oss 150 kroner!
Museo a la Batalla de Ideas er et museum som er tilegnet «kampen om ideene».
Det ble opprettet i 2001, i Cárdenas, som er hjembyen til Elián González Brotons. Museet omfatter en utstilling med bilder fra hans liv. Omvisningen på museet ga meg en påminnelse om dramatiske hendelser som ble fulgt av en hel verden, som tatt ut av en Hollywood-film.
Elián ble ufrivillig verdenskjendis, på en måte som må ha vært svært traumatisk. Han hadde ennå ikke fylt seks år da det skjedde og det pågikk i over sju måneder.
Eliáns foreldre hadde vært skilt i noen år da hans mor tok ham med seg på en dristig båttur, med håp om å starte et nytt liv i USA. Dette gjorde hun uten å få godkjennelse av faren, på Cuba. Faren skal endog ha vært hovedforsørger, iflg en Wikipedia-artikkel.
Moren og de fleste andre i følget døde under overfarten, mens Elián overlevde, etter å ha blitt plukket opp på havet av to fiskere. Elián ble så plassert hos en grandonkel, som gjorde krav på ham, med støtte fra andre eksil-cubanere i Miami.
Det oppsto en drakamp mellom – på den ene siden USAs myndigheter og eksilcubanerne – på den andre siden Cubas myndigheter og guttens far – og til slutt mellom USAs myndigheter og eksil-cubanerne. Dette fikk massiv omtale i norske medier og på Cuba oppsto en folkebevegelse for å få Elián tilbake.
«Elián González Brotons (født 6. desember 1993) er en cubansk ingeniør og politiker. Som et lite barn var han i sentrum av en høyprofilert internasjonal varetektstvist mellom familiemedlemmer og involverte Cuba og USA.
Den 21. november 1999 flyktet Eliáns mor, hennes partner og Elián Cuba med båt som en del av en gruppe flyktninger som forsøkte å nå USA. Båten sank under reisen, og Eliáns mor druknet sammen med de fleste passasjerene (…)
Immigration and Naturalization Service (INS) ga Elián midlertidig tillatelse til å bli i USA og plasserte ham hos sin grandonkel, Lázaro González, i Miami. Grandonkelen hans ønsket at Elián skulle forbli i landet, mens faren hans, Juan Miguel González, ville ha ham tilbake til Cuba».
USAs beslutningsvegring i denne saken ble pinlig. Så det ble til slutt tatt affære. Men det var lettere sagt enn gjort, da slektningene i Miami var bestemt på å beholde gutten.
Wikipedia igjen:
«Elián ble returnert til sin fars varetekt etter et INS-raid mot hjemmet til hans slektninger i Miami 22. april 2000. De returnerte til Cuba da den juridiske tvisten ble avsluttet 28. juni 2000».
Sjølve raidet blir beskrevet slik:
«Før daggry lørdag 22. april snek agenter fra den amerikanske grensepatruljens spesielle BORTAC-enhet, som del av en operasjon der mer enn 130 personell fra Immigration and Naturalization Service deltok, fram til huset, banket på døren og identifiserte seg. Da ingen svarte, gikk de inn. Samtidig ble pepperspray og tåregass brukt mot personer utenfor som forsøkte å blande seg (…)
INS uttalte også i dagene etter raidet at de hadde identifisert så mange som to dusin personer som var ‘beredt på å hindre enhver statlig operasjon’, hvorav noen hadde skjult våpen mens andre hadde kriminalitet».
Dette fikk, som nevnt, også mye omtale i norske medier. Som på Dagsrevyen.
Operasjon Peter Pan
Historien om Elián González Brotons har ikke noen direkte tilknytning til denne ‘operasjonen’. Men den kan sies å være i samme ånd.
Det oppsto først et rykte om at Fidel Castro og hans regime ville stjele barn fra cubanerne og oppdra dem som lojale tjenere for staten. Det var ikke sant. Men mange cubanere trodde på det, slik at de flyktet med barna sine til ‘friheten’, i USA.
«Operasjon Peter Pan (eller Operación Pedro Pan) gikk ut på i hemmelighet å få tilsammen14 000 cubanske barn i alderen 6 til 18 år til å utvandre til USA over en toårsperiode fra 1960 til 1962. De ble sendt av foreldre som fryktet, på grunnlag av udokumenterte rykter om at Fidel Castro og kommunistpartiet planla å frata foreldrenes rettigheter over barna og plassere dem i påståtte ‘kommunistiske indoktrineringssentre’, ofte referert til som Patria Potestad. Ingen slike handlinger fra Castro-regimet har noen gang funnet sted.
Programmet besto av to hovedkomponenter: masseevakueringen av cubanske barn via fly til USA – Miami som et spesielt vanlig knutepunkt – og programmene som ble satt opp for å ta vare på dem når de ankom. Begge ble ledet av fader Bryan O. Walsh fra det katolske velferdsbyrået.
Operasjonen var den største utvandringen av mindre flyktninger på den vestlige halvkule på den tiden. Den skjedde under frykt for at den ville bli sett på som et anti-Castro politisk foretak.
Den CIA-støttede Radio Swan-stasjonen hevdet at den cubanske regjeringen planla å fjerne barn fra foreldrene og sende dem til Sovjetunionen. Disse påstandene manglet bevis, men fornektelser falt for døve ører (…)
Frem til da hadde den katolske kirken vært den største leverandøren av bistand. Men mot slutten av 1960 godkjente president Eisenhower 1 million dollar for å hjelpe, med spesifikke midler bevilget til opprettelsen av et cubansk nødflyktningsenter. For å fremme deres innsats, og til slutt fremme svertekampanjen mot Castros Cuba, anbefalte Voorhees administrasjon å videreutvikle deres engasjement (…)
I januar 1961 ble 6500 cubanske barn registrert på skoler ved Miami og Miami. I september 1962 hadde tallet steget til 19.000. Og selv om Pedro Pans ofte har blitt framstilt som babyer, spedbarn eller barn i barneskolealder, var de fleste av dem faktisk tenåringsgutter (…)
Den amerikanske delen av Operasjon Peter Pan ble avsluttet da all flytrafikk mellom USA og Cuba opphørte i kjølvannet av Cubakrisen i oktober 1962. Cuba-immigranter ble i stedet omdirigert til Spania og andre land etter Cubakrisen, og cubanske immigranter måtte reise via Spania eller Mexico for å nå USA frem til 1965 (…)Rester av programmet fortsatte frem til 1981. Et anslag på 25 000 barn ble berørt av programmet (…)
Mange Pedro Pans hadde problemer med å assimilere seg i det amerikanske samfunnet. Mange ble sendt til USA etter instruks fra foreldrene og følte seg fremmedgjort både fra hjemlandet og sitt nye hjem. Noen fant USA som et lite innbydende sted grepet av rasesegregering».
Da Elan kom tilbake til Cuba fortsatte han å bo sammen med sin far, stemor og tre brødre i Cardenas. I dag er han gift med sin ungdomskjæreste, som han har et barn med. Han ble valgt inn i Cubas nasjonalforsamling i 2023.
https://abcnews.go.com/International/photos/elian-gonzalez-life-now-31120714/image-31120832
Dette er det andre av mine ‘reisebrev’ etter reisen til Cuba med Cubaforeningen 3. til 15. november 2024.
Her er del 1:
I neste del tar jeg opp hvordan USA aktivt har sabotert/terrorisert Cuba siden revolusjonen i 1959.
