oss 100 kroner!
Hydro har på tre år mottatt nær syv milliarder i strømstøtte fra staten. Aksjonærene har fått fem ganger så mye. – Hydro er gode på dobbeltspill, sier NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss til Dagens Næringsliv. – Utbyttene beviser at disse bedriftene ikke trenger denne statsstøtten. Så hvorfor skal staten bruke titalls milliarder på så lønnsomme bedrifter? sier han.
CO2-kompensasjon: Strømstøtteordning som siste tre år har gitt 14 milliarder kroner i utbetalinger til industrien og ligger nå an til ytterligere 50 milliarder kroner frem til 2030, ifølge avtalen mellom Klima- og miljødepartementet, NHOs Industri Norge og LOs Industri og Energi inngått i mars.
Knapt noen har lavere strømpris enn Hydro, likevel får Hydro halvparten av strømstøtten til all norsk industri. På tre år har aksjonærene fått 37 milliarder kroner fra Hydro-ledelsen.
Bruker 3 milliarder på strømstøtte til bedriftene
– Vi har jobbet nært med partene i arbeidslivet for å få ordentlige innspill fra dem om behovene, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK fredag morgen.
Ordningen de har kommet frem til beskrives av Støre som avgrenset, målrettet og grønn.
– Det er en avgrenset ordning som også skal bidra til at vi bruker mindre strøm. Det er en grønn og ansvarlig ordning.
Absurd strømpolitikk
Regjeringa kunne gjennom et par enkle vedtak sørget for strømpriser som både norske forbrukere og næringsliv kunne leve med. Men på grunn av sin grenseløse lojalitet med EU og det «grønne skiftet» fører de en politikk som driver strømprisene til himmels. Og når dette blir ekstremt ille, innfører det strømstøtte, som igjen utformes slik at smarte aktører i næringslivet kan håve inn milliarder mens forbrukerne sitter igjen med svarteper.
Strømprisene spiser opp mer enn hele lønnsoppgjøret
Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker en gjennomsnittsfamilie i Norge 16000 kWh og i første kvartal 2024 var den gjennomsnittlige strømprisen 137,5 øre/kWh når man har trukket fra strømstøtten fra regjeringa.
Det betyr at gjennomsnittsfamilien betaler 22.000 kroner i året for strøm.
På Landsmøtet i Fellesforbundet ble det vedtatt en kraftig resolusjon der to tredeler av delegatene stemte for at: «Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime».
Forbundet vedtok også at:
Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.
Det koster litt over 11 øre å produsere en kWh i Norge, så hvis prisdannelsen hadde blitt satt «med basis i produksjonskostnadene» hadde ikke prisen kunnet bli mer enn ca. 30 øre, og da er det beregnet romslig monn til vedlikehold, oppgradering og overføring.
Og hva hadde så gjennomsnittsfamilien i så fall ha betalt for strømmen? Jo, nemlig kr. 0,30×16.000 = kr. 4800.
Dersom Fellesforbundets krav hadde gått igjennom ville gjennomsnittsfamilien ha spart kr. 22.000 – kr. 4.800 = kr. 17.200.
Det er nesten 4000 kroner mer enn hele tillegget på Energioverenskomsten!
Ved å ikke slåss mot Støres kraftregime svikter fagbevegelsen medlemmene
Ære være EL & IT-forbundets streik for en lønn å leve av i IKT-bransjen, men sjøl om de skulle oppnå full seier, vil tillegget ikke en gang ha dekket de skyhøye strømprisene. Og så kommer de skyhøye boligprisene og byksene i matvarepriser.
Hvis hele fagbevegelsen hadde satt makt bak Fellesforbundets krav om strømpriser «med basis i produksjonskostnadene» antar vi at det ikke ville ha tatt veldig mange dager med generalstreik før Støre & co hadde vært nødt til å gi etter for kravet.
Men LO-toppene gjør ikke sånt. De er mer lojale mot Støre og regjeringa enn med egne medlemmer.
Men til gjengjeld tjener de jo ikke så verst, da:
Her er den nye lønna til LOs ledelse, skriver Fri fagbevegelse:
