Hva skjedde egentlig under «pogromen» i Amsterdam?

0

Fant det virkelig sted en uprovosert antisemittisk «pogrom» i Amsterdam? Bevisene forteller en annen historie.

Av Thomas Fazi.

Ifølge medieoppslag skjedde det en antisemittisk pogrom i Amsterdam tidligere denne uken, da israelske fotballfans ble jaget og slått i gatene uten annen grunn enn å være jødisk. Vestlige ledere – fra Biden til von der Leyen til Trudeau – skyndte seg alle for å uttrykke sin støtte, og antydet at Europa er på vei rett mot en gjentakelse av de nazistiske grusomhetene på 30- og 40-tallet.

Dette ville virkelig vært skremmende – hvis det bare var sant. I kjølvannet av volden rundt kampen mellom Ajax og Maccabi Tel Aviv, har flere kontoer på X kastet lys over hva som faktisk skjedde, og avslørt at den israelske fansen ikke var ofre for et uprovosert angrep, men at de voldelige sammenstøtene var en reaksjon på provoserende og aggressiv oppførsel fra Maccabi-fansen.

Hendelsen utspilte seg over flere dager, med spenninger som eskalerte før selve kampen. Rapporter fra forskjellige kilder tyder på at Maccabi Tel Aviv-fans, kjent for sin ekstreme anti-arabiske ideologi, engasjerte seg i handlinger som ikke bare var konfronterende, men også rasistisk belastede, en del av en bredere visning av fiendtlighet mot lokalsamfunnet, spesielt de fra arabiske eller palestinsk avstamning.

Et innlegg beskrev for eksempel hvordan en lokal beboer ble verbalt og fysisk overfalt av Maccabi-fans, som ble filmet og delt bredt på plattformen. En annen lokal innbygger forklarte : «I går kveld sto en gruppe israelske hooligans under vinduet mitt. Skriking, banking på døren, fyrverkeri. For første gang i mitt liv var jeg virkelig redd i mitt eget hjem». Andre innlegg viste at Maccabi-fansen var involvert i å rive ned palestinske flagg fra bygninger i Amsterdam, en handling som ble sett på som både provoserende og respektløs av lokale innbyggere. Disse handlingene, kombinert med påstått verbale overgrep og angrep rettet mot drosjesjåfører og andre lokalbefolkningen, satte scenen for det som ville bli en ustabil situasjon. Dette ble også bekreftet av lokalt politi samt av en Sky News-rapport (som senere ble slettet fra medieorganisasjonens konto).

Maccabi-fans ropte også anti-arabiske slagord, som inkluderte trusler og åpent folkemordsspråk som «La IDF vinne for å knulle araberne» og «Det er ingen skoler i Gaza fordi det ikke er barn igjen». I løpet av kampen hånet Maccabi-fansen i løpet av ett minutts stillhet for ofrene for Spanias flom.

Mens Maccabi-fans hevdet å ha vært ofre for uprovoserte angrep, og vestlige myndigheter og de fleste medier utgjorde disse angrepene som utelukkende antisemittisk vold, tyder alt faktisk på at volden er en reaksjon på de frekke og rasistiske provokasjonene til Maccabi-tilhengerne, noe som førte til konfrontasjoner med lokale innbyggere og andre fotballfans. Dette ble også bekreftet av Amsterdams rådmann Jazie Veldhuyzen: «De begynte å angripe hus til mennesker i Amsterdam der det var palestinske flagg, så det var faktisk der volden startet», sa Veldhuyzen. «Som en reaksjon mobiliserte amsterdammere seg og motarbeidet angrepene som startet onsdag av Maccabi-hooligans».

Å framsette det som skjedde som en antisemittisk pogrom er dermed ikke bare sjokkerende misvisende – noe som ikke er overraskende når det kommer til mainstream mediepolitisk dekning av alt Israel-relatert – men også politisk svært farlig.

Ikke bare bagatelliserer det å kalle alt antisemittisme, selv hendelser som tydeligvis ikke har noe med det å gjøre, faktisk antisemittisme; men å åpenbart bevæpne anti-antisemittisme som et dekke for generell støtte til Israel – selv i møte med opprørende rasistisk oppførsel som den Maccabi-fansen viste i Amsterdam – risikerer bare å forsterke ekte antisemittiske følelser.


Denne artikkelen ble publisert på Thomas Fazis Substack.

Forrige artikkelGreske aktivister blokkerte våpentransport til Ukraina
Neste artikkelTanzania og Russland styrker sitt økonomiske samarbeid  
Thomas Fazi
Thomas Fazi skriver om seg sjøl: Jeg er journalist/skribent/oversetter/sosialist. Jeg tilbringer mest tiden min i Roma, Italia. Blant annet er jeg medregissør for Standing Army (2010), en prisvinnende dokumentar-langfilm om amerikanske militærbaser med Gore Vidal og Noam Chomsky; og forfatteren av The Battle for Europe: How an Elite Hijacked a Continent – and How We Can Take It Back (Pluto Press, 2014) og Reclaiming the State: A Progressive Vision of Sovereignty for a Post-Neoliberal World (samforfattet med Bill Mitchell; Pluto Press, 2017).