Torsdag slapp NVE to rapportert der de analyserer framtida til strømmarkedet i Norge og Europa. Den siste av dem tar for seg blant annet havvind. Direktoratet som er underlagt Energidepartementet, mener ganske enkelt at Regjeringas håp om en stor og lønnsom havvindsatsing ikke vil bli virkelighet.
NVE regner med at det vil bli bygget noe havvind i årene som kommer på grunn av statlig subsidiering, men at det så vil bli bråstopp etter 2040.
Årsaken er ifølge NVE ganske enkelt at Norge ut fra naturgitte forutsetninger er unikt dårlig posisjonert til havvind, og at vi blir utkonkurrert av våre naboland.
Utviklingen i kraftmarkedet mot 2050
Følgende avsnitt er hentet fra NVEs sammendrag:
«Alle de nordiske landene har, i likhet med mange andre europeiske land, ambisjoner om å møte deler av en fremtidig forbruksvekst med økt havvindproduksjon. De siste årene har kostnadene for denne teknologien økt, og de langsiktige kostnadsanslagene vi regelmessig henter inn, er høyere nå enn tidligere anslag. Basert på det vi vet i dag om kostnader for havvind og utviklingen i landene rundt oss, kan det bli utfordrende å skape en lønnsom drift for norsk havvind mellom 2040 og 2050, med mindre vi ser en dramatisk teknologiutvikling eller kostnadsfall på dette området.
Flere av de utpekte områdene for havvind i Norge ligger langt fra land og på dypt vann. Gunstigere forhold i resten av Norden og Europa gjør at prosjektene i disse landene kan bli mer konkurransedyktige enn de norske. I analysen vår har vi sett på hvordan lønnsomheten til norsk havvind varierer med ulike forutsetninger om havvindutbygging, handelskapasitet og forbruksvekst. I de aller fleste tilfeller oppnår norsk havvind for lave priser til å dekke sine kostnader over levetiden.
Våre simuleringer tyder altså på at en stor utbygging av havvind i Norge uten offentlig støtte, forutsetter en betydelig høyere forbruksvekst enn det vi har lagt til grunn i vårt basisscenario. Dersom landene rundt oss, både i Norden og ellers i Europa, bygger ut havvind til en lavere kostnad enn oss, vil dette være med på å trekke ned prisnivået i kraftmarkedet, noe som igjen kan øke støttebehovet for norsk havvind.
En lønnsom utbygging av norsk havvind vil dermed kreve at kraftprisen i Norge er høyere enn i landene rundt oss, som i en situasjon med kraftunderskudd i Norge. Alternativt må teknologikostnaden for flytende havvind falle betydelig og falle sterkere enn markedsprisen på kraft».
Konklusjonen ser ut til å stemme godt over ens med DNVs nye analyser, som har anslått at flytende havvind vil ha en kostnad på 3 kroner per kWh i 2030. Ifølge Europower har DNV også gjort en betydelig oppjustering av kostnadene i 2050.
Dersom Norge bruker britisk modell for støtte til havvind, kan det koste 400 milliarder kroner
Britisk havvindprosjekt har fått en garantert pris på 270 øre/kWh av myndighetene. Gjør Norge det samme på våre første flytende havvindfelt, kan regningen komme på nesten 400 milliarder i støtte. Dette skriver bransjemagasinet Europower.
I august ble det kjent at prosjektet Green Volt vant en differansekontrakt med britiske myndigheter for å bygge ut flytende havvind utenfor kysten av Skottland.
I Nordsjøen skal Vårgrønn, det norske samarbeidet mellom Plenitude og HiTecVision, sammen med partneren Flotation Energy bygge GreenVolt, verdens største flytende «vindpark«, med en kapasitet på opptil 560 MW.
Merk det vidunderlige språket: Vårgrønn, vindpark! Det er nesten lyrisk. Og i alle fall profitabelt for dem som skal få disse milliardene av oss. Gå inn på nettsidene til Greenvolt, så får du lese «we were shaped by nature» og annen spekulantlyrikk.
Plenitude er eid av italienske Eni som har en blanding av statlige og institusjonelle investorer.
Havvind blir aldri lønnsomt for Norge, men kapitalkreftene elsker det fordi det gir dem tilgang til store mengder subsidier. For forbukerne betyr det stadig høyere strømpriser.