye former. Den gjelder ikke bare klima og CO2-utslipp, og ikke bare vårt overforbruk av plast, men også vår produksjon av elektrisk energi.
Vi har i dag ingen kjent metode som gjør det mulig å erstatte dagens fossilbaserte energi med elektrisk kraft uten å ødelegge livsformer og økosystemer som er basert på mindre og svakere elektrisk energi og energistrømmer – og i former som biologien har vendt seg til å tåle og utnytte.
(Den delen av naturens stråling som rekker inn mot oss gjennom ionosfæren og som skapes naturlig på jorda er svært svak, ikke-polarisert og ikke-koherent. Den vi produserer og sender ut trådløst og i ledningsnett er det motsatte.)
Miljøorganisasjonene og Klima- og miljødepartementet har ennå ikke fått dette opp på agendaen. Og det har heller ikke de som kjemper for kjernekraft som løsningen på klimakrisen.
Joda, det foregår litt forskning i Norge på dette feltet, men beslutningene om utbygging går ufortrødent sin gang, mens forskerne melder at de ikke har kunnskapsgrunnlaget på plass for å konkludere. Så lenge man ikke venter på svaret, gir man egentlig blaffen i det.
Einar Flydal, den 27. november 2024
Referanse
Pieterjan Verhelst, Ine Pauwels, Lotte Pohl, Jan Reubens, Britte Schilt, Annemiek Hermans: Electromagnetic fields and diadromous fish spawning migration: An urgent call for knowledge, Marine Environmental Research, Volume 204, February 2025, 106857, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S014111362400518X?via%3Dihub
Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 27.11.2024
