oss 100 kroner!
Det er sterke krefter i USA som ønsker seg en krig med Kina. Hvordan de ser for seg at en krig med Kina skal finansieres er et åpent spørsmål. Faren er at en manglende evne til å finansiere en konvensjonell krig, fører verden nærmere en krig med atomvåpen.
Militærindustrien adskilles fra øvrig produksjon
Militærindustrien i USA forandret seg kraftig etter den kalde krigen. Fra å være integrert med landets øvrige industri, ble militærindustrien veldig spesialisert og isolert fra resten av industrien. Samtidig utviklet USA seg fra å ha en omfattende produksjon, til å bli serviceprodusenter. Det er en utvikling som gjør at det er vanskelig for USA å gjøre som de gjorde under annen verdenskrig, å militarisere hele industrien sin.
Militærindustrien produserte for 310 billioner (amerikansk tall) dollar i 2024. En årlig produksjon som er forventet å øke til 367 billioner dollar i 2029. (https://www.mordorintelligence.com/industry-reports/united-states-defense-market/market-size ). Det utgjør ca. 1/3 av det amerikanske militærbudsjettet, slik det er nå.
Hva vil en konvensjonell krig koste?
Hva kan man forvente blir nødvendige kostnader dersom det blir krig mellom USA og Kina. Hvis vi kaster et blikk på forrige verdenskrig, var England i en lignende stilling til den posisjonen USA er i nå. England, hadde, mellom verdenskrigene, kommet ned i en statlig gjeldsgrad på rundt 110% av BNP. I løpet av annen verdenskrig økte denne gjeldsgraden til rundt 240% av BNP. Gjeldsgraden økte med 130% av BNP på 5 år. (se under)
England hadde under annen verdenskrig en mulighet til å låne penger av USA, penger som de kjøpte våpen for. Man kunne kanskje forvente at USA hadde avskrevet noe av gjelden, siden landene var allierte, men det gjorde USA ikke. De krevde alt tilbakebetalt, noe som førte til at det var «England som tapte krigen», ikke Tyskland som mange tror. Englands pund-sterling imperium gikk i oppløsning, og USA’s dollarimperium overtok store deler av det.
Hvis det oppstår en krig med Kina, har ikke USA noe land de kan vende seg til for å låne penger, som England hadde. USA har allerede en gjeld på 35,8 trillioner dollar. En gjeld som øker i et forbløffende tempo, med 12 trillioner dollar siden 2020, og opp 0,8 trillion dollar fra 27. juli i år til nå. Gjelden ligger rundt 125% av BNP i USA.
Denne gjelden spiser for tiden rundt 36% av de føderale skatteinntektene. Det er en treghet i renteøkningene når det gjelder amerikansk statsgjeld, for eldre gjeld erstattes gradvis med ny som har høyere rente. Det tilsier at man kan forvente at rentebetalingene vil ta stadig større andeler av skatteinntektene.
Hvem er det USA låner penger av, er interessant, i forhold til hvor mye kan de regne med å få låne.
- Offentlige fond i USA holder litt over 7 trillioner dollar av gjelden. Dette er obligasjoner som ikke kan omsettes på noe marked. Resten, over 28 trillioner dollar er omsettelige papirer.
- Rundt 1/3 av de omsettelige papirene holdes utenlands.
- Eierskap gjennom 6 store finansielle sentre (London, Belgia, Luxemburg, Sveits, Cayman Islands og Irland) Euro området, Japan
- Kina og Hong Kong
- Resten av de omsettelige papirene, rundt 2/3, holdes av amerikanske eiere.
- 18% av de omsettelige papirene holdes av aksjefond
- 16% av Federal Reserve, det amerikanske sentralbanksystemet
- 11% av amerikanske individer
- 8% holdes av banker
- 6% av staten og delstater
- 4% av pensjonsfond
- 2% av forsikringsselskaper
- 1% av andre
Noe som er ganske overraskende er at Euroområdet har økt sin andel av den amerikanske gjelden, og erstattet nedgangen i andelen til Kina og Hong Kong. Euroområdet er ellers ganske presset på penger, så det er noe overraskende at de kan bruke 15% av sin gjeld til å låne penger til USA.
Hvis vi sammenligner med England under andre verdenskrig, vil behovet være å doble gjelden i tilfelle en krig med Kina. Det vil medføre at rentene vil spise 70% av dagens skatteinntekter. I dag er renten på amerikanske 10 års statsobligasjoner 4,08%, mens den i andre land på tilsvarende papirer stort sett ligger rundt 1-3%. Med et sterkt økende lånebehov, er det all grunn til å tro at renten vil øke med ekspressfart, hvis noen i det hele tatt vil vurdere å låne bort penger til USA. En økt rente vil føre til ytterligere økning i rentebelastningen.
Spørsmålet blir hvordan USA kan finansiere en krig. Det virker opplagt at skattenivået i USA vil økes dramatisk, noe som vil få mange dramatiske konsekvenser innenlands. Men USA vil også være avhengig av å øke sine lån i et voldsomt tempo. Jeg vil tro at USA’s allierte i en slik situasjon vil få fullt nok med å finansiere egen deltakelse i en krig, og USA’s fiender vil definitivt ikke låne ut mer penger til USA. Det er vel tvert imot sannsynlig at de vil kvitte seg med så mye amerikansk gjeld de kan, så fort de kan.
Vi har sett at innenlandsk produksjon av militært utstyr i USA utgjør rundt 310 billioner, dette vil de kunne finansiere. Det utgjør rundt 1/7 av verdens militærproduksjon. I tilfellet en konvensjonell krig med Kina vil USA både være nødt til å øke kapasiteten innenlands, og importere våpen. De store finansielle kostnadene en langvarig konvensjonell krig vil gi, er det vanskelig å se for seg at USA har noen mulighet til å finansiere. Muligheten til å reise penger innenlands vil være begrenset, og det er lånemulighetene utenlands vil raskt tørke inn. Det øker kanskje sannsynligheten for en kort krig med bruk av atomvåpen som de allerede har, mer enn godt er.
