Ved å beklage slipper politikere unna med alt fra mislighold av skattebetalernes penger til krigsforbrytelser. Som eksempel beklaget daværende utenriksminister Huitfeldt at mannen gikk bak ryggen hennes og drev med innsidehandel med aksjer. For det mistet hun utenriksministerposten.
Etter å ha vært på tørkeloftet noen måneder ble hun forfremmet til den gjeveste ambassadørposten i Washington. Videre beklaget hun at man måtte dra fra Afghanistan. På spørsmål om hva hun beklaget var at vi fikk ikke til å innføre demokrati. Nylig avgåtte NATO-generalsekretær og tidligere statsminister Stoltenberg fikk spørsmål om han angret på noe han hadde gjort. Han beklaget at oppdraget i Afghanistan varte så lenge.
Stoltenberg har ikke beklaget at han var medskyldig i drapet på Gadaffi og ødeleggelsen av Libya. Tvert imot. Stoltenberg fikk spørsmål om akkurat det 10 år etter invasjonen av Libya. Han svarte han ville gjøre det igjen.
Daværende utenriksminister Støre har heller ikke beklaget at Norge invaderte Libya. Tvert i mot har han ment at det var riktig.
Lysbakken, derimot, etter 13 år beklager at han støttet krigen mot Libya. Han nærmest førte seg lurt.
Libya 2011
Kjente Lysbakken til at Norge samarbeidet med CIA og Al-Qaida i Libya?
Stoltenberg satt i Det hvite hus i oktober 2011 sammen med daværende president Obama, da det ble kjent at Gadaffi var drept. Obama skrøt av Stoltenberg. Han sa at Norges innsats var helt avgjørende for Gadaffis fall. Norge tok på seg oppdrag ingen andre NATO-land ville gjøre. 588 bomber. Ingen beklagelse. I stedet ble Stoltenberg forfremmet til NATO-sjef. Så dyktig var han i den rollen at han stadig fikk forlenget oppdraget. Det står i arbeidsinstruksen til en NATO sjef at man skal promotere kriger og å selge krigen som «demokrati og våre verdier». Lysbakken fikk kjøpt kriger til tilbudspris. Han kjøpte krigen i Libya, krigen i Syria og krigen i Ukraina. Nå angrer på kjøpet av krigen i Libya. Han kjøpte så å si katta i sekken. Det beklager han. Overfor hvem? Han står jo ikke tiltalt for krigsforbrytelser?
Lysbakken og regimeskiftekrigen i Syria
Man kan ikke beklage at man støttet krigen i Libya og samtidig støtte krigen i Syria. Krigen i Libya var forspillet og oppskriften for krigen i Syria. Ødeleggelsen Libya og drapet av Gadaffi var en forutsetning for Israel og USAs regimeskiftekrig i Syria. Våpen, terrorister, CIA kom over Middelhavet til Syria. På brygga sto Al-Qaida og IS og ventet. Her et frigitt dokument som bekrefter dette.
Leser man Wikileaks finner man Hillary Clintons modeller for regimeskifte som kunne være aktuelle for Syria.
Irak ble regimeskifte utført med amerikanske boots on the ground. I Egypt ble det brukt massemobilisering av folk i gatene og en hær som fløy i alle retninger og mistet kontrollen. I Libya drepte de presidenten. I Syria ville man forsøke å bruke modellen fra Libya, men som Clinton sier, det er vanskeligere logistikk i Syria.
Hun landet på modellen i Libya. Bruk av terrorister og med hjelp fra USA til å likvidere president Assad.
Hvis Gaddafi faller i løpet av de neste månedene, vil det være en annen modell for regimeendring: den med begrenset, men målrettet militær støtte fra Vesten kombinert med et identifiserbart opprør. Ikke at dette enkelt kan brukes i Syria. Det har ikke engang vært lett å bruke i Libya, og Syria ville være en mye vanskeligere nøtt å knekke. Videre er den syriske opposisjonen langt fra samlet eller i stand til å etablere et Benghazi-lignende tilfluktssted som man kan sette i gang et opprør fra og som det kan sendes bistand til.
Wikileaks 2011
https://wikileaks.org/clinton-emails/emailid/18328
https://wikileaks.org/clinton-emails/emailid/12601
Bekreftelsen på at Al-Qaida var på plass i Syria finner vi i denne mailen sendt av Jake Sullivan, nåværende nasjonal sikkerhetssjef for president Biden og daværende håndlanger for Hillary Clinton: «AQ is on our side». Al-Qaida er på vår side-
Wikileaks 2012
https://wikileaks.org/clinton-emails/emailid/23225#efmAGIAHu
Nei til gjenoppbygging. Ja til sanksjoner. Tja til bistand
I et intervju i ABC-nyheter fra 2018 støtter Lysbakken regimeskiftekrigen i Syria. Han støtter sanksjonene og han sier nei til gjenoppbygging av Syria. Han mener regimeskifte er en forutsetning for at han skal gi støtte til det syriske folket.
SV:
SV er imot å støtte gjenoppbygging av det krigsherjede Syria der flertallet bor – i områder styrt av Assads regjering. SV mener Assad ikke er opptatt av å gjenoppbygge som vil gavne hele befolkningen. Derfor vil ikke SV gå inn for å gi bistand. Per i dag er regimeskifte viktigere for SV. Imidlertid mener SV at de støtter forsøk på å nå alle som er rammet av krigen i Syria med humanitær bistand, uavhengig av hvilke områder de befinner seg i, svarer partileder. Altså nødhjelp til hele befolkningen, eller? SV mener sanksjoner som er rettet mot regimet bør bli opprettholdt så lenge det er et realistisk virkemiddel for å skape press for fredsforhandlinger. Samtidig mener vi humanitær hjelp som redder liv, fortsatt bør være høyt prioritert, skriver Lysbakken. Lysbakken har ikke presset regjeringen til å endre sanksjonspolitikken som hindrer bistand.
Hva har Lysbakken med krigen i Syria å gjøre? Han har jo beklaget støttet til krigen i Libya? Kan man beklage støtten til krigen mot Gadaffi – regimet og samtidig støtte krigen mot Assad-regimet i Syria? Svaret er nei. Intensjonen med krigen i Libya er den samme som intensjonen med krigen mot Syria. Forskjellen er at USA og Israel ikke har klart å drepe president Assad. Ikke enda. Landet derimot er ødelagt og det er folket også. Av sanksjoner Lysbakken støtter.
Å være politiker på nasjonalt nivå som Lysbakken og ikke kunne lese geopolitikk i nåtid gjør Lysbakken til en nyttig idiot for norsk NATO-politikk. Krigen i Libya, i Syria, i Irak, i Libanon, i Palestina og Iran henger sammen. Det handler om Israel og USAs geopolitiske interesser. Det gjør også krigen i Ukraina. Vi andre som har trodd på Lysbakken kan bare beklage at vi har gjort det.