I forbindelse med World Youth Festival, avholdt i den russiske byen Sotsji 29. februar – 7. mars, ble president Vladimir Putin – av den italienske studenten Irene Cecchini oppfordret til å forenkle immigrasjons- og naturaliseringsprosessen for de av utlendinger som deler russernes «kulturelle og tradisjonelle familieverdier». Såkalte «verdiflyktninger». Dette vil, ifølge henne, avhjelpe Russland i en situasjon med fallende fødselsrater.
Dette må øyensynlig ha gjort inntrykk på Putin, i det han den 19. august undertegnet en bestemmelse om at borgere fra «destruktivt nyliberale» land nå kan søke om midlertidig opphold i Russland. Søknader uten å være begrenset av kvoter knyttet til de enkelte land, samtidig med at krav til språkferdigheter og kunnskaper om russisk historie og lovgivning ikke tilfredsstilles.
Russerne har i den forbindelse laget en liste over 47 land – de såkalte «vestlige land» – med «destruktive holdninger», i motstrid til de verdier som gjelder i Russland.
RTs sjefredaktør Margarita Simonyan uttalte sist torsdag under Fourth Eurasian Women’s Forum i St. Petersburg at: Russland kan «for verden for øvrig bli en trygg havn for normalitet» og et forsvar overfor verdier knyttet til «woke-katastrofen».
Den nevnte listen er lagt ut på den russiske regjerings nettside og utgjør – foruten «uvennlige land», først utarbeidet våren 2021 og oppdatert året etterpå – land hvor den såkalte «woke-katastrofen» gjør seg gjeldende. Listen ble publisert sist fredag av statsminister Mikhail Mishustin. På denne listen finner vi vårt kjære Norge sammen med de øvrige nordiske land – og fremfor alt Storbritannia og USA. Og legg merke til: verken NATO-landene Ungarn eller Slovakia er tatt med. Heller ikke Tyrkia.
De svartelistede landene er gjenstand for mottiltak av diplomatisk og økonomisk art på grunn av sin «fiendtlige» opptreden.
Noen tanker vedrørende «fiendtlig opptreden!
Man kan mene hva man vil om de moralske motsetninger mellom våre to land. Uttrykt ved det russerne kaller «woke-katastrofen». Jeg sier derfor ikke noe om det.
Dog er jeg ikke glad for at vårt Norge havner på listen over «uvennlig land». Ved sammen med de øvrige vestmaktene å true vår nabo i øst, med de følger dette får for generasjonene etter oss. Den tid kommer da amerikanerne ikke lenger beskytter oss, overfor de problemer vi skaper sammen med dem. Om vi i det hele tatt kan gjøre regning med dem. Selv tviler jeg på det. Amerikanerne har kun interesser, og svikter sine venner når det passer dem.
Russerne har, tradisjonelt sett, ikke noen interesser i Norge. Selv Stalin bekreftet det. Grensen mellom de to land, som ble trukket opp i 1251, har ikke på noe tidspunkt vært gjenstand for grenseoverskridelser. Og utgjør et kontinuerlig vennskapsforhold, som jeg med mitt spirituelle utgangspunkt anser som hellig. En gave som er blitt få andre land til del. Svenskene og danskene har vi derimot gjentatte ganger hatt problemer med. Å vanhellig og kaste vrak på en gave så stor, er et svik både overfor det som gis oss, og det dypeste i oss selv …
På den russiske ambassades nettside kan vi lese: Den russiske regjeringen var den første som offisielt anerkjente Norges uavhengighet i 1905. I oktober 1944 frigjorde Den røde armé Øst-Finnmark fra de tyske styrkene under Petsamo-Kirkenes-operasjonen. Dette la grunnlaget for Norges frigjøring fra den tyske okkupasjonen. Den 16. desember 1991 anerkjente Norge, som det første vestlige landet, Russland som en suveren stat.
Men det var den gang …
Vi lever nå i i en tid med moralsk forfall, som gjør oss blinde – og hvor vår gjøren og laden styres av et ubegrunnet hat. Et hat, med hvilket vi samtidig allierer oss med land som gjennom lang tid har hatt ønsker om å svekke og ødelegge Russland. Ved hjelp av de vanlig mistenkte å dele opp landet i smådeler for så å underlegge seg landets ressurser.
Hva med å gå i dybden og finne ut av hva dette egentlig handler om. Ta motet til seg, holde seg informert og se sakene i øynene. Jeg prøvde ved en anledning å dele en liste over alternative nyhetskilder på Facebook. Og ble i den anledning truet med å bli kastet ut …
Hva med fredsnasjonen Norge? Hva med diplomati, og evnen til å håndtere to tanker i hodet samtidig – og ikke la seg forlede av konfliktene mellom de to. Det har vi i sannhet sett lite til de siste tiårene …