oss 100 kroner!
Diskusjonen om Kina er for meg ganske så uvirkelig. Diskusjonen skal/skulle prøve å gi noen avgjørende svar på om Kina er i utvikling framover til et høyt utviklet kommunistisk samfunn eller om Kina (KKP) allerede er erobret av det kinesiske borgerskapet og er blitt et spesielt kapitalistisk/borgerlig samfunn, med kinesiske særtrekk. Dette skriver Kjell Jan Hammer i vår debatt om Kina.
Av Kjell Jan Hammer.
Å forstå Kinas utvikling er av avgjørende betydning. Det gir oss muligheten til å forstå de utfordringene dette gir på alle områder av politikken i verden og i Norge. En dyp og kunnskapsrik diskusjon med praktiske utførte analyser er derfor nødvendig.
Diskusjonen/samtalen dreier seg ikke om Politiske Fyrtårn eller Fredspolitikk, men om vi har å gjøre med en nasjon som utvikler kommunismen eller har degenerert tilbake til et kapitalistisk- borgerlig samfunn og som kan utvikle en form for «super» imperialisme som menneskeheten aldri har opplevd.
Diskusjonen/samtalen har i seg alt for mye synsing og personlige oppfatninger som ikke er knyttet til egne praktiske opplevelser og teoretiske studier av marxismen/leninismen. Erik Klepsvik er her et hederlig unntak. Klepsvik viser til eget langvarig samarbeide med kinesere i Kina. Enhver som vil vite hvordan Kina som kommunistisk/sosialistisk samfunn virkelig virker/fungerer eller burde virke/fungere, da må dette oppleves i kinesernes daglige liv. Her ville en kunne avsløre om det KKP sier, skriver og vedtar blir omsatt til praktiske handlinger. Som Karl Marx påpeker: Virkeligheten er alltid konkret (håndfast).
Pål Steigan har noen erfaring fra samtaler med kinesiske kamerater og har reist litt omkring i Kina og jeg har liknende men mindre i omfang. Rolf Galgerud har kanskje ingen praktisk erfaring med Kina. Pål Steigan viser til at Kina har en del av verdens største banker og det vi kaller finanskapital. Alle av oss kjenner til at det finnes godt om kinesisk kapitalistisk virksomhet i Kina, men både Galgerud og Steigan underslår eller vill ikke vite at Lenin oppmuntret til Russisk kapitalisme og ville innføre et system for Statskapitalisme for raskt å gjenreise Russland/Sovjetunionen ved hjelp av den Nye Økonomiske Politikken, NEP.
Se på dette sitatet av Lenin: Lenins bok om Oppbyggingen av Sovjetøkonomien:
De blanda selskapene som vi har tatt til å skape, der russiske og utenlandske privatkapitalister tar del i lag med kommunister, gir oss ett av midlene vi kan nytte for å lære og organisere konkurransen skikkelig og vise at vi ikke er dårligere enn kapitalistene til å få i stand et bindeledd med bondeøkonomien, at vi kan gi han det han trenger, at vi kan hjelpe bonden med å gjøre framsteg selv på det steget han nå står, trass i at han er tilbakeliggende. For det er umulig å forandre han på et kort tidspunkt.
Det er ikke skrevet en eneste bok om statskapitalismen under kommunismen. Ikke engang Marx kom på å skrive ett ord om dette emnet, og han døde uten å etterlate seg en eneste presis ytring eller klar instruks om dette. Det er grunnen til at vi må vinne over vanskene helt på egen hånd …
Statskapitalisme er kapitalisme som vi vil være i stand til å holde i tømmene, og som vi vil være i stand til å sette grenser for. Denne statskapitalismen er knyttet til staten, og staten er arbeiderne, den fremskridende delen av arbeiderne, fortroppen. Vi er staten. Statskapitalismen er kapitalisme som vi må holde innenfor visse grenser, men vi har ennå ikke lært hvordan vi skal holde han innenfor disse grensene. Det er hele poenget.
Sitatet av Lenin fortsetter:
Slutt med å filosofere og diskutere om NEP (den Nye Økonomiske Politikken) La dikterne skrive vers, det er det dikterne skal gjøre. Men de som er økonomer de må slutte å diskutere om NEP og få skapt flere selskap. Få undersøkt hvor mange kommunister vi har som kan organisere fremgangsrik konkurranse med kapitalistene … Sitat slutt.
Ville det ikke være naturlig at våre kinesiske kamerater kjente til dette arbeidet av Lenin? Selvfølgelig kjente de til denne problemstillingen. Situasjonen i Kina var i utgangspunktet mye vanskeligere enn i Russland, etter revolusjonens seier i 1949.
Uansett dribling med ord og uttrykk, i 1949 startet Kina på sin reise inn i kommunismens første fase (Marx). I denne fasen som også kalles sosialisme er samfunnet et KLASSESAMFUNN. Hele den gamle gørra fra det gamle samfunnet fulgte med: Kulturen, tradisjonene, økonomen fra føydalismen og kapitalismen. Det vil ta mange generasjoner med påvirkning, opplæring, utdanning å endre dette til en ekte og stabil felleskapskultur (Marx og Lenin). Kina ved KKP står derfor midt oppe i en KLASSEKAMP nasjonalt og internasjonalt
I Norge styrer ikke regjeringen/stortinget Norges Bank og norsk finanskapital. I Kina styrer regjeringen bankene og nasjonens finanskapital. Vi har eksempler på at den kinesiske staten har vingeklippet kinesiske finanskapitalister som Alibaba ved Jack Ma og Eiendomsgiganten Evergrande. Vi kjenner til at det drives et knallhardt, effektiv og et stadig løpende arbeide mot korrupsjon på alle plan i samfunnet og arbeid for å få ned tendenser til ekstravaganse blant partifolk. Hundretusener av embetsfolk og partikadere er irettesatt, fengslet og noen i svært alvorlige tilfeller, avrettet.
Det er ingen tvil om at KKP er maktens kjerne i Kina. KKP styrer den kinesiske nasjonen. KKP er i dag et kjempestort masseparti med snart 100 millioner medlemmer (ca. 20 ganger større enn Norges folketall). Tar vi med ungdomsorganisasjonen, pionerorganisasjonen, kvinneorganisasjonen og alle deres familiemedlemmer og venner, så snakker vi om et sted mellom 300 til 400 millioner mennesker. Alle disse organisasjonene har millioner av lokalorganisasjoner spredd over hele landet. Kina er et gjennomorganisert samfunn.
I og med at Kinas Kommunistiske Parti (KKP) oppfatter seg selv som bærer av både Marx og Lenin, så kan vi ved hjelp av denne kunnskapen, undersøke KKPs politiske praksis i eget land og i verden rundt. Men skal vi virkelig kunne greie det så må vi komme «under huden» på det kinesiske samfunnet
Kina står i spissen for en ny verdensordning, en multipolar verden hvor den vestlige imperialismen kan bli tvunget i kne. Når denne imperialismen er tvunget i kne så kan Kina starte reisen på å virkeliggjøre kommunismens andre fase, den høyere formen for kommunisme.
Kommunismens muligheter handler ikke om tro og håp, men om den praktiske muligheten som ligger i dette samfunnssystemet. Er et felleskapssamfunn slik Karl Marx så det mulig? Selvfølgelig er det mulig! Det er jo helt i tråd med det menneskelige vesen. Hvem i svarte svingene ville godta at en enkeltperson stjal verdien av ens arbeidskraft i et velfungerende felleskap? Ville felleskapet irettesette drittsekken? Ville felleskapet irettesette drittsekkene hvis det var flere som prøvde seg? Ville drittsekkenes praksis være en fare for et godt opplyst felleskap?
Det finnes ingen endelig og ferdig oppskrift på hvordan et kommunistisk (sosialistisk) samfunn skal utvikle seg og fungere. I dag er det et sted mellom 5 – 6 tusen forskjellige språk i verden med ulike kulturer. Det kan derfor tenkes flere hundre ulike måter og former for å praktisere fremtidig kommunisme. Mangfoldet er det naturlige i naturen. Den moderne kommunismen kommer ikke på grunn av noen samfunnslov, den må kjempes frem.
Den alvorligste og tragiske feilen AKP i sin tid gjorde i sitt forhold til Kinas Kommunistiske Parti var å bryte sitt forhold til KKP. AKP mistet dermed muligheten av å kunne følge Kinas utvikling på en mye bedre måte enn vi har i dag.
Kina er i dag den viktigste kraften i det internasjonale arbeide for å skape en bedre verden for dets folk og natur. Denne kraften er klassekamp, antiimperialisme og velferd.
Til slutt: Etter en årelang politisk diskusjon om Kina så er det ennå ingen som har kunnet fast slå at KKP ikke er et kommunistisk parti av marxistisk-leninistisk type. Inntil videre er det derfor riktig å oppfatte at Kina er på veg inn i kommunismens første fase.
Ålesund 9. september 2024
Kjell Jan Hammer
Du finner flere debattartikler om Kina på våre debattsider.
