Nordisk studie om myokarditt etter covid-vaksinasjon forkludrer.
Studien hevder at myokarditt, hjertebetennelse, etter covid-vaksinasjon hadde bedre 90-dagers prognose enn øvrige tilfeller. Imidlertid bør det bekymre at nær fem ganger flere fikk myokarditt etter vaksinasjon enn etter covid-infeksjon, og hvor den reelle andelen for vaksinerte kan være høyere. Studien forkludrer mer enn den forklarer, og hvorfor er det så taust om at hjertehelsen, særlig blant unge, er på vei i kjelleren?
Oppfølging av tidligere innlegg om myokarditt etter covid-vaksinasjon.
La oss anta du med nordiske data fra 2018-22 vil studere forekomst og alvorlighetsgrad av myokarditt etter covid-infeksjon og -vaksinasjon. Det er da naturlig med separate data fra minimum tre perioder: 2018-19, 2020 og 2021-22. Den første perioden gir data om myokarditt før covid og vaksinasjon, den andre om myokarditt under covid, men før vaksinasjon, mens den tredje gir data om myokarditt under og etter vaksinasjon (alternativt kunne en også separere data fra 2021 og 2022 for å skille perioden med utrulling av vaksine fra følgende periode med lavere utrullingsgrad, men høyere vaksinasjonsgrad).
Forkludrer periodisk inndeling bevisst eller ubevisst?
Forfatterne bak den nordiske studien har imidlertid, av ukjent grunn, men med godkjenning av fagfeller hvis oppgave er å kritisere forskningen, samt redaksjonen i British Medical Journal Medicine, presentert data fra de to sammenslåtte periodene 2018-20 og 2021-22. Det betyr at vi ikke får vite om myokarditt økte i pandemiens første år, før vaksinasjon. Det vi imidlertid vet fra annen forskning er at covid-infeksjon før vaksinasjon ikke påvirket myokarditt-tilfeller, samt at EUs legemiddelbyrå i april 2021 uttrykte bekymring om myokarditt etter covid-vaksinasjon, ikke -infeksjon.
Hva forskning fra Oxford-universitet viser
Videre har en preprint fra England, forfattet av forskere fra bl.a. Oxford-universitetet, konkludert at «[a]mong both adolescents and children, myocarditis and pericarditis were documented only in the vaccinated groups». Den nordiske studien lar oss imidlertid ikke få vite om andelen myokarditt etter covid-infeksjon var høyere blant vaksinerte enn uvaksinerte, eller motsatt.
Kanskje mer enn femdobling etter vaksinasjon
Et annet problem med to sammenslåtte perioder er at de vanskeliggjør sammenligningen av myokarditt etter covid-infeksjon og vaksinasjon. Studien rapporterer 530 tilfeller etter vaksinasjon og 109 etter covid-infeksjon. Med andre ord nesten fem ganger flere etter vaksinasjon enn etter infeksjon. Imidlertid kan den reelle andelen myokarditt etter vaksinasjon være høyere siden tallet for denne gruppen ble målt fra våren 2021 til studiens slutt våren 2022, mens tallet for myokarditt etter infeksjon ble målt fra våren 2020 til våren 2022.
Hjertehelsen, spesielt hos unge, i kjelleren
Den nordiske studien viser at myokarditt etter vaksinasjon de første 90 dagene siden påvisning hadde relativt god prognose vedrørende hjertefeil, dødsfall og reinnleggelse. Det er betryggende, men annen statistikk forteller at det i den norske befolkningen, spesielt hos unge, ikke står bra til med hjertehelsen. I 2023 var overdødeligheten fra hjerte-karsykdommer for aldersgruppen 1-39 år 36,4%. Ikke signifikant pga. få tilfeller, men signifikant 100% overdødelighet for høyt blodtrykk i alle aldre hvor «myocarditis is a major cause of cardiac deterioration», samt høy overdødelighet for «annen iskemisk hjertesykdom», indikerer at noe er galt med hjertehelsen.
Kraftig økning i bruk av hjertemedisin blant unge
Et annen forhold som burde bekymre er at antallet individer som bruker hjerte-karmedisiner blant unge i Norge, 15-44 år, fra å være stabilt mellom 2013-2020, har økt med omtrent 20 prosent i perioden 2021-2023 (graf nedenfor basert på statistikk fra FHI). Det var med andre ord ingen økning i 2020, det første med covid, men den tok kraftig av etter utrulling av vaksinen fra og med 2021 (takk til Facebook-bruker som gjorde meg oppmerksom på statistikken). Hvis det ikke er covid-vaksinen som er grunnen til økningen, hva er det da?
Framtiden?
Et annet spørsmål som melder seg, er hvordan trenden de kommende årene vil se ut. Det kan vi selvsagt ikke vite sikkert i dag, men med historien som beste guide, er jeg ikke spesielt optimistisk når det gjelder framtidig behov for hjerte-karmedisin blant unge ved alvorlig sykdom.
Et annet forhold som gjør meg lite optimistisk er at hjertemuskelbetennelsen myokarditt «er en av de hyppigste årsakene til plutselig død hos unge mennesker uten kjent sykdom». Dødeligheten er lav de første årene, men stiger til omtrent 40 prosent etter 14 år. Hvor mange med myokarditt etter covid-vaksinasjon som vil oppleve svekket helse eller død på sikt vet enda ingen, men statistikken over, både om overdødelighet og medikamentbruk, gir ingen god indikasjon på sykdomsbildet verken i dag eller framtiden. Siden sykdommen i mange tilfeller heller ikke blir oppdaget, og det ikke er «kjent hvor ofte den går over til en tilstand med svekket hjerte», bør det i tillegg forberede oss på en kanskje lite hyggelig statistikk kommende år.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Jarle Aarstad.