oss 150 kroner!
Mikheil Saakashvili eller Tina Bokuchava?
Før jeg kom til Georgia 21. oktober trodde jeg Mikheil Saakashvili, tidligere statsminister og president, og grunnlegger av United National Movement (UNM), var ute av Georgias politikk. Dette som følge av den mislykkede krigen han startet i 2008 og annet som har ført til at han sitter i fengsel. Jeg siterer fra en artikkel jeg skrev i 2023:
Under den såkalte Roserevolusjonen i november 2003 var USA/NATO/EU/Norge støttespillere for en prosess i Georgia som førte til nyvalg 4. januar 2004, da Saakasjvili vant og ble president. Han er nok et typisk eksempel på hva slags politikere USA/NATO/EU med Norge fremmer i andre land, og kanskje særlig i Øst-Europa, der første prioritet for å få støtte fra Vesten synes å være at politikerne må være antirussiske og ønsker NATO-medlemskap.
«Georgia truet av borgerkrig», meldte Dagsrevyen 14. nov 2003.
«Demonstranter stormet parlamentet. Presidenten innførte unntakstilstand» (Dagsrevyen 22. november).
«President Eduard Sjevardnadse trekker seg» (og Dagsrevyen gleder seg over det, 23. november).
«USA har gitt sin støtte til revolusjonen (…) Putin er skeptisk» (Dagsrevyen 24. nov 2003).
Mikheil Saakasjvili ble gjenvalgt i januar 2008, fulgt av protester om valgjuks.
Hvorfor var det så viktig for USA/NATO/EU/Norge at Saakasjvili skulle bli president? Kan det ha vært fordi han ønsket å ta Georgia inn i NATO og EU?
I alle fall fikk han i 2008 et løfte om at Georgia kan bli med i NATO, på sikt. Og det kan ha vært det løftet som førte til at han angrep Sør-Ossetia seinere samme år, i håp om å gjenforene området med Georgia (bildet der Saakasjvili ‘spiser’ slipset sitt sies å vise et nervøst anfall han fikk etter at han skjønte hva han forårsaket med angrepet på Sør-Ossetia).
Var Saakasjvili/Georgias angrep avtalt spill med USA? Det vet ikke jeg. Men i så fall må både USA og Saakasjvili ha blitt skuffet. USA fordi Russland reagerte så resolutt, ved å invadere Georgia og ‘gjenopprette ro og orden’, og Saakasjvili fordi han ikke fikk hjelp av USA/NATO, som det sies at han hadde regnet med. Som følge av dette, fordi han har sittet i fengsel siden 2021 og annet trodde jeg altså at Mikheil Saakashvili var ute av Georgias politikk. Men da jeg kom dit oppdaget jeg at det var han ‘alle’ snakket om i Georgia, det vil si ‘alle’ som ikke skal stemme på regjeringspartiet Georgisk Drøm. Det begynte med han som kjørte meg fra flyplassen i Tblisi til hotell Old Meidan i gamlebyen.
Da jeg vandret gatelangs fredag 25. oktober så jeg en diger plakat som regjeringen eller noen som støtter regjeringen må ha finansiert. Den hadde et bilde av Saakashvili (nr 3 fra venstre) med koalisjonspartnere, ikke av UNMs leder, Tina Bokuchava. Det er en plakat som sier «ingen krig» og som ellers symboliserer at deler av opposisjonen (de fire tallene står for fire opposisjonspartier, der 5 er UNM) er agenter for fremmede makter, som ønsker å dra Georgia inn i krigen om Ukraina på USA/NATO/EUs side.
Vi kan gå ut ifra at det med fremmede makter først og fremst menes USA da Saakashvili gjorde mye for USA da han var president, som å doble antall georgiske tropper i Irak, noe som førte til at Georgia ble en av de største støttespillerne for USA der. I Wikipedia-artikkelen om Saakashvili heter det riktignok at USA etter hvert syntes at Saakashvili var vanskelig å styre, «difficult to manage». Men det betyr naturligvis ikke at USA har gitt opp forsøket på å styre Georgia. Og bruke Georgia mot Russland.
På den andre siden beskylder UNM/opposisjonen regjeringspartiet Georgisk Drøm for å være styrt av Russland. Så det er harde tak i georgisk politikk. Skjønt, uten sammenligning forøvrig: i Norge hender det at politikere beskylder hverandre for å «gå Putins ærend» eller lignende, samt at slike påstander er gjengangere i mediene.
Det at Saakasjvili er avbildet på plakaten, i stedet for UNMs leder, Tina Bokuchava,-er nok et tegn på at han er partiets de facto-leder, som det heter i Wikipedia-artikkelen, selv mens han sitter i fengsel. Skjønt han har vært på sykehus eller lignende nesten sammenhengende siden mai. Av en eller annen grunn fikk jeg assosiasjoner til amerikanske gangsterfilmer der gangsterlederen fortsetter å styre via stråmenn når de sitter i fengsel.
Tina Bokuchava har blitt valgt inn til parlamentet for UNM siden 2012 og vært leder av partiet siden juni i år. Wikipedia-artikkelen om henne viser at hun ble født i 1983 og ellers har en ganske typisk bakgrunn for øst- og mellom-europeiske politikere:
«Da hun kom tilbake til Georgia etter studiene i USA i 2009, jobbet hun for National Democratic Institute, en amerikansk statlig finansiert organisasjon frem til 2011, før hun jobbet som nestleder for avdelingen for internasjonale organisasjoner ved Utenriksdepartementet i Georgia (…)
Hun er en sterk tilhenger av at Georgia skal integreres i EU og NATO, og et av parlamentets mest pro-vestlige medlemmer (…)
Hun er også for mer åpen solidaritet med Ukraina siden landet har stått overfor en russisk invasjon, og deltok i et flerpartiopposisjonsbesøk til Kiev i februar 2022».
Det skulle ikke forundre meg om hun er lettere å styre enn Saakasjvili og at USA derfor heller ser at hun blir Georgias statsminister.
UNM ble imidlertid bare det nest største opposisjonspartiet i valget 26. oktober.
Dette er den fjerde av mine artikler basert på hva jeg opplevde før, under og de to dagene etter valget i Georgia 26. oktober. Her er den første:
Her er den andre:
Her er den tredje:
I morra kommer den femte og siste i serien, med tittelen Georgia, EU og NGOene.
