oss 150 kroner!
Fylkesbudsjettene er under behandling og resultatene er nedslående, det kuttes og strammes inn overalt. Kommunebudsjettene er også for lave til å kunne drive kommunens tjenester uten at lover brytes.
Norge bruker enorme summer på «alt annet» enn sine innbyggere. Hvor er Fagbevegelsen? Når bemanningsnormer overses og køene for velferdstjenester øker får ansatte «kjeft» dersom de skriver avvik, og ledere roses for å holde budsjettene.
I min tid som leder i kommunal virksomhet, når jeg klaget på mangel for mye arbeid og få ansatte fikk jeg en gang dette svaret: men tid til å skrive avvik har du!
Fagforeningene bør oppfordre til avviksskriving og gå til det skritt å stenge virksomheten dersom tjenestene ikke oppfyller minstekravet på bemanning eller man opplever store avvik.
Vi har skrevet om foreldreopprøret som foregår i barnehagene: sjølsagt bør kravet være at barnehagene som minimum skal følge bemanningsnormen.
Resultatene ser vi, ansatte slutter, sjukefraværet øker og vi kommer nok også til å se at folk, dersom de har mulighet, velger seg andre løsninger når det offentlige ikke leverer.
Vi betaler skatt på lønn, skatt (MVA) på det alt vi kjøper og så skatt på det vi eier – det er ikke rart om folk opplever at vi får lite igjen. Regjeringa bruker våre skattepenger på alt annet enn den norske befolkninga, det er ikke rart at støtten har sunket.
Regjeringa leverer ikke.
AP skriver i sitt partiprogram for stortingsperioden 2021 – 2025 om helse:
«En felles offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste forsvaret mot økte forskjeller».
De skriver også:
«Fellesskole framfor privatisering
Fellesskolen bygger opp tilliten og ned forskjellene mellom folk. Det er bra for fellesskapet, økonomien og livskvaliteten vår».
Dette er som mye annet fra Regjeringa, bare fine ord og ellers tomt prat.
Det er igangsatt flere initiativ til oppstart av privatskoler både grunnskoler og videregående skoler rundt i landet
Avisa Glomdalen skriver den 20.11:
Mandag var det møte med et stort antall foreldre og elever der Akademiet var med på Teams. Konklusjonen etter det møtet er at interessen for en privat videregående skole i Solør er så stor at man vil jobbe hardt videre med minst to løsninger.
Man regner det som veldig lite sannsynlig at Fylkestinget vil gjøre om sitt vedtak fra 23. oktober i høst.
Dermed er det to muligheter. Det er at Akademiet oppretter en avdeling på Flisa, eller at det nye selskapet som er dannet, Privatskole Solør, selv drifter en privatskole og kjøper inn tjenester fra Akademiet.
Vi har tidligere skrevet om hva som skjer i Nord Gudbrandsdalen, 26.10 skreiv vi dette:
Nå iverksettes plan B skriver Gudbrandsdølen Dagningen (GD) dagen etter at avgjørelsen om nedleggelse falt i Hamar. Tverrfaglig arbeidsgruppe for framtidsskolen i Innlandet (TAFI) er i gang med arbeidet og arbeidet starter umiddelbart, sier Hanna Skjåkødegård i Tverrfaglig arbeidsgruppe for framtidsskolen i Innlandet til GD.
Vi skal få på plass en stiftelse som skal jobbe for å etablere en privat videregående skole i Lom. Vi tror det fort kommer på plass kommunale penger som vi så neste omgang håper utløser en del privat investorkapital. Vi har god kontakt med flere som er interessert.
Utdanningsnytt har sett på tallene for skoleåret 2023/2024, og skriver at det det er over 637.000 elever i grunnskolen skoleåret 2023/24. De skriver også dette:
Om lag 31.000 elever går på private grunnskoler inneværende skoleår, noe som utgjør 4,9 prosent av alle elever i grunnskolen.
I løpet av ti år er det blitt nesten 12.000 flere elever i private grunnskoler, en økning på 60 prosent. Går man lenger tilbake er økningen enda større.
–
Det har over tid vært en trend der små skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2023/24, og gjelder særlig skoler med 100 elever eller færre. Per 1. oktober 2023 er det 2712 grunnskoler i Norge, hvilket er 29 færre enn i 2023. Antallet offentlige grunnskoler er redusert med 274 siden 2013. I samme periode er det etablert 83 nye private skoler. I over 100 av landets kommuner finnes det private grunnskoler. Montessori- og Steinerskoler er mest utbredt.
Innafor helsevesenet skjer det samme, ansatte slutter i det offentlige og velger å jobbe i det private.
Vi skreiv om KS sin konferanse i mai med tittelen: Bærekraftige helse- og velferdstjenester – fra kunnskap til handling.
Der ble ansatte som valgte bedre arbeidsbetingelser beskrevet som noen som «er i ferd med å lure både kommuner og sykehus». Leger og sykepleiere går ut av faste stillinger, tar seg jobb i et vikarbyrå og tilbyr halvparten av sin arbeidskraft til dobbelt av prisen, sa Terje P. Hagen, professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, om den omfattende bruken av vikarer i helsevesenet på en KS-konferanse tidligere denne uken.
Kommunenes innbyggere har behov for mye mer tjenester enn det kommunene kan tilby. Dette skyldes sjølsagt kommuneøkonomi, og at kommunene ikke kan tilby arbeidsbetingelser som arbeidstakerne er fornøyd med. Da legges sjølsagt skylda på arbeidstakerne som velger bort offentlig ansettelse. Da må det sjølsagt en samlet innsats fra kommunene til for å få bukt med dette «uvesenet».
Regjeringa har svært kort tid på seg nå, men det spørs om løpet allerede er kjørt dersom en skal tru på meningsmålingene. Det som er mest trist er at vi ikke har ei venstreside og en fagbevegelse som er tydelige og står opp og krever endring på «folk flest sine vegne».
Men noen sektorer får alt de peker på:
