oss 150 kroner!
Tirsdag 22. oktober hadde jeg en samtale med Luka Mamniashvili, en guide jeg ble anbefalt av en venn som var i Georgia i mai.
Det viste seg at Mamniashvili, født samme år som Georgia ble sjølstendig, i 1991, var en reflektert og kunnskapsrik mann, noe som kommer godt med når man skal guide norske og andre turister rundt i landet. Han la ut om Georgias historie, som inkluderer skiftende grenser, også før Sør-Osettia og Abkhasia brøt ut av landet tidlig på 1990-tallet (det er riktig nok ikke anerkjent av mer enn noen få land).
Georgia fikk ikke noen varig (får vi håpe) sjølstendighet som stat før i 1991. Her er Store Norske Leksikons artikkel om Georgia.
Det viste seg også at min analyse av situasjonen Georgia er i stemmer bra med hva Mamniashvili hadde kommet fram til. Det var overraskende, da jeg på forhånd ble fortalt at han var på opposisjonens side, mot det ledende regjeringspartiet Georgisk Drøm.
Til meg sa Mamniashvili at han forstår argumentene til begge sider og at det er krigen i Ukraina som gradvis har forandret hans syn. Han sa også at krigen har forandret Georgisk Drøm, som har sagt at fremmede makter har prøvd å presse Georgia til å ta del i krigen om Ukraina, samt prøvd å begå statskupp. Derfor mener også Mamniashvili at det kan være noe i argumentet om at regjeringsskifte, som USA/NATO/EU ønsker, kan føre til at Georgia blir dratt inn i krigen på USA/NATO/EUs side mot Russland i Ukraina.
I forlengelsen av dette er det også mulig at flere georgiere har kommet fram til samme konklusjon, og at valgresultatet reflekterer det. Skjebnevalg.
Hvor mange georgiere ønsker egentlig krig? Hvor mange kriger har egentlig vært ønsket? Ofte har de skjedd fordi politikere heller eskalerer enn å tape ansikt.
Sist, men ikke minst: hvor mange georgiere er klar over faren for krig i landet deres? Jeg erfarte at flere georgiere faktisk ikke er klar over det. Kan det skyldes annet enn mediesituasjonen (på godt og vondt)?
I Norge er mediene så ensrettet antirussiske at de fleste, tilsynelatende, nærmest tror at det eneste Russland ønsker er å underlegge seg stadig flere land, også Norge. I Georgia er mediene ikke ensrettede, de er like polariserte som det politiske livet. De er dessuten polariserte om utenrikspolitikken, som er ‘fredet’ i Norge.
Derfor er det ikke vanskelig å se for seg at de som kun bruker regjeringstro medier er svært klar over krigsfaren, som kanskje ble overdrevet under valgkampen, det er umulig å vite nå. For skremselspropaganda fungerer i Georgia også. Ikke bare i Norge. Jeg vil tro det funker i alle land.
På den andre siden er det heller ikke vanskelig å se for seg at de som kun bruker opposisjonens medier ikke er klar over faren for at opposisjonen kan dra Georgia inn krigen, med vilje eller med uansvarlig politikk.
Men er krigsfaren virkelig reell? Det mener jeg den er, fordi USA/NATO/EU prøver å få med seg alle land mot Russland, i det minste ved å slutte seg til sanksjonene mot Russland, noe Georgisk Drøm ikke har gjort.
Hvis opposisjonen hadde vunnet kan vi gå ut ifra at den ville ha sluttet seg til sanksjonene, som et minimum av hva den vil foreta seg, også som ‘takk for hjelpen’ til USA/NATO/EU. Kanskje nok til å få Russland til å invadere landet? I så fall oppnår USA/NATO/EU en propagandagevinst de kan bruke til fornyet mobilisering mot Russland. Derfor kan det være det de håper på å få til. Som i Afghanistan i 1979 og Ukraina i 2022.
Vi kan dessuten gå ut ifra at tidligere statsminister og president Mikheil Saakashvili, og folk rundt ham, er hevngjerrige, fordi de tapte krigen de startet i 2008, og at de derfor vil hevne seg på Georgisk Drøm, som sørget for at Saakashvili ble straffeforfulgt, så landsforvist og siden 2021 ble satt i fengsel.
Krigsfaren skyldes også at opposisjonen ikke vil godta valgresultatet. Salome Zourabichvili, Georgias president, som er i skarp opposisjon til statsminister Irakli Kobakhidze og regjeringen, sa 27. oktober, dagen etter valget, at hun vil mobilisere «internasjonale partnere» for å få valget omgjort. Det betyr ‘treenigheten’ USA/NATO/EU, de som støttet statskuppet mot Ukrainas Janukovitsj i 2014, og som i et par år har motarbeidet regjeringen i Georgia/Georgisk Drøm.
«Jeg oppfordrer våre internasjonale partnere til å beskytte Georgia ved å stå sammen med folket, ikke en illegitim regjering. Akkurat som dere motsatte dere den russiske loven, ber vi dere om å stå sammen med oss igjen».
Dette kalles forræderi. Så jeg vil ikke bli overrasket hvis hun blir satt i fengsel, hvis regjeringen har politiet (og hæren) med seg.
«Valgene i Georgia er fullstendig rigget og stjålet. Vi må kreve tilbake landet vårt fra denne forræderske regjeringen». Dette skrev ex-president Saakashvili samme dag.
På lignende vis sa Tina Bokuchava, lederen i opposisjonspartiet UNM, at koalisjonen av opposisjonspartier «vil kjempe som aldri før for å reversere resultatene av helgens avstemning». https://www.rt.com/russia/606589-georiga-opposition-refuse-accept-defeat/
«Lord Bebo» postet 27. oktober en video som skal vise at den ukrainske nasjonalisten Oleksiy Goncharenko har vært i Georgia de siste dagene.
Russland har Goncharenko på sin liste over «terrorists and extremists», mens Lord Bebo i samme tråd postet et bilde som skal vise at Goncharenko var valgfunksjonær eller valgobservatør i Tiblisi valgdagen 26. oktober. Han kan neppe ha vært en særlig nøytral funksjonær/observatør. Like lite som valgobservatør Aage Borchgrevink fra Den norske Helsingforskomiteen.
Apropos valgfunksjonærer: Utenfor et valglokale i Tblisi så jeg to som kranglet lenge, høylydt, uten at jeg forsto et ord av hva de sa. Det så ut som om det hvert øyeblikk kunne bli slåsskamp.
Enda mer spesielt var det at den ene, og mest aggressive, var valgfunksjonær, antagelig fra opposisjonen. For han kranglet med en jeg nettopp hadde pratet med, på engelsk, og som sa at han hadde stemt på Georgisk Drøm, fordi, som han sa: «Det viktigste er å unngå krig», et argument som gikk igjen blant den halvparten som sa til meg at de ville stemme på Georgisk Drøm. To av dem sa at de hatet Saakashvili fordi han hadde drept mennesker.
En annen, langt yngre (19) kvinnelig valgfunksjonær, sa at hun heller vil ha krig enn at Georgisk Drøm skal fortsette å styre!
Ikke særlig profesjonell opptreden av valgobservatører kan man trygt si. Og dessuten skremmende indikasjoner på at opposisjonen kan utløse krig, med eller uten NATO.
På bakgrunn av det jeg har sett og beskrevet her kan vi ikke se bort fra at det foregikk tilfeller av valgjuks, men da fra både regjeringen og opposisjonen.
Dette er den tredje av mine artikler basert på hva jeg opplevde før, under og de to dagene etter valget i Georgia 26. oktober. Her er den første:
Her er den andre:
Fortsettelse følger i morra der jeg spør hvem som egentlig styrer opposisjonspartiet United National Movement (UNM), eller «Den forente nasjonale bevegelsen».
Til slutt vil jeg anbefale Luka Mamniashvili som guide. Hans telefonnummer er: +995 598 25 27 23.
